Innsetting av kunstig skulderledd

Hva er skulderartroplastikk?

Skulderleddet består av en ganske grunn leddflate på yttersiden av skulderbladet (skapula) og leddhodet til overarmsbeinet (humerus). En sterk leddkapsel, leddbånd og sener/muskulatur holder leddet på plass.

Skulderartroplastikk er betegnelsen på en operasjon med innsetting av kunstig skulderledd (protese). Behandlingen kan anvendes hos pasienter med visse typer slitasjelidelser i skulderen og til pasienter med brudd i skulderen der overarmsbeinet er delt i flere biter som er vanskelige å få festet sammen.

Skulderartroplastikk foretas først og fremst for å minske pasientens smerter og i mindre grad for å bedre skulderbevegeligheten, men resultatet avhenger i vesentlig grad av pasientens alder, den generelle helsetilstanden og årsaken til innsettingen av protesen.

Inngrepet har vært utført siden ca. 1970. I Norge utføres vel 700 skulderartroplastikker årlig. Resultatene av operasjonene er blitt klart bedre de senere årene.

Indikasjoner

Den viktigste indikasjonen for skulderartroplastikk er ved akutte brudd i skulderen der overarmsbeinet er splintret opp i flere deler - særlig hos eldre personer med skjør knokkel. Vanlig sammenskruing av beindelene (osteosyntese) er ofte vanskelig hos disse pasientene. Risikoen for tilheling i ugunstig stilling eller manglende tilheling av bruddet er stor. Ofte vil også blodforsyningen til leddhodet være skadet med risiko for senere sammenfall av leddhodet (avaskulær nekrose). Hos eldre pasienter med denne typen brudd anbefaler ekspertene innsetting av protese i overarmsbeinet mens de lar leddflaten på skulderbladet være urørt. Forutsetningen for inngrepet er at pasientens øvrige helsetilstand tillater det, og at pasienten kan delta i aktiv opptrening av skulderbevegelighet og styrke etter operasjonen.

I noen tilfeller vurderes protese hvis et brudd har tilhelet skjevt, eventuelt at det er oppstått sammenfall av leddhodet (caputnekrose), eller det er tilkommet betydelige slitasjeforandringer (artrose). Inngrep på denne indikasjonen kan være meget krevende og resultatet er ofte utilfredsstillende. Slike erfaringer taler derfor for å operere inn protese i akuttfasen av bruddet.

Leddgiktpasienter kan også ha nytte av skulderartroplastikk. 

Slitasjegikt er sjelden i skuldrene, men også dette er en aktuell indikasjon for innsetting av protese.

Ulike protesetyper

Det vanligste er å erstatte øvre del av overarmsbeinet med en protese og feste den med sement til gjenværende del av overarmsbeinet. Denne delen vil da ha et kunstig leddhode. Leddflaten på skulderbladet gjør man ingenting med. Det finnes forskjellige varianter av denne protesetypen. En slik operasjon utføres nesten alltid når bakgrunnen for innsetting av protese er et vanskelig brudd i overarmen.

Det er også mulig å sette inn en totalprotese der både leddhode-delen og leddflate-delen erstattes av kunstig materiale. Et problem med denne typen proteser er at skulderbladet er såpass tynt at det kan by på problemer å få festet den kunstige leddskålen.

Etter operasjonen

Etter operasjonen må du ha armen i fatle noen uker. Dersom operasjonen også innebærer at man har måttet flytte på muskelfester, må du være forsiktig med å utføre belastende, aktive skulderbevegelser i 3-4 uker. Forøvrig skal du snarest begynne opptrening med aktive og passive bevegelsesøvelser og styrketrening av skulderen.

Hvor gode er operasjonsresultatene?

Mange studier viser at resultatet av skulderartroplastikk er best hos yngre pasienter med god knokkelkvalitet, som akutt eller subakutt (i løpet av 2-3 uker) får innsatt en protese på grunn av overarmsbrudd. Hos disse pasientene kan man forvente en høy grad av smertefrihet og en rimelig god bevegelighet i skulderen der den kan heves over 90 grader.

Operasjon på gamle brudd, det vil si der det har gått mer enn 1-2 måneder siden bruddet, gir ofte et dårlig resultat. Derfor er man i dag ivrigere på å sette inn protese når bruddet er "ferskt".

Operasjon av pasienter med slitasjeforandringer viser i de fleste tilfeller tilfredsstillende resultater. Nærmere 95 prosent oppnår god eller utmerket smertekontroll, bedret skulderfunksjon, og det er høy grad av pasienttilfredshet.

Også leddgiktpasienter som opereres, kan forvente et tilfredsstillende resultat. I en studie fant man god smertekontroll syv år etter operasjonen hos 90 prosent av pasientene, og de hadde bra bevegelighet i skulderleddet.

Et felt som fortsatt er i utvikling

Selv om resultatet av operasjonen ofte er godt, er det ikke alltid lett å vite hva som er den beste løsningen eller protesetypen. Fortsatt er det en del eksperimentering for å finne frem til bedre metoder slik at enda flere kan bli hjulpet med operasjon.