Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Hva er MR?

Magnetisk resonans bildefremstilling forkortes MR. MR-maskinen består av en kraftig magnet (flere magnetiske spoler), en radiosender, en radiomottaker (antenne) og en datamaskin. Disse komponentene virker sammen på en slik måte at det fremstiller bilder av det indre av kroppen din. Maskinen er åpen i begge ender og er godt opplyst. Når undersøkelsen gjøres, ligger du inne i maskinen og befinner deg i et sterkt magnetfelt. Maskinen sender samtidig ut radiobølger mot det området som skal undersøkes. Avhengig av hvilket vev i kroppen disse radiobølgene treffer, vil ulike mengder av radiobølgene tas opp, absorberes. I det kraftige magnetfeltet registreres dette av antennen/ radiomottakeren i maskinen. Signalene som på denne måten fanges opp, sendes til datamaskinen som fremstiller bilder.

Annonse

Datateknologi gjør det mulig å fremstille bilder i mange plan så vel som i tredimensjonale bilder. Det finnes mange varianter og spesialteknikker som kan brukes til å påvirke MR signalene til å fremheve bestemte typer vev. Rutinene for bildeopptak varierer fra senter til senter. 

I motsetning til CT og røntgen brukes ikke ioniserende stråling. Det er ikke påvist skadelige effekter på mennesket av magnetfeltet og radiobølgene som anvendes ved MR.

Se animasjon av MR

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet MR av kneledd . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Sherman SL, Gulbrandsen TR, Lewis HA, et al. Overuse of Magnetic Resonance Imaging in the Diagnosis and Treatment of Moderate to Severe Osteoarthritis. Iowa Orthop J. 2018;38:33-37. pmid:30104922 PubMed
  2. Frihagen F, Kvakestad R, Melhuus K, Engebretsen L. Bruk av MR-undersøkelse ved kneskader. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 944-5. PubMed
  3. Englund M, Guermazi A, Gale D et al. Incidental meniscal findings on knee MRI in middle-aged and elderly persons. N Engl J Med 2008; 359: 1108-15. New England Journal of Medicine
Annonse
Annonse