Brudd i ryggsøylen til eldre

Hva er et kompresjonsbrudd?

Et kompresjonsbrudd i ryggen betyr at en ryggvirvel er trykket sammen, komprimert. Det er en meget vanlig tilstand blant eldre, særlig blant dem med beinskjørhet, osteoporose. Foruten å være en smertefull tilstand, så nedsettes funksjonen i ryggen, du blir avhengig av hjelp, og du bekymres for om tilstanden kan gjenta seg. Det antas at bare en tredjedel av alle brudd i ryggvirvlene blir diagnostisert, fordi ryggsmerter oppfattes som en del av aldringsprosessen, og mange lar være å søke lege for det.

Vi regner at ca. 25 prosent av alle kvinner etter overgangsalderen pådrar seg kompresjonsbrudd i ryggen. Forekomsten øker med alderen, og den er cirka 40 prosent blant kvinner i 80-årsalderen. Også blant menn er kompresjonsbrudd i ryggen hyppige med økende alder. Siden andelen av eldre i samfunnet øker, forventes det at forekomsten av kompresjonsbrudd vil øke i fremtiden.

Årsak

Brudd i ryggsøylen til eldre mennesker skyldes nesten alltid beinskjørhet. Det gjør at ryggvirvlene har lett for å brekke og klemmes sammen. Har du uttalt beinskjørhet, skal det lite til før du pådrar deg et kompresjonsbrudd. Selv om bruddet ofte skyldes en skade, kan denne skaden være helt bagatellmessig, for eksempel å trå ut av et badekar, kraftig nysing, løft av en mindre gjenstand eller at du av en annen grunn har strammet muskulaturen i ryggen litt kraftig. Dersom beinskjørheten er mindre uttalt, kreves det større kraft for at det skal oppstå et brudd.

Symptomer

Et brudd i en skjør ryggvirvel skjer nesten alltid på fremsiden av virvelen, den siden som vender inn mot brystet eller magen. Det betyr at fremre del av virvelen synker sammen, mens bakre del beholder sin normale høyde. Hvis dette skjer i flere ryggvirvler, vil ryggen din få økt krumning. Du får økt kul på ryggen (kyfose). Høyden din blir også redusert, du faller litt sammen. Dette kan føre til at brystkassen siger ned mot hoftekammen og både brysthulen og magen presses litt sammen. Det kan gjøre det tyngre å puste, og magen kan bli stående litt ut.

Redusert høyde gjør også at musklene i ryggen blir "for lange". For å holde ryggen oppe må musklene derfor trekke seg kraftigere sammen enn de måtte før du fikk kompresjonsbrudd. Det at musklene på denne måten må spenne seg mere, kan i seg selv gi ryggsmerter som følge av muskeltretthet. Denne smerten kan fortsette lenge etter at bruddet i ryggen er tilhelet.

Det er sjelden at kompresjonsbrudd kan skade ryggmargen, så faren for nerveskader og lammelser er meget liten.

Risikofaktorer

En lang rekke faktorer øker din risiko for å få kompresjonsbrudd. Mange av disse faktorene kan du ikke gjøre noe med, som at du er eldre, er kvinne, har demens, har økt risiko for å falle, har hatt tidligere beinbrudd eller at søsken eller foreldre har hatt slike brudd. Andre risikofaktorer kan du kanskje gjøre noe med, som at du røyker, har beinskjørhet, nedsatt syn, er fysisk inaktiv.

Diagnostikk

Røntgen av kompresjonsbrudd

Kompresjonsbrudd bør mistenkes ved ethvert tilfelle av akutte lave ryggsmerter hos personer over 50 år. De fleste vil huske hvordan smerten oppstod, men noen kan ikke erindre en utløsende årsak. Typisk for smerter ved kompresjonsbrudd er at sengeleie lindrer smertene, mens det å stå opp og gå forverrer smertene. Dog gjelder et slikt smertemønster også for mange andre årsaker til ryggsmerter.

Legen vil kunne finne at ryggen din er blitt "rundere", og det kan være ømt når legen klemmer mot det stedet et eventuelt brudd er.

Røntgen bekrefter diagnosen. Det er ikke alltid nødvendig med røntgen. Sykehistorien er så opplagt, eventuelt har du hatt slike brudd før, og røntgenfunnet forandrer ikke noe på hvordan kompresjonsbrudd behandles.

Behandling

Kompresjonsbrudd er ufarlige brudd, og de er stabile. Det betyr at det er svært liten sjanse for at bruddet skal kunne skade ryggmargen. Dersom du har mye smerter, kan det være fornuftig å holde sengen noen få dager. Men det er viktig at du kommer deg opp av sengen så raskt som mulig. Sengeleie øker beinskjørheten med risiko for nye brudd, og sengeleie øker også risikoen for blodpropp i bena. En fysioterapeut og/eller en ergoterapeut kan være til hjelp med å "få deg igang igjen". De kan også informere deg om ulike tiltak for å forebygge nye kompresjonsbrudd, se nedenfor.

Smertestillende tabletter av typen paracetamol er det fornuftigste valget for å få kontroll over smertene.

Forebyggende tiltak

Den beste måten å forebygge kompresjonsbrudd på er å være i regelmessig fysisk aktivitet. Det styrker ryggen, og det motvirker beinskjørhet. Du bør også sørge for at du får nok tilskudd av kalsium og vitamin D, eventuelt i form av tabletter. Har du fått påvist beinskjørhet, kan det være aktuelt å behandle det med medisin som motvirker kalktapet i skjelettet (et bisfosfonat). Om du røyker, bør du slutte med det, fordi det forverrer eventuell beinskjørhet.

Ellers er det viktig å fjerne "snublekanter" i leiligheten eller huset ditt. Du bør helst ikke falle, det øker risikoen både for kompresjonsbrudd og brudd andre steder, f.eks. lårhalsbrudd.