Akutt nyreskade - oversikt

Nyrene

Nyrene er et par bønneformede organer som ligger på hver side av ryggsøylen bak i bukhulen på høyde med midjen. Hver nyre inneholder ca. en million filtreringsenheter kalt nefroner. Et nefron består av en glomerulus og en tubulus. En glomerulus er en sammensatt struktur som består av mange bittesmå blodkar. Fra glomerulus går et slyngeformet rørsystem (tubuli). Nefronene filterer blodet ditt og holder blodet fritt for avfallsstoffer og giftstoffer.

Glomerulus. Første trinn i filtrasjonen av blodet i nyrene er at blodet passerer inn i glomeruli ved en mikroskopisk lekkasje av blod fra ørsmå blodårer (kapillærer). Blodet filtreres slik at avfallsstoffer og vann skilles ut, mens de røde blodcellene, proteiner og større molekyler blir igjen i kapillærene. Foruten avfallsstoffene blir også noen nyttige stoffer filtrert ut. Filtratet samles opp i en sekk som kalles Bowmans kapsel og dreneres så over i tubulus.

Tubulus. Passeringen av filtratet gjennom tubulus er neste fase i filtrasjonsprosessen. Tubuli er kledd med avanserte celler som sørger for at nyttige stoffer og det meste av vannet blir sugd tilbake til blodet, slik at urinmengden som dannes i løpet av døgnet ikke blir høyere enn 1-2,5 liter. Også i tubuli skjer det en aktiv filtrering av visse avfallsstoffer fra blodet og ut i tubuli.

Øvre og nedre urinveier. Når urinen forlater nyrene, passerer den gjennom en urinleder (ureter) som utgår fra nyrebekkenet til hvert nyre, ned til urinblæren og senere ut gjennom urinrøret (uretra) i forbindelse med vannlatingen.

Nyrefunksjon

Hovedfunksjonen til nyrene er å filtrere blodet ditt og fjerne avfallsstoffer, giftstoffer og overskuddsvann fra blodet. Nyrene skiller ut disse stoffene sammen med vann og danner urin. De skiller også ut overskuddsvæske, men sørger for å ta vare på viktige stoffer som må være i blodet, mens avfallsstoffene passerer fritt ned i urinblæren som urin.

Nyrene renser normalt omlag 150 liter blod og produserer inntil 2 liter urin hver dag. Nyrene er forutsetningen for at du kan spise ulike typer mat, innta medikamenter, vitaminer, tilleggsstoffer, samt drikke store væskemengder, uten å bekymre deg for at biprodukter eller avfallsstoffer bygger seg opp i skadelige mengder i kroppen. Nyrene spiller også en viktig rolle i reguleringen av ulike mineraler som kalsium, natrium og kalium i blodet.

På denne måten regulerer nyrene mengden av ulike stoffer i blodet ditt og mengden væske i kroppen din. Nyrene bidrar også til reguleringen av blodtrykket og produksjonen av røde blodceller.

Akutt nyreskade

Akutt nyreskade inntrer når nyrene delvis eller helt mister evnen til å filtrere vann og avfallsstoffer fra blodet. Opphopingen av giftstoffer som normalt ville blitt fjernet fra kroppen av nyrene, kan forårsake alvorlige helseproblemer.

Tidligere ble denne tilstanden kalt akutt nyresvikt, med idag foretrekkes betegnelsen akutt nyreskade (acute kidney injury) selv om sykdomsbildet også innebærer en periode med akutt nyresvikt.

Akutt nyreskade inntrer raskt i løpet av timer til få dager. Cirka 1 prosent av pasientene som innlegges i sykehus, har akutt nyreskade. Ytterligere 2-5 prosent av de som er innlagt sykehus av andre alvorlige årsaker, utvikler akutt nyreskade under sykehusoppholdet. Risikoen for å få akutt nyreskade er særlig høy blant dem som er kritisk syke av andre årsaker.

Kronisk nyresvikt oppstår når en sykdom langsomt ødelegger nyrene dine. Ødeleggelsen kan foregå over mange år, ofte uten symptomer fram til sluttfasen av nyresvikten. Ja, faktisk så skjer utviklingen så gradvis at symptomer ikke opptrer før nyrefunksjonen er bare en tiendedel av det normale. I noen tilfeller fører en akutt nyreskade til kronisk nyresykdom.

Årsaker til akutt nyreskade

Akutt nyrskade er vanligvis del av en tilstand der mange organer i kroppen svikter, og nyrene er ofte det første organet som svikter. Alvorlige tilfeller av akutt nyreskade skyldes i færre enn 5 prosent av tilfellene en isolert medisinsk tilstand. Det skilles mellom årsaker som befinner seg utenfor nyrer og urinveier (prerenal), i nyrene (renal) eller i urinveiene (postrenal).

Prerenale årsaker utgjør 40-80 prosent av tilfellene, og den vanligste årsaken er sjokk, dvs. uvanlig stort blod- eller væsketap. Renale årsaker utgjør 10-50 prosent, og 85 prosent av disse tilfellene skyldes en ødeleggelse av samlerørsystemene i glomeruli, såkalt akutt tubulær nekrose - en tilstand som oppstår som følge av nedsatt blodgjennomstrømming i nyrene eller giftstoffer som skader nyrene. Postrenale årsaker utgjør 10 prosent, og den viktigste årsaken er trange urinveier, for eksempel ved forstørret prostatakjertel.

Diagnosen

Diagnosen stilles først og fremst på grunnlag av målinger av nyrefunksjonen. Kreatinin er et stoff som kan måles i blodet, og er en god markør på nyrefunksjonen. Ved nedsatt nyrefunksjon stiger kreatinin. Målinger av andre blodstoffer er med og stadfester at nyrene ikke klarer å gjøre jobben sin, f.eks. elektrolytter (natrium, kalium, klor) eller syrebase-verdier. Ultralyd klargjør om årsaken er postrenal. Ved renal årsak kan det bli aktuelt å stikke en tynn nål inn i nyren for å hente ut litt nyrevev (nyrebiopsi) som kan granskes i mikroskop.

Behandling

Formålet med behandlingen er å begrense nyreskaden og tilhørende komplikasjoner. Behandlingen rettes mot underliggende faktorer, men i de fleste tilfeller er behandlingen hovedsakelig symptomatisk - dvs. ikke rettet mot årsaken, men mot symptomene. Uansett årsak er det avgjørende å kontrollere elektrolytter, væskebalansen og syre-baseforstyrrelser nøye. Det kan være behov for midlertidig eller varig dialyse, det vil si kunstig rensing av blodet, eventuelt kan det i noen tilfeller bli nødvendig å transplantere en nyre.

Prognose

Akutt nyreskade er en alvorlig tilstand. De aller fleste som får akutt nyresskade, er alvorlig syke på forhånd. Tilhører man denne gruppen er det en betydelig fare for død, men de fleste overlever. Om man ikke har en alvorlig underliggende sykdom overlever 85%, og flertallet blir helt friske igjen.