Skulder, ulike senebetennelse: Behandling

Treningsøvelser

Din fysioterapeut, manuell terapeut eller lege kan gi veiledning i opptrening som kan føre til bedring av skulderfunksjonen. Du kan også finne videoer nedenfor som demonstrerer hvordan du kan utføre ulike øvelser.

Det finnes et større utvalg av øvelser du kan gjøre. Hva som er "riktig" øvelse for deg, kan være vanskelig å forutsi fordi skulderplagene kan ha oppstått av ulike grunner. Derfor anbefaler vi at du prøver deg frem med de ulike øvelsene for å finne den eller de øvelsene som virker best for deg. Dette gjelder særlig hvis du har opplevd kroniske smerter i andre deler av kroppen tidligere.

Treningen består i øvelser som fremmer god bevegelighet i skulderen og som bidrar til gradvis økende styrke. I starten utføres treningen med ingen eller lette belastninger og mange repetisjoner. Du kan utføre passive tøyninger, men du kan også utføre øvelser der du kombinerer tøyninger av den utstrekte muskulaturen med å spenne/stramme musklene i deler av øvelsen - en kombinasjonsøvelse som betegnes aktive tøyningsøvelser. På sikt kan det også bli aktuelt med styrketrening med vekter.

Ved smertefulle tilstander i muskulaturen vil ofte samvirkende muskler utenfor det området der smerten oppstod, bli spente og stramme og kunne medføre tiltakende og langvarige plager. Derfor anbefales øvelser der også andre tilhørende muskelgrupper inngår i øvelsene - som ved aktive tøyningsøvelser.

På NHI.no finner du videoer som demonstrerer ulike passive og aktive tøyningsøvelser.

Behandlingen bør kombineres med råd om riktige arbeidsstillinger og øvelser for å korrigere nedsatt funksjon og belastningstoleranse.

Her finner du detaljerte instrukser om hvordan du kan trene opp skulderen din ved ulike typer senebetennelse:

• Supraspinatus
• Infraspinatus
• Subscapularis
• Biceps

Egenøvelser

START-øvelser er kunnskapsbaserte, korte, enkle og trygge treningsprogrammer som pasienter kan gjøre selv uten hjelpemidler. Oppstart gjerne i samråd med fastlegen

• Startøvelser skulder

Medikamentell behandling

NSAIDs har betennelsesdempende og smertestillende virkninger. Behandlingen brukes først og fremst mot smerte og over kort tid. 

Innsprøytning av kortison (steroider) rundt senefestet, som virker både betennelsesdempende og smertestillende, kan vurderes ved sterke smerter. Sprøyten kan gis i tillegg til behandling med NSAIDs, som alternativ til NSAIDs, eller når smertene har vart i flere uker eller måneder uten bedring.

Ved bare delvis effekt kan injeksjoner gjentas 1-2 ganger med minst 1 ukes mellomrom.

Virkningen av kortisonsprøyter er omdiskutert. Sannsynligvis har de en smertedempende korttidseffekt, men langtidseffekten er ikke bedre enn annen behandling.

Det er ingen klare retningslinjer om hva som er best behandling ved kalkutfellinger rundt sener (peritendinitis calcarea).

Annen behandling

Såkalt trykkbølgebehandling kan være et supplement til øvelsesbehandling. Det anbefales å forsøke dersom man har kalkutfelling i skulderen, men er ikke anbefalt dersom man ikke har kalkutfelling. Trykkbehandling (akupressur) og/eller tverrfriksjonsmassasje er blant de manuelle metodene som fysioterapeuter også benytter.

Kirurgi kan være aktuelt i kroniske tilfeller (tendinoser) for å bedre plassforholdene under beintaket i skulderleddet.