Innsetting av kunstig skulderledd

Hva er skulderartroplastikk?

Skulderleddet består av en ganske grunn leddflate på yttersiden av skulderbladet (skapula) og leddhodet til overarmsbeinet (humerus). En sterk leddkapsel, leddbånd og sener/muskulatur holder leddet på plass.

Skulderartroplastikk er betegnelsen på en operasjon med innsetting av kunstig skulderledd (protese). Behandlingen anvendes først og fremst til personer med slitasjelidelser og store smerter i skulderen, eller ved andre store skader på skulderens strukturer.

Skulderartroplastikk foretas for å minske smerter og for å bedre skulderbevegeligheten. Typen slitasje eller skulderskaden, helsen til den det gjelder samt sviktende hjelp av andre tiltak kan være årsaker til at man vurderer er prostese.

Inngrepet har vært utført siden ca. 1970. I Norge utføres i overkant av 1200 skulderartroplastikker årlig. Resultatene av operasjonene er blitt stadig bedre de senere årene.

Indikasjoner

Slitasjeskader (artrose) øker med alderen, og en den vanligste årsaken til at man setter inn et konstig skulderledd. Andre ganger er det tidligere skader mot skulderen som over år har utviklet seg til å bli stadig mer problematisk - med smerter og innskrenkede bevegelser - som har behov for hjelp.  En annen viktig indikasjon for skulderproteser er knusningsskader i skulderen der sjansen er liten for å gjenvinne god nok funksjon. Ved skader på skulderen kan også blodforsyningen til leddet skades, og dette vil gi kunne forårsake forandringer som påvirker strukturene på kort eller lang sikt. F.eks. om leddhodet til overarsbeinet har fått dårlig blodforsyning som følge av en skade kan det føre til senere sammenfall av leddhodet (avaskulær nekrose). 

Skulderproteser er blitt stadig bedre, og mer vanlig. Vurderingen om en protese er nødvendig er nå mer basert på behov, og i mindre grad enn før basert på pasientens fysiske form (inngrepet blir stadig mer skånsomt, og erfaringen med inngrepet er større). Inngrepet gjøres nå ved over 30 sykehus i Norge.

Det kan være ekstra behov for proteseinnsetting ved enkelte tilstander, f.eks. hos personer med artrose. 

Ulike protesetyper

Før var det vanligere å erstatte øvre del av overarmsbeinet med en protese og feste den med sement til gjenværende del av overarmsbeinet. Denne delen vil da kun ha et kunstig leddhode. Leddflaten på skulderbladet gjør man ingenting med. Det finnes forskjellige varianter av denne protesetypen. En slik "halv protese" kalles hemiprotese, men det er et inngrep som nå kun gjøres unntaksvis.  Helproteser, hvor både leddhodet og leddskålen byttes ut, gir fordeler som at sjansen for nye inngrep (reoperasjon) er mindre, gir mindre smerter og bedre funksjon. 

Etter operasjonen

Man må regne med å være én eller noen få dager på sykehuset etter inngrepet. De første ukene brukes et fatle som avlastning, smertelindring og beskyttelse. Det er viktig med en kombinasjon av både bevegelse og beskyttelse av skulderen. Derfor vil personalet ved avdelingen lære deg bruk av fatle, når, hvordan og hvor lenge.

For best mulig opptrening etter inngrepet er det viktig å følge anbefalingene for akkurat deg. Det kan være forhold med din skulder som må tas høyde for i opptreningen. Forøvrig skal du snarest begynne opptrening med aktive og passive bevegelsesøvelser og styrketrening av skulderen. Smertelindrende behandling er som regel nødvendig, bl. a. for å kunne utføre anbefalte øvelser. Smertene vil avta, og det samme gjelder behovet for smertestillende. Særlig etter øvelser/aktivitet vil mange ha hjelp i en kjølende ispose som smertelindring.

I forbindelse med en operasjon og mye inaktivitet vil risikoen for blodpropp øke. Derfor er det viktig å raskt komme i aktivitet,  og det kan være et behov for blodfortynnende behandling etter ett inngrep.

Hvor gode er operasjonsresultatene?

Over 90% av alle skulderproteser satt inn i Norge fungerer fortsatt tilfredsstillende etter 10 år. De fleste som har fått satt inn skulderproteser er godt fornøyd med sine erstatninger og får klart bedre livskvalitet. Enkelte vil oppleve svikt/løsning eller skader på sin skulderprotese, og årlig gjøres det færre enn 100 inngrep i Norge for å erstatte eller korrigere tildligere innsatte skulderproteser. 

Ikke alle opplever å bli helt smertefri. Noen vil ha vedvarende smerter også etter inngrepet, men som regel av mildere karakter sammenliknet med før inngrepet. Funksjonen vil bli klart bedre for de fleste, og mange gjenvinner daglige aktiviteter de ikke var i stand til før inngrepet. 

Det tar ofte 6-12 måneder før man virkelig kan vurdere effekten av denne type inngrep.