Temporalisbiopsi - prøve av tinningarterien

Hva er prøve av tinningarterien?

I tinningen på hver side finnes en pulsåre, arteria temporalis. Denne arterien kan noen ganger bli betent (betegnes vaskulitt), noe som kan skje ved sykdommen kjempecellearteritt (tidligere kalt temporalisarteritt). Sykdommen kan ramme mange av kroppens blodårer, men det vanligste er at den angriper tinningarterien (arteria temporalis). Sykdommen er karakterisert ved blant annet hodepine, synsforstyrrelser og tyggesmerter. Kjempecellearteritt er en tilstand som kan gi varige synsskader, tilstanden krever derfor rask undersøkelse og tidlig behandling.

Forandringene i tinningarteriene er ofte spredt utover med normale avsnitt i mellom. Det er derfor nødvendig at biopsien omfatter et lengre stykke av arterien (1-2 cm) for å øke sjansen for å treffe et område som er betent. Ved å ta ut en bit av tinningarterien (en biopsi) og se på den i mikroskop, kan laboratorielegen eventuelt påvise karakteristiske forandringer i åreveggen. Diagnosen anses da som bekreftet.

Indikasjon

Ved mistanke om kjempecellearteritt er det i dag ultralyd som er førstevalget. Ultralyd må utføres av lege med tilstrekkelig erfaring innen ultralyd av blodårer og med utstyr av høy kvalitet. Temporalisbiopsi kan gjøres dersom ultralyd ikke er tilgjengelig eller ikke er konklusiv.

Inngrepet

Inngrepet foregår i lokalbedøvelse, og du behøver ingen innleggelse i sykehus. Varigheten av inngrepet anslås til 20–60 minutter.

Kirurgen velger den arterien som virker mest betent. Dersom det ikke foreligger synlige betennelsesforandringer, velges den arterien som er lettest å kjenne, eventuelt å se. Noen ganger brukes ultralyd av tinningarterien for å finne det best egnede stedet å ta prøven. Biopsi av begge arteriene bidrar ikke vesentlig til den diagnostiske nøyaktigheten, og anbefales derfor ikke rutinemessig.

Det valgte biopsistedet barberes for hår - litt tinninghår må fjernes - og arterien markeres med en vertikal tusjstrek. Lokalbedøvelse settes. Kirurgen lager et kutt på ca. 2 cm, fripreparerer arterien og setter klemme på nedre og øvre del av den biten som skal fjernes. Etter at 1-2 cm av arterien er fjernet, bindes over begge de frie endene av arterien slik at den ikke blør når klemmene fjernes. Såret lukkes.

Den avskårne arteriebiten plasseres i en liten transportbeholder med formalin og sendes til mikroskopisk undersøkelse.

Etterkontroll

Det er vanlig å gi en kontrolltime til en uke senere. Da vil som regel svaret på mikroskopien foreligge. Det hender at prøven var utilfredsstillende, slik at ny prøve må tas.

Komplikasjoner

Komplikasjoner er sjeldne, og om de inntrer, er de stort sett ufarlige. Blødning kan forekomme, men i de fleste tilfeller holder det med å klemme mot såret. Ved større blodansamling og mistanke om pågående blødning er det nødvendig å åpne såret, tømme ut blodansamlingen og binde over arterien på nytt.