Overaktiv blære

Overaktiv blære

Overaktiv urinblære er karakterisert ved sterk og brå vannlatingstrang, og hyppig vannlating med små volum dag og natt. Noen har også urinlekkasje. Definisjonen forutsetter at infeksjoner og andre underliggende sykdommer er utelukket. Tilstanden rammer både unge og eldre, og den kan i de fleste tilfeller håndteres av allmennlegen.

Overaktiv blære er et hyppig problem. Det er funnet at ca. 20% av befolkningen kan oppleve slike plager, noe hyppigere hos kvinner enn hos menn. Forekomsten øker med alderen . Vannlatningsplager er vanlig, og det er ikke noe skarpt skille mellom plager og sykdom. Det er heller ikke klare retningslinjer for når det er behov for behandling.

Årsak

Symptomene på overaktiv blære tilskrives unormalt kraftige nervesignaler fra urinblæren. Normalt skal behov for tømning melde seg når urinblæren begynner å bli full, men hos pasienter med overaktiv blære skjer dette når blæren bare er delvis fylt. Hvorfor dette skjer, vet vi ikke. Det er lansert teorier om både kroppslige og psykiske årsaker. Blant annet ser vi at hjerneskader (f.eks. etter hjerneslag, MS eller Parkinsons sykdom) kan forårsake overaktiv blære. 

Symptomer

Det dominerende problemet er brått innsettende og sterk vannlatingstrang og hyppig vannlating. Det kan dreier seg om 8-10 eller flere tømninger i løpet av dagen og kanskje 1-2 toalettbesøk om natta. Urinlekkasje er et problem for noen, men ikke for alle. Typisk er lekkasjen slik at pasienten ikke klarer å holde på vannet i forbindelse med sterk vannlatingstrang, han eller hun rekker ikke tidsnok frem til toalettet.

Overaktiv blære er en tilstand som kan forringe livskvaliteten og bli psykisk belastende. Mange unnlater å søke lege fordi de føler forlegenhet, eller tror problemet ikke lar seg behandle. 

Diagnostikk

Diagnosen stilles i de fleste tilfeller på grunnlag av sykehistorien og utelukkelse av andre mulige forklaringer, blant annet ved gynekologisk undersøkelse hos kvinner, undersøkelse av prostata hos menn og urinundersøkelse. Det er nyttig for legen om du registerer alle vannlatingene dine, helst over minst to døgn. Til det kan du bruke dette vannlatingsskjemaet (miksjonsliste) .

Tilleggsundersøkelser er som oftest unødvendige, men ved uklarhet om diagnosen kan det være aktuelt å gjøre såkalte urodynamiske undersøkelser som tester urinblærens funksjon.

De aller fleste pasienter kan utredes og behandles av allmennlegen. Men ved usikkerhet om diagnosen eller ved dårlig virkning av behandling, kan det være aktuelt å henvise til spesialist i urinveissykdommer (urolog) eller kvinnesykdommer (gynekolog). Ved noen sykehus finnes såkalte uroterapeuter. De har spesialkunnskap i håndtering av urinveislidelser og kan gi god hjelp med råd og behandling.

Behandling

Målet med behandlingen er å dempe symptomene. For mange pasienter er informasjon om tilstanden tilstrekkelig, og annen behandling kan unngås. Men mange plages mye, og ønsker behandling. Sammen med legen må du vurdere behovet for behandling i forhold til effekt og bivirkninger. Det finnes ingen kort kur, og de fleste vil ha behov for langvarig behandling.