Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Neseblødning

Nesen

Øre/nese/hals

NHI.no

En neseblødning er en blødning fra blodkar i nesehulens slimhinne. Som regel vil ellers friske personer kun få neseblødning etter å ha slått nesen, og blødningen vil da vanligvis stanse etter få minutter. Gjentatte små blødninger kan også skje ved nesepilling, små slag eller trykk mot nesen.

De aller fleste har blødd neseblod én eller flere ganger. Tilstanden forekommer hyppigst blant barn under ti år og blant voksne over 50 år, men neseblødning opptrer på alle alderstrinn.

Hva er neseblødning?

Innpusting av kald luft eller enkelte kjemiske stoffer, som for eksempel løsemidler

Enkelte medisiner, blant annet langvarig bruk av nesespray

Høyt blodtrykk, selv om dette er en sjelden årsak

En lang rekke andre og sjeldnere forklaringer, for eksempel blødersykdom eller blodåresykdom

I den første tiden etter man har blødd neseblod er man ekstra utsatt for nye blødninger. Dette skyldes at såret etter siste blødning kun har en tynn skorpe over seg. Det skal lite til før denne skorpen løsner. Om man pusser nesen så kan det være nok til å sette i gang en ny blødning. Gjentatte neseblødninger over en periode på to til tre uker er derfor ikke så uvanlig og behøver ikke bety at noe annet er galt.

Årsak

Neseblødning krever som regel ingen utredning, og de færreste søker lege. Det er aktuelt å søke lege ved kraftige blødninger, blødninger som ikke vil stanse eller som stadig kommer tilbake.

Legen vil spørre om hva som utløste blødningen, hvor ofte slike neseblødninger oppstår, hvilke medisiner som ev. benyttes og kartlegge om man har en underliggende sykdom som øker sannsynligheten for en neseblødning. Legen vil også måle blodtrykk og foreta en undersøkelse av nesen.

I noen få tilfeller kan det være nødvendig å ta enkelte blodprøver for å finne ut av mulige årsaker til blødningene. Dette gjelder imidlertid kun et fåtall av pasientene, de som opplever stadige neseblødninger. Legen vil som regel også måle blodtrykket, selv om høyt blodtrykk er en sjelden årsak til neseblødning.

Diagnosen

Dersom man sitter oppreist og klemmer over nesen med hodet lett fremoverbøyd, vil de fleste blødninger stanse i løpet av ti minutter. Det er viktig at man ikke slipper taket før det har gått minst så lang tid. Effekten blir enda litt bedre om man i tillegg holde en kald klut over neseryggen.

Stopper ikke blødningen i løpet av 10-15 minutter kan det å legge en liten vattdott fuktet med nesedråper (for eksempel Otrivin

) opp i det blødende neseboret, og klype for nesen i nye ti minutter, være til hjelp. Nesedråpene får blodårene til å trekke seg sammen, og kan dermed bidra til å stanse blødningen.

Er man plaget med gjentatte blødninger langt fremme i nesen kan det være aktuelt å få en lege til å brenne eller etse blodårene. Effekten av å etse neseblødninger er usikker, for å hindre nye blødninger.

Er blødningen spesielt vanskelig å stoppe vil det ofte være , vil legen legge inn en tampong som legger et konstant trykk mot den blødende blodåren. En slik tampong må noen ganger ligge inne i et par dager, unntaksvis enda lenger. Denne typen behandling kalles fremre tamponade. Dersom blødningen fortsatt ikke stopper, tyder det på at blødningen skjer langt bak i nesen. Da er det aktuelt med såkalt bakre tamponade - denne situasjonen oppstår forholdsvis sjelden, og krever vanligvis sykehusinnleggelse. I unntakstilfeller kan det være nødvendig med avansert førstehjelp, og ev. bli nødvendig med kirurgisk behandling for å stanse blødningene. 

Video som viser hvordan man stopper en neseblødning.

Behandling

Neseblødninger fra fremre del av nesen hos barn er oftest uskyldige og enkle å behandle. Noen ganger er så vanskelig å få stoppet blødninger at innleggelse i sykehus er nødvendig. Dette gjelder særlig eldre mennesker med blødninger langt bak i nesen.

Hvor alvorlig blødningen er, avhenger av hva som forårsaket den. Det oppstår sjelden komplikasjoner i sammenheng med en neseblødning.

Prognose

Neseblødning, tilstand

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30215971[uid]

Womack JP, Kropa J, Jimenez Stabile M. epistaksis: Outpatient Management. Am Fam Physician. 2018 Aug 15;98(4):240-245. PMID: 30215971. 

--&gt; https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-otorhinolaryngologi-hode-og-halskirurgi/veileder-for-ore-nese-halsfaget/?chapter=4.5

Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi - Veileder for øre-nese-halsfaget. epistaksis. Oppdatert 2015 

Pallin DJ, Chng YM, McKay MP, Emond JA, Pelletier AJ, Camargo CA Jr. Epidemiology of epistaksis in US emergency departments, 1992 to 2001. Ann Emerg Med. 2005;46(1):77–81. PMID: 15988431. 

Morgan DJ, Kellerman R. epistaksis: evaluation and treatment. Prim Care. 2014 Mar;41(1):63-73. doi: 10.1016/j.pop.2013.10.007. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=15988431[uid]

Kasperek ZA, Pollock GF. epistaksis: an overview. Emerg Med Clin North Am. 2013;31(2):443–454. PMID: 15988431. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=38032485[uid]

Koskinas I, Terzis T, Georgalas C, et al. Posterior epistaxis management: review of the literature and proposed guidelines of the hellenic rhinological-facial plastic surgery society. Eur Arch Otorhinolaryngol. 2024 Apr;281(4):1613-1627. PMID: 38032485. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31910111[uid]

Tunkel DE, Anne S, Payne SC, Ishman SL, et al. Clinical Practice Guideline: Nosebleed (Epistaxis). Otolaryngol Head Neck Surg. 2020 Jan;162(1_suppl):S1-S38. PMID: 31910111. 

Johansen IH, Blinkenberg J, Arentz-Hansen C, Moen K. Legevakthåndboken. : Gyldendal Akademisk, 2012. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=29125679[uid]

Zahed R, Jazayeri MHM, Naderi A, et al. Topical Tranexamic Acid Compared With Anterior Nasal Packing for Treatment of epistaksis in Patients Taking Antiplatelet Drugs: Randomized Controlled Trial. Aca Emerg Med 2017. pmid:29125679 

Qureishi A, Burton MJ. Interventions for recurrent idiopathic epistaksis (nosebleeds) in children. Cochrane Database Syst Rev 2012 Sep 12;9:CD004461. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22980681[uid]

Barnes ML, Spielmann PM, White PS. epistaksis: a contemporary evidence based approach. Otolaryngol Clin North Am. 2012;45(5):1005–1017. PMID: 22980681. 