Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

MR av kneleddet

Undersøkelser

Muskel/skjelett

NHI.no

Kneleddet er leddet mellom lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia). Det er et hengselledd som først og fremst kan beveges fremover (ekstensjon) og bakover (fleksjon). Når kneleddet er bøyd, kan det også roteres til en viss grad innover og utover. Inne i kneleddet er leddflatene dekket med brusk. To mindre bruskskiver, meniskene, ligger mellom de to beinene (se figur). Midt inne i leddet er det to sterke leddbånd som fester de to beinene til hverandre. Siden disse leddbåndene krysser hverandre, betegnes de korsbåndene (fremre og bakre). Leddhulen er beskyttet av leddkapselen som dessuten bidrar til å holde de to beina sammen. Leddkapselen består blant annet av sterke leddbånd, som sammen med korsbåndene gir leddet støtte og stabilitet.

Kneleddet

Magnetisk resonans bildefremstilling forkortes MR. MR-maskinen består av en kraftig magnet (flere magnetiske spoler), en radiosender, en radiomottaker (antenne) og en datamaskin. Disse komponentene virker sammen på en slik måte at det fremstiller bilder av det indre av kroppen din. Maskinen er åpen i begge ender og er godt opplyst. Når undersøkelsen gjøres, ligger du inne i maskinen og befinner deg i et sterkt magnetfelt. Maskinen sender samtidig ut radiobølger mot det området som skal undersøkes. Avhengig av hvilket vev i kroppen disse radiobølgene treffer, vil ulike mengder av radiobølgene tas opp, absorberes. I det kraftige magnetfeltet registreres dette av antennen/ radiomottakeren i maskinen. Signalene som på denne måten fanges opp, sendes til datamaskinen som fremstiller bilder.

Datateknologi gjør det mulig å fremstille bilder i mange plan så vel som i tredimensjonale bilder. Det finnes mange varianter og spesialteknikker som kan brukes til å påvirke MR signalene til å fremheve bestemte typer vev. Rutinene for bildeopptak varierer fra senter til senter. 

I motsetning til CT og røntgen brukes ikke ioniserende stråling. Det er ikke påvist skadelige effekter på mennesket av magnetfeltet og radiobølgene som anvendes ved MR.

Hva er MR?

Forskning viser at det er et overforbruk av MR-undersøkelser av knet, særlig blant eldre. Sliktasjeforandringer påvises hos de fleste eldre, forandringer som ikke tilsier noen form for behandling. Siden undersøkelsen er ganske ressurskrevende, advares det mot den hyppige bruken av denne undersøkelsen, blant annet fra Riksrevisjonen i Norge.

Skader

Andre kneproblemer

Vanligvis er det ikke påkrevet med kosttiltak eller andre forberedelser. Pasienter med pacemaker, cochlea-implantat (apparat i mellomøret) og metallklips som er festet på blodårer i hjernen etter operasjon for subaraknoidalblødning, kan ikke få utført MR. Det samme kan gjelde for pasienter med implanterte medikamentpumper og nervestimulatorer. Skulle du f.eks. ha en metallsplint i øyet, må du si fra. Har du andre metallimplantater, bør du spørre legen eller sykepleieren om det har noen betydning.

Høreapparat, tannproteser, smykker, piercing, hårpinner, parykk, etc. må fjernes før undersøkelsen. Visse typer kosmetika (mascara) inneholder metallbiter og kan gi ubehag - du bør ikke bruke make-up før undersøkelsen.

Pasientforberedelser

De fleste MR-maskiner er tunnellformet med åpning i begge ender. Moderne magneter er kortere og videre enn eldre versjoner. Som en følge av dette er klaustrofobi blitt et mindre problem ved MR-undersøkelser. Under undersøkelsen lager maskinen høye bankelyder. Ørepropper og/eller hodetelefoner der du hører musikk, brukes rutinemessig for å dempe støyen. Dersom det bare er et mindre område som ønskes avbildet, legges en antenne som fanger opp radiobølgesignalene direkte på huden over den delen som skal undersøkes. 

Selv om moderne MR-maskiner er åpnere og sjeldnere gir klaustrofobi enn eldre versjoner, er det enkelte pasienter som opplever undersøkelsen ubehagelig. For å dempe klaustrofobifølelsen kan det hos noen pasienter være nødvendig å gi beroligende medisin. Toveiskommunikasjon med undersøkerne opprettes - du kan altså snakke med dem selv om de sitter i et kontrollrom ved siden av undersøkelsesrommet. Prøv og slappe av som best du kan. Undersøkelsen er smertefri.

Du ligger på en spesialkonstruert motorisert benk. Når du ligger komfortabelt, beveger benken seg inn i maskinen. Det er svært viktig at du ligger i ro under undersøkelsen, slik at bildene blir skarpe. I noen tilfeller gis kontrast for å forbedre bildene. Undersøkelsestiden varierer, men tar vanligvis 20-45 minutter.

Undersøkelsen

MR av kneledd

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30104922[uid]

Sherman SL, Gulbrandsen TR, Lewis HA, et al. Overuse of Magnetic Resonance Imaging in the Diagnosis and Treatment of Moderate to Severe Osteoarthritis. Iowa Orthop J. 2018;38:33-37. pmid:30104922 

Frihagen F, Kvakestad R, Melhuus K, Engebretsen L. Bruk av MR-undersøkelse ved kneskader. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 944-5. 

Englund M, Guermazi A, Gale D et al. Incidental meniscal findings on knee MRI in middle-aged and elderly persons. N Engl J Med 2008; 359: 1108-15. 

Informasjon

Artikler

Templates