Plutselig sensorinevralt hørselstap

Hva er plutselig sensorinevralt hørselstap?

Plutselig sensorinevral hørselsnedsettelse er en tilstand med plutselig, innen 72 timer, svekkelse av hørselen. På engelsk kalles tilstanden "sudden deafness". Hørselsnedsettelsen rammer som regel kun ett øre, og årsaken til at dette skjer er som regel ukjent.

Forekomst

I USA blir det anslått at det oppstår 5-27 nye tilfeller per 100.000 innbyggere per år, om de samme tallene lar seg overføre til Norge betyr det at tilstanden rammer omtrent 500-1000 personer hvert år.

Tilstanden forekommer i alle aldersgrupper, men ses hyppigst hos pasienter som er eldre enn 65 år. Kvinner og menn rammes like hyppig.

Årsaker

Tilstanden kan også bli omtalt som "plutselig idiopatisk hørselstap" Ideopatisk betyr at vi ikke vet hva som er årsaken til at tilstanden oppstår. 

I de fleste tilfellene klarer man ikke avdekke noen åpenbar forklaring for hvorfor hørselstapet oppstod. Meniérès sykdom er en av de mulige forklaringene (en tilstand som kjennetegnes av hørselstap samt svimmelhet og tinnitus). Tilstanden kan også oppstå som en bivirkning for et legemiddel, som følge av nevrologisk sykdom, en svulst og flere andre mulige forklaringer.

Symptomer og tegn

Pasienten beskriver ensidig hørselstap, ofte med trykkfølelse i øret, øresus og forvrengning av lyd ("som en dårlig høytaler"). Dette kan jo til forveksling høres ut som Ménières sykdom, men sistnevnte gir som regel mer dramatiske symptomer og som regel en mer utpreget svimmelhet. 

Hørselstapet kan være alt fra nesten umerkelig til total døvhet. Mange tilfeller er ikke dramatisk nok til at symptomene blir tilstrekkelig spesifikke, noe som kan føre til at det tar tid før diagnosen stilles. Hørselstapet utvikler seg raskt, i løpet av mindre enn 72 timer.

Mulige årsaksforhold ved plutselig hørselstap omfatter både problemer knyttet til øregangen, mellomøret og det indre øret, blodforsyning, infeksjoner og immunforsvar. For eksempel:

• Øresmerter, sekresjon fra øret, feber
• Virusinfeksjon, flåttbitt, herpesinfeksjon
• Øye- og leddsykdommer
• Skade som følge av trykk eller lyd
• Hodeskade
• Oppstår hørselstapet i forbindelse med anstrengelse kan årsaken være knyttet til blodforsyningen
• Legemidler som har skadelig effekt på hørselen 

Diagnostikk

Det er ingen blodprøver, bildeundersøkelser eller andre tilsvarende tester som med sikkerhet kan fastslå diagnosen.

Om det er et hørselstap som har oppstått i løpet av de tre siste døgn, og som legen ikke finner noen åpenbar forklaring på, så er det et plutselig sensorinevralt hørselstap inntil dette er motbevist. Ménières sykdom ble nevnt tidligere, og det kan være utfordrende å utelukke denne tilstanden som forklaring på symptomene.

Sensorinevralt hørselstap kan skilles fra hørselstap som følge av f.eks. tett øregang med enkle tester som kun krever bruk av en stemmegaffel. Der sammenligner man om beinet i skallen leder lyden bedre enn luftledning gjennom øregangen. Om man setter stemmegaffelen midt på skallen til pasienten kan testen også si noe om hvilket øre som fungerer best (Weber og Rinnes test).

Det kan være behov for å teste nervebaner, for å se om disse fungerer som de skal, f.eks. gjennom undersøkelser av øyebevegelser. Hørselsmåling (audiometri) kan bekrefte type og grad av hørselssvekkelse.

Det er ingen blodprøver, bildeundersøkelser eller andre tilsvarende tester som med sikkerhet kan fastslå diagnosen. Slike undersøkelser kan likevel ha en verdi i form av at de utelukker andre forklaringer enn plutselig sensorinevralt hørselstap. 

Behandling

Om man mistenker denne lidelsen bør behandlingen starte så raskt som mulig, behandlingen virker å ha klart best effekt om den startes mindre enn en uke eller to etter at symptomene oppstod. 

I noen tilfeller ser man en sannsynlig årsak til hørselssvekkelsen, i slike tilfeller kan riktig behandling av denne årsaken reversere hørselstapet. Dersom man ikke finner noen åpenbar årsak til hørselstapet, forsøker man ofte å behandle med kortison. Slik behandling finner ikke sterk støtte i forskningen, og alternative behandlingsmåter utforskes. Hyperbar oksygenbehandling er en behandlingsmåte som vurderes som tilleggsbehandling til steroider.

Studie på hyperbar oksygenbehandling (HBO)

En studie som ser på effekten av HBO ble startet opp i 2022 og vil pågå i flere år fremover. Det vil være behov for at så mange som mulig med denne diagnosen inngår i studien, og er du mellom 18-80 år og har fått plutselig uforklarlig hørselstap i løpet av de siste 7 dager kan du være aktuell for studien. Be fastlegen ringe den lokale ØNH-avdelingen for ev. deltagelse.

Forløp og prognose

De fleste vil oppleve en bedring av hørselen i løpet av de første 2 ukene:

• En tredjedel av pasientene får tilbake normal hørsel
• En tredjedel opplever noe bedring, men får vedvarende hørselstap
• En tredjedel får uforandret, varig svekket hørsel

Noen i gruppen med vedvarende nedsatt hørsel vil ha behov for høreapparat. Hvor sterkt hørselen rammes som følge av diagnosen varierer betydelig, men omtrent en tredjedel vil få vedvarende betydelig svekket hørsel som følge av tilstanden. En del vil ha behov for høreapparat eter sykdommen. Disse blir stadig bedre og mer usynlig - og er et verdsatt hjelpemiddel for mange. 

Vil du vite mer

• Akutt hørselstap
• Ménières sykdom