Tarsal tunnel syndrom

Hva er tarsal tunnel syndrom?

Ankelens innside med bein og leddbånd. Tibialnerven ligger under lig. deltoideum.

Tilstanden skyldes en nerve (bakre tibialisnerven) som kommer i klem i en "tunnel" som befinner seg like nedenfor ankelkulen på innsiden (medialsiden) av foten. Tarsal tunnel-syndromet i ankelen tilsvarer karpal tunnel-syndrom i håndleddet.

Det er en forholdsvis sjelden tilstand. Oftest rammer tilstanden idrettsutøvere, men også personer med langtkommen diabetes kan få plagene på grunn av nerveskade.

Årsak

Årsaken er en direkte skade eller avklemming av tibialisnerven som medfører betennelse (inflammasjon) i nerven. Skaden kan være strekkskader, brudd, forstuving av ankelen og bakfoten, alvorlige leddbåndskader. Det forekommer også indre årsaker i form av romoppfyllende prosesser, benete utvekster, utvidete vener i tarsalkanalen, fibrose, ganglioncyster, lipom.

Det er mulig at plattfothet disponerer for tilstanden.

Symptomer

Tilstanden gir smerte og prikkinger (parestesier) langs innsiden av ankelen og foten. Smertene oppleves som en brennende følelse som stråler fra ankelen og fremover i fotsålen og ut i tærne, noen ganger i hælen. Smertene kan stråle opp i leggen. Plagene er ofte mest irriterende om natten. De kan være verre etter langvarig ståing, gåturer og løping, og de medfører ofte en trang til å ta av seg skoene.

Diagnosen

Funnene ved legeundersøkelsen kan variere. Ved å banke lett på nerven bak ankelkulen kan pasienten kjenne utstrålende smerter og prikkinger fremover i foten. Det kan også være forstyrrelser i følenervene. Noen overpronerer i ankelleddet og halter når de går.

Plattfot angis å være en vanlig årsak til tarsal tunnel syndrom.

Røntgen, eventuelt ultralyd eller MR, kan noen ganger være nyttig i vurderingen av underliggende fotstruktur, brudd, benforandringer, benpåleiringer, eventuelt sammenvoksninger av ben. I noen tilfeller kan måling av nerveledningshastighet brukes til å bekrefte diagnosen dersom behandlingen ikke gir effekt.

Behandling

Målet med behandlingen er å oppnå symptomfrihet. Pasienter uten forutgående skade mot ankelen kan forsøke et betennelsesdempende middel (NSAID), eventuelt tilpasning av skotøy og i noen tilfeller bruk av ortose - en avstivet støtteskinne eller bandasje. Du bør unngå aktiviteter som forverrer plagene.

Det er mulig å sette en sprøyte med kortison + lokalbedøvelse inn i tarsalkanalen, noe som kan redusere smerten og påskynde tilhelingen. Feil injeksjonsteknikk kan imidlertid skade nerven.

Fysioterapi kan ha noe verdi ved å redusere lokal hevelse og derved minske presset mot tunnelen. Tøyninger av musklene på baksiden av leggen (gastroknemius) kan være nyttig dersom det foreligger arrdannelse i muskelen (kontraktur). Innleggssåle, eventuelt ortose, bør vurderes hos pasienter med plattfothet.

Kirurgi kan være påkrevd dersom man ikke kommer til målet med konservativ behandling. Åpen eller endoskopisk frigjøring av nerven gjøres ved å løsne det stramme båndet som ligger over tunnelen. 

Prognose

Prognosen er god for de fleste. Også operativ behandling gir gode resultater.