Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Behandling av akutt nyreskade

Behandlingen avhenger av årsaken og foregår i sykehus. Sentralt i behandlingen står væskebehandling. I noen tilfeller er det nødvendig med kunstig rensing av blodet, dialyse.

Nyrer og urinveier
I de tilfeller der det tar tid før nyrefunksjonen normaliserer seg, kan det bli nødvendig å bruke en kunstig nyre for å rense blodet ditt for overskuddsvann og opphopning av avfallsstoffer.

Sist oppdatert:

20. feb. 2023

Behandling av akutt nyreskade avhenger delvis av årsaken og delvis av omfanget av skaden. Du vil som regel bli innlagt på en sykehusavdeling som har ekspertise på nyre- eller urinveissykdommer. Ved mindre alvorlige sykdomsbilder vil du bli henvist til spesialist i slike sykdommer.

Annonse

Et plutselig tap av nyrefunksjon omtales som akutt nyreskade. Det er en tilstand som i de fleste tilfeller er reversibel, det vil si du kan bli helt frisk igjen. Nyresvikt derimot er en tilstand som utvikler seg over lengre tid og er en endetilstand der nyren ikke gjennvinner sin funksjon.

Spesialistens første oppgave er å fastslå hva som er den nøyaktige årsaken til nyreskaden, siden det vil bestemme behandlingen. Dernest må omfanget av opphopning av avfallsstoffer og vann i kroppen din klargjøres, fordi det påvirker beslutninger om hvilke medisiner du skal ha og om det er behov for dialyse, det vil si rensing av blodet ditt gjennom en dialysemaskin.

Medisinsk behandling

Behandlingen er rettet mot å fjerne årsaken til den akutte nyresskaden. Medikamenter og andre stoffer som du inntar, vil bli kritisk vurdert. Enhver ting som kan skade nyrene, vil bli fjernet eller dosen av en skadelig medisin redusert. Andre aktuelle behandlinger er følgende:

  • Riktig væsketilførsel. I den akutte fasen blir væske som regel gitt direkte i blodet, såkalt intravenøs væskebehandling. Ved behov tilsettes væsken elektrolytter som du måtte ha for lite av (eks. natrium, kalium, kalsium). Det er alltid en balansegang mellom å ikke gi for mye eller for lite væske.
  • Begrenset væskeinntak. Ved de tilfeller av nyreskade der overskuddsvannet i kroppen ikke fjernes tilstrekkelig, vil du få beskjed om å drikke mindre enn du ellers ville gjort.
  • Øke blodstrømmen til nyrene. Dette skjer ved hjelp av medikamenter som bedrer hjertefunksjonen eller øker blodtrykket.
  • Korrigering av kjemiske forstyrrelser. Avvik fra den normale sammensetningen av kjemiske stoffer i blodet og kroppen kan skape problemer for andre organer. Derfor kan det bli nødvendig å gi tilførsel av stoffer som retter opp denne ubalansen.

Dialyse

I de tilfeller der det tar tid før nyrefunksjonen normaliserer seg, kan det bli nødvendig å bruke en kunstig nyre for å rense blodet ditt for overskuddsvann og opphopning av avfallsstoffer. Dette kalles dialyse, en prosess der blodet renses for avfallsstoffer og ekstra vann. Dialyse i forbindelse med akutt nyreskade gjennomføres på sykehuset.


nyredialyse

Dialyse utføres ved at tynne slanger kobles til blodårene dine via nåler som stikkes gjennom huden (hemodialyse), eller - stadig sjeldnere - i noen tilfeller via nåler inn til bukhulen, det vil si via den væsken som omgir organene i bukhulen (peritonealdialyse).

Ved hemodialyse er du forbundet med maskinen via en slange som går fra en pulsåre (arterie) inn i maskinen og tilbake til kroppen din til en vene. Blodet ditt sirkulerer gjennom den kunstige nyren som fjerner giftstoffer og avfallsstoffer. Blodet sendes så tilbake til kroppen din. De fleste trenger dialyse 3 ganger per uke.

Annonse

Ved peritonealdialyse kommer avfallsstoffer og overskuddsvann fra blodstrømmen ut i bukhulen i det som kalles peritonealvæsken. Innholdet i peritonealvæsken vil være i likevekt med mengden av elektrolytter og avfallsstoffer i blodet. Via en slange som blir stukket inn i bukhulen din, lar man det renne inn flere liter dialysevæske i bukhulen din. Etter en tid tømmer man ut denne væsken som da inneholder avfallsstoffer og væskeoverskudd.

Pasient i peritonealdialyse.

De fleste med akutt nyreskade blir bedre ganske snart etter at årsaken til nyreskaden er korrigert eller behandlet, og de trenger ikke dialyse. Normal nyrefunksjon blir vanligvis gjenopprettet, men i noen tilfeller kan skaden bestå og nyrefunksjonen kan være svekket over lengre tid. Slike pasienter behøver kanskje ikke dialyse, men de trenger medisiner for å hjelpe til i perioden med sviktende nyrefunksjon.

Oppfølging

Oppfølging og kontroller kan være nødvendige avhengig av den underliggende årsaken til nyreskaden og alvorlighetsgraden av sykdommen. Legen vil følge med på den underliggende årsaken og ta nødvendige laboratorieprøver for å være sikker på at nyreskaden går tilbake. Forebyggende tiltak kan være påkrevd i noen tilfeller for å hindre at tilstanden oppstår igjen.

Forebyggende tiltak

Det kan være at du får beskjed om å påse at du drikker nok væske slik at nyrene dine fungerer slik de skal. Du kan også få beskjed om å unngå visse stoffer som kan forgifte eller skade nyrevevet.

Er du i risiko for å utvikle kronisk nyresvikt, kan du trenge hyppigere kontroller av nyrefunksjonen og andre problemer som opptrer ved nedsatt nyrefunksjon. Vansker med å late urinen eller blod i urinen bør gjøre at du snarlig søker lege.

Prognose

Tilfriskning etter en episode med akutt nyreskade avhenger av årsaken til sykdommen. Hvis årsaken ikke innebærer en skade mot selve nyrevevet, vil du sannsynligvis bli helt frisk igjen. Delvis gjenopprettelse av nyrefunksjonen kan forekomme i de tilfeller der skaden ikke går helt tilbake.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Nyreskade, akutt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Mercado MG, Smith DK, Guard EL. Acute kidney injury: diagnosis and management. Am Fam Physician. 2019 Dec 1;100(11):687-694. . www.aafp.org
  2. Levey AS, James MT. Acute Kidney Injury. Ann Intern Med. 2017;167(9):ITC66-ITC80. PMID: 29114754 PubMed
  3. Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) Acute Kidney Injury Work Group. KDIGO clinical practice guideline for acute kidney injury. Kidney Int Suppl. 2012;2(suppl 1):1–138. kdigo.org
  4. Lewington A. Acute kidney injury. BMJ Best Practice. Last reviewed: 20 Jan 2023. bestpractice.bmj.com
  5. UK Renal Association. Clinical practice guidelines: acute kidney injury. March 2011. (Accessed 11 May 2017). www.renal.org
  6. Bellomo R, Kellum JA, Ronco C, et al. Acute kidney injury in sepsis. Intensive Care Med. 2017;43(6):816–828. PMID: 28364303 PubMed
  7. Selby NM, Kolhe NV, McIntyre CW, et al. Defining the cause of death in hospitalised patients with acute kidney injury. PLoS One. 2012 Nov 2;7(11):e48580. PubMed
  8. Subramaniam RM, Suarez-Cuervo C, Wilson RF, et al. Effectiveness of Prevention Strategies for Contrast-Induced Nephropathy: A Systematic Review and Meta-analysis. Ann Intern Med. 2016;164(6):406-416. PubMed
  9. Lapi F, Azoulay L, Yin H, Nessim SJ, Suissa S. Concurrent use of diuretics, angiotensin converting enzyme inhibitors, and angiotensin receptor blockers with non-steroidal anti-inflammatory drugs and risk of acute kidney injury: nested case-control study. BMJ Jan 8 2013; 346: e8525.
  10. Hertzberg D, Rydén L, Sartipy U, Holzmann M. Viktigt utreda orsaken till akut njurskada - Behandlingen ska sikta på att begränsa skadan och förhindra progress Important to investigate the cause of acute kidney injury. Treatment should aim to limit the damage and prevent progression. Lakartidningen. 2016;113:DWDH. Published 2016 May 3. PMID: 27138121 PubMed
  11. Pickering JW, Frampton CM, Walker RJ, et al. Four hour creatinine clearance is better than plasma creatinine for monitoring renal function in critically ill patients. Crit Care. 2012;16(3):R107. PubMed
  12. Podoll A, Walther C, Finkel K. Clinical utility of gray scale renal ultrasound in acute kidney injury. BMC Nephrol. 2013;14:188. PubMed
  13. Perazella MA. The urine sediment as a biomarker of kidney disease. Am J Kidney Dis. 2015;66(5):748–755. PMID: 25943719. PubMed
  14. Moore PK, Hsu RK, Liu KD. Management of acute kidney injury: core curriculum 2018. Am J Kidney Dis. 2018;72(1):136–148. PMID: 29478864. PubMed
  15. Moore PK, Hsu RK, Liu KD. Management of acute kidney injury: core curriculum 2018. Am J Kidney Dis. 2018;72(1):136-148. PubMed
  16. Bouchard J, Soroko SB, Chertow GM, et al. Fluid accumulation, survival and recovery of kidney function in critically ill patients with acute kidney injury. Kidney Int. 2009;76(4):422–427. PMID: 19436332. PubMed
  17. Prowle JR, Kirwan CJ, Bellomo R. Fluid management for the prevention and attenuation of acute kidney injury. Nat Rev Nephrol. 2014;10(1):37–47. PMID: 24217464. PubMed
  18. Nainggolan L. Two Antihypertensives Plus NSAID Ups Risk of Acute Kidney Injury. Two Antihypertensives Plus NSAID Ups Risk of Acute Kidney Injury. Heartwire. Jan 9 2013; Accessed Jan 14, 2013.
  19. Chawla LS, Eggers PW, Star RA, et al. Acute kidney injury and chronic kidney disease as interconnected syndromes. N Engl J Med. 2014;371(1):58–66. PMID: 24988558. PubMed
  20. Odutayo A, Wong CX, Farkouh M, et al. AKI and long-term risk for cardiovascular events and mortality. J Am Soc Nephrol. 2017;28(1):377–387. PMID: 27297949. PubMed
  21. Vanmassenhove J, Vanholder R, Lameire N. Points of concern in post acute kidney injury management. Nephron. 2018;138(2):92–103. PMID: 29131132. PubMed
Annonse
Annonse