Øre- og hørselforstyrrelser

Muskler i mellomøret

Ved mellomøremyokloni skyldes symptomene raske muskelrykninger i enten tensor tympani - eller stapedius muskelen, muskler knyttet til mellomøret. Disse to musklene er henholdsvis styrt av nervene n. trigeminus eller n. facialis. Skader eller forstyrrelser av disse antas å kunne være en årsak til denne tilstanden. Begge musklene har som funksjon å dempe/tilpasse lydformidlingen til det indre øret.

Trommehinnen har som oppgave å gjøre om lyd til bevegelse. Den tynne membranen vibrerer som følge av lyd. Vibrasjonene overføres deretter fra trommehinnen til det indre øret via ørebenskjeden (hammeren, ambolten og stigbøylen). Musklene knyttet til denne tilstanden påvirker denne beinkjeden slik at den kan overføre mer eller mindre vibrasjoner. I det indre øret blir disse vibrasjonene omkodet til nervesignaler. 

Muskelen tensor tympani har sitt utspring i svelget, passerer gjennom øretrompeten (kanalen mellom bakre del av nesen og mellomøret), inn i mellomøret og fester til hammeren i ørebenskjeden. Hammeren er i sin tur festet til trommehinnen. Når tensor tympani muskelen trekker seg sammen, bidrar den til å åpne øretrompeten og den stiver av trommehinnen, begge disse funksjonene bidrar til å redusere vibrasjonsformidlingen inn til det indre øret. Muskelen stapedius har samme funksjon, men den er festet til beinet stigbøylen i øregangskjeden, og og vinkler den slik at overførelsen av vibrasjonene videre til det indre øret dempes.

Tensor tympani muskelen, muskler i svelget og tyggemusklene får alle sin nerveforsyning fra trigeminusnerven. En antakelse er at som følge av felles nerveforsyning, så medfører sammentrekninger i tensor tympani muskelen at intensiteten av lyder som oppstår under tygging og svelging blir dempet. Av samme grunn kan skader eller plager fra kjeveleddet hos noen føre til symptomer fra mellomøret.

Hovedfunksjonen til både tensor tympani og stapes muskelen er å dempe lydinntrykkene fra kraftige og sterke lyder, som kan være skadelige for det indre øret. Når disse muskelene spenner seg, svekkes bevegelsene i trommehinnen, ørebenskjeden og væsken i sneglehuset i det indre øret - slik at lyden ikke blir så sterk. Dette kalles den akustiske refleksen.

Hva er mellomøremyoklonus og tensor tympani syndrom?

Dette er en sjelden form for pulsrelatert øresus som skyldes hurtige sammentrekninger av enten muskelen m. tensor tympani eller muskelen m. stapedius. Terskelen for å utløse sammentrekninger i muskelen er nedsatt og medfører en krampe i muskelen som kan gi symptomer som øre­smerter, smerter i kjeve­ledd og ned­over nakken, en blafrende­/­dirrende følelse i øret, en følelse av «dott» i øret, ustødighet (balanse­problemer), og for­vrengt hørsel.

Mulig årsaker

Skader i blodårer, nerveskader, ansikts-/kjeveskader, svulster eller infeksjon kan være opphav til mellomøremyoklonus, men ofte kan man ikke finne noen årsak. Siden mellomøremusklene har en felles opprinnelse med tygge- og ansiktsmuskler, så behøver ikke øresymptomene å ha sin opprinnelse i øret, men de kan skrive seg fra muskelskjelett-lidelser i ansikt og kjeve.

Mekanismen bak symptomene er uklar. En teori er at muskelen, nerven og/eller et nervesenter spiller en sentral rolle i å utløse disse symptomene. En overbelastning, f.eks. som følge av en høy lyd, fører til en overbelastning av muskelen og i noen tilfeller skade på muskelen - noe som resulterer i betennelse og overaktivering av nerven, nervesenteret og hjernebarken. Kanskje har en overbelastning ledet til en kaskade som forklarer de ulike symptomene?

Diagnosen

Siden dette er en sjelden og litt uklar tilstand, er det ikke så lett å stille diagnosen. Det er først og fremst sykehistorien som kan gi mistanke om diagnosen. Spesialundersøkelser som registrerer muskelkontraksjoner i mellomøret (tympanometri) kan noen ganger bekrefte mistanken, men ikke alltid. 

Behandling

Behandlingsmålet er å dempe symptomene og bedre livskvaliteten. Behandlingen avhenger av graden av besvær. 
Siden tilstanden er sjelden, finnes det lite dokumentasjon på effekt av ulike behandlinger. I noen tilfeller forsøkes muskelavslappende eller krampedempene medikamenter som karbamazepin, baklofen, botulinumtoksin, men virkningen av disse er usikker. 

Kirurgisk behandling har vært forsøkt, der man kutter i disse musklene. Slik behandling vil redusere beskyttelsen vi har mot høye lyder. For noen virker likevel denne behandlingen å gi bedret livskvalitet, men siden dette er en sjelden sykdom er kunnskapen om virkning og bivirkninger av et slikt inngrep mangelfull. 

Prognose

Det er uklart om tilstanden over tid forverrer seg eller lindres. Øresus er i seg selv ikke skadelig, og om man utelukker alvorlig årsak til plagene så kan det være tilstrekkelig behandling for noen. Mens enkelte opplever bagatellmessige plager, opplever andre betydelig nedsatt livskvalitet.