Urinveisinfeksjon ved kateterbruk

Et urinkateter som legges inn i blæren via urinrøret, er vanligvis en silikonbelagt gummislange med åpning for urin og en separat kanal for å blåse opp en liten ballong som holder kateteret på plass i urinblæren. Det finnes ulike årsaker for å legge inne et blærekateter, for eksempel monitorering og kontroll av urinutskillelsen under større kirurgiske inngrep, akutte blokkeringer av urinrøret (obstruksjon), midlertidige eller vedvarende problemer med å kontrollere blærefunksjonen. 

Bruk av engangskateter til intermitterende kateterisering er et godt alternativ til inneliggende blærekateter ved både midlertidige og permanente tømmingsforstyrrelser. Et mer varig alternativ til blærekateter som legges inn via urinrøret er et såkalt suprapubisk kateter. Dette krever et lite kirurgisk inngrep der det lages et lite snitt i huden like ovenfor det fremre bekkenbenet. Så blir det ført en tynn slange inn i blæren. 

Hver type av kateter har sine fordeler og ulemper. Ved spørsmål om bruk av kateter vil behandlende lege foreta en individuell vurdering av pasientens helse, type kateter som er egnet, pleie- og oppfølgingsbehov. Det som er viktig, er at kateterbruken begrenses til den minste tidsperioden som er nødvendig. Noen har av ulike grunner behov for et permanent kateter, men hos mange kan kateteret fjernes etter en viss tidsperiode. 

Risiko for bakterievekst

Enhver innføring av et kateter i urinrøret og urinblæren kan føre til at det kommer bakterier i urinblæren. Bakterier synes å komme opp i blæren både på utsiden og innsiden av kateteret der det dannes en bakteriefilm. Gjennom bakteriefilmen kan bakteriene komme opp i blæren allerede i løpet av 1-3 dager etter innleggelse av kateteret. Jo lenger kateteret ligger inne, jo større er sannsynligheten for at det vokser bakterier i urinen.  

Selv med riktig og nøye kateter- og blærestell kommer det bakterier i urinen, men det er likevel avgjørende at sterile prosedyrer følges ved innsetting av kateter, og at underlivet og den utvendige delen av kateteret rengjøres daglig.

Diagnostikk

Alle som har et kateter liggende inn i urinblæren over mange uker, vil få bakterier i urinen. Forskning viser at bakterier i urinen uten at pasienten har symptomer (asymptomatisk bakteriuri), ikke behøver utredning eller behandling. Det er derfor at forebyggende urinundersøkelser hos pasienter med inneliggende kateter, men uten symptomer på urinveisinfeksjon, ikke anbefales. 

Diagnosen urinveisinfeksjon hos personer med inneliggende kateter forutsetter altså at pasienten har symptomer. Symptomene skiller seg noe fra symptomer på blærekatarr hos personer uten blærekateter. Tegn på urinveisinfeksjon når man bruker kateter, er generelle symptomer som nyoppstått eller forverring av feber, nedsatt allmenntilstand, eventuelt forvirring, mage- eller ryggsmerter, synlig blod i urinen og samtidig fravær av tegn på infeksjon i andre organsystemer.

Grumset urin eller vond lukt fra urinen alene er svært vanlig hos personer med inneliggende kateter, og er ikke et tegn på behandlingstrengende urinveisinfeksjon i utgangspunktet. Men dersom det foreligger klinisk mistanke om urinveisinfeksjon på grunn av symptomene som beskrevet over, bør det tas en urin dyrkningsprøve etter visse forholdsregler. Kateteret skiftes vanligvis rett før prøvetaking eller tidlig i behandlingsforløpet, med mindre det nylig ble skiftet eller det foreligger andre forhold som tilsier å la det ligge inne.  

Ved urinstrimmelundersøkelse kan urinen være positiv på nitritt (tyder på forekomst av visse typer bakterier i urinen) og på hvite blodceller (tegn på betennelse). Ved å dyrke en prøve av urinen i varmeskap (37°C) på et egnet vekstmedium i laboratoriet, vil man i de fleste tilfeller få oppvekst av bakterier, ofte flere typer. Etter at det er gjort, kan antibiotikabehandlingen som kanskje er påbegynt for å behandle en mistenkt kateterassosiert urinveisinfeksjon, etterprøves. Ved å undersøke om bakteriene som har vokst fra urinprøven, er følsomme mot legemiddelet eller ikke, kan legen velge den mest hensiktsmessige behandlingen.   

Behandling

Som hovedregel skal symptomgivende urinveisinfeksjon behandles med antibiotika. I en del tilfeller forårsakes urinveisinfeksjonen av bakterier som er motstandsdyktige mot mange ulike antibiotika - det vil si såkalt multiresistente bakterier. I slike tilfeller kan det være utfordrende å finne medisin som hjelper, og i noen tilfeller må legene bruke svært kostbare medisiner som dessuten kan gi bivirkninger. Noen pasienter vil ha behov for innleggelse i forbindelse med en slik behandling, eller på grunn av nedsatt allmenntilstand. 

Som sagt, skal et tilfeldig funn på bakterievekst i urinen, men uten at det foreligger symptomer på urinveisinfeksjon (asymptomatisk bakteriuri), ikke behandles. 

Prognose

Vanligvis går det uproblematisk med behandling, og en antibiotikakur i 7-14 dager fjerner symptomene og ting blir som før. Pasienter med inneliggende kateter som får en symptomgivende urinveisinfeksjon har økt risiko for å utvikle en øvre urinveisinfeksjon, det vil si nyrebekkenbetennelse. Anbefalt valg av type antibiotika og behandlingsvarighet tar høyde for dette. Likevel kan slike infeksjoner i noen tilfeller spre seg over i blodet og skape en alvorlig og livstruende blodforgiftning (urosepsis).

Andre komplikasjoner til langvarig bruk av kateter er betennelse i urinrøret eller at det kan danne seg nyrestein og stein i urinblæren. Menn kan dessuten få betennelse i bitestikkelen, i pungen eller i prostatakjertelen. 

Mange av de pasientene som får alvorlig urinveisinfeksjon i tilslutning til kateterbruk, har svekket allmenntilstand og har andre samtidige sykdommer. En urinveisinfeksjon hos en pasient med svekket immunapparat er vanskeligere å behandle, og det er større fare for komplikasjoner, enn behandling av en ellers frisk person med en enkel urinveisinfeksjon.