Hydronefrose

Hva er hydronefrose?

Nyrene består av selve nyrevevet der filtreringen av blodet skjer, og av samlesystemet som fører urinen ut av nyren og ut til nyrebekkenet og videre gjennom urinlederne og ned til urinblæren.

Ved hydronefrose foreligger en utvidelse av samlesystemet. Denne utvidelsen skyldes i de fleste tilfeller et hinder i urinveien nedenfor nyrebekkenet. Konsekvensen blir at urin hoper seg opp ovenfor hindringen, noe som øker trykket i den øvre delen av urinveien, også i nyrebekkenet. Vedvarer trykket lenge nok, vil nyrevevet kunne presses sammen og nyrefunksjonen vil kunne svekkes.

Hydronefrose er ingen sjelden tilstand. Den forekommer i alle aldersgrupper. Hos foster, nyfødte og spedbarn oppstår hydronefrose ofte som følge av medfødte forandringer. Enkelte gravide kvinner kan utvikle forbigående hydronefrose fordi fosteret kan trykke mot urinlederen, men hos bortimot samtlige går disse forandringene tilbake etter fødselen. Blant eldre er hydronefrose vanlig i forbindelse med steinsykdom. I denne aldersgruppen forekommer hydronefrose noe hyppigere hos menn på grunn av prostatasykdommer.

Årsaker

Hydronefrose skyldes en avløpshindring i urinveiene. En slik hindring kan for eksempel være en forstørret prostatakjertel eller en forsnevring i den ene eller begge urinlederne. Dette vil føre til økt trykk i de øvre urinveiene ovenfor det trange partiet, slik at nyrenes samlesystem utvides.

Risikofaktorer er enhver tilstand som kan medføre et passasjehinder for urinen. De vanligste ervervede årsakene er nyrestein, gynekologiske tilstander, forsnevringer i urinrør eller urinleder, prostatasykdom, svulster, eller sammenpressing av urinveiene forårsaket av infeksjon/hevelse i naboorganer.

Medfødte årsaker er vanlig hos nyfødte eller spedbarn. I de øvre urinveiense kan det danne seg en innsnevring i overgangen mellom nyrebekken og urinleder (såkalt overgangsstenose). Det hender at en misdannelse medføre innsnevring av urinleder i nærheten av blæra, såkalt terminal (distal) ureterstenose. Tilbakestrømming av urin fra blæren (vesikoureteral refluks) er en forholdsvis hyppig årsak til hydronefrose hos sped- og småbarn. Medfødt innsnevring i den bakre delen av urinrøret er mye sjeldnere og kan skyldes såkalte urethraklaffer. Denne type misdannelse forekommer utelukkende hos gutter.   

Diagnosen

Et akutt oppstått hinder, for eksempel en nyrestein, gir akutte og svært sterke smerter. Dersom hinderet ikke oppstår akutt, kan det hende at pasienten er ganske så symptomfri i tidlig fase.

En generell legeundersøkelse er utgangspunktet for å stille diagnosen. Her vil man måle blodtrykk og undersøke mage og prostata hos menn eller underlivet hos kvinner. 

En urinprøve vil kunne inneholde både blod og protein dersom det foreligger en nyreskade. En blodprøve kan konstatere om nyrefunksjonen er nedsatt. De avgjørende undersøkelsene er imidlertid bildediagnostikk, som ultralyd eller CT. Det er ved hjelp av disse metodene diagnosen kan stilles med sikkerhet.

Rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskap kan avdekke forhold som gir mistanke om hydronefrose hos et foster. Dette skyldes ofte misdannelser i urinveiene. Avhengig av undersøkelsesfunn vil legen vurdere målrettede tiltak for å overvåke og behandle fosteret/ det nyfødte barnet.  

Behandling

Formålet med behandlingen er å fjerne passasjehinderet i urinveiene for å forhindre varig nyreskade. Ved mistanke om hydronefrose hos et foster, vil funn ved gjentatte undersøkelser i svangerskap avgjøre om det er behov for å sette i gang fødsel før termin. Med hjelp av undersøkelser av det nyfødte barnet vil legen avgjøre hvilken type behandling som er mest hensiktsmessig og når den skal gjennomføres. Operasjon vil ofte være hensiktsmessig for medfødte misdannelser som medfører hydronefrose. 

Ved akutte smerter i forbindelse med hydronefrose hos voksne er behandlingen som ved nyrestein, og det gis sterke smertestillende middel. Ved gjentatte smerteanfall, tiltakende svekkelse av nyrefunksjonen eller gjentatte nyrebekkenbetennelser er det ofte indikasjon for kirurgi. Det kan være nødvendig å fjerne eventuelle nyrestein eller fjerne andre hinder i avløpet for urinen.

I noen tilfeller velger man å ikke operere. Da anbefales kontroller inntil man er sikker på at nyrene ikke tar skade av hydronefrosen.

Prognose

Hvordan sykdommen utvikler seg, er avhengig av årsaken til hydronefrosen. Dersom tilstanden behandles vellykket i løpet av dager eller noen få uker, vil nyrefunksjonen vanligvis bli helt normal igjen.

Uten behandling kan det oppstå varige nyreskader. Om hydronefrosen står i uker eller måneder, kan det opptre forandringer i nyrene. Nyrevevet ødelegges i varierende grad, og man risikerer at nyrefunksjon går tapt.