Epidemisk nefropati, musepest

Hva er epidemisk nefropati?

Nephropathia epidemica er en zoonose (smitte fra et dyr) forårsaket av puumalavirus som er et virus i hantavirus-familien. Sykdommen kalles ofte for musepest. Sykdommen er mest utbredt i Norden og Øst-Europa. Nefropati betyr nyreskade og epidemisk betyr at tilstanden er smittsom.

Sykdommen kan presentere seg på ulike måter, men den debuterer typisk med influensalignende symptomer som feber, hodepine, muskelsmerter, magesmerter, tørste, spisevegring, kvalme og brekninger, og i noen tilfeller synsforstyrrelser. Av og til kan man også finne blod i urinen. Etter en periode på 3-5 dager med lite symptomer kan symptomer på akutt nyreskade opptre, det vil si ømhet over nyrene, nedsatt urinproduksjon, økt utskillelse av protein i urinen og blod i urinen. Sykdommen kan en sjelden gang gi nevrologiske komplikasjoner i form av en hjernebetennelse og kramper. Den kan også føre til lungesykdom og lett leverbetennelse (hepatitt).

I Norge rammer epidemisk nefropati hovedsakelig personer som ferdes i skog og mark, spesielt landbruks- og skogsarbeidere. I tillegg kan personer som gjør rent i hytter bli eksponert for viruset gjennom gnageravføring. Flest tilfeller meldes fra Hedmark og Oppland. Reservoar for viruset er gnagere, i Sør-Norge klatremus (Clethrionomys glareolus), i Nord-Norge sannsynligvis rødmus.

Årlig påvises cirka 20 tilfeller i Norge, men i 2007 var det 76 tilfeller. I 2017 og 2018 var det henholdsvis 26 og 21 meldte tilfeller. I Nord-Europa forekommer flest tilfeller i perioden september-mai, og det er vanlig med noe større utbrudd hvert 3.-4. år i forbindelse med høy forekomst av smågnagere.