Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Neseblødning: Behandling

Dersom man sitter oppreist og klemmer over nesen med hodet lett fremoverbøyd, vil de fleste blødninger stanse i løpet av ti minutter. Det er viktig at man ikke slipper taket før det har gått minst så lang tid. Effekten blir enda litt bedre om man i tillegg holde en kald klut over neseryggen.

Annonse

Stopper ikke blødningen i løpet av 10-15 minutter kan det å legge en liten vattdott fuktet med nesedråper (for eksempel Otrivin®) opp i det blødende neseboret, og klype for nesen i nye ti minutter, være til hjelp. Nesedråpene får blodårene til å trekke seg sammen, og kan dermed bidra til å stanse blødningen.

Er man plaget med gjentatte blødninger langt fremme i nesen kan det være aktuelt å få en lege til å brenne eller etse blodårene. Effekten av å etse neseblødninger er usikker, for å hindre nye blødninger.

Er blødningen spesielt vanskelig å stoppe vil det ofte være , vil legen legge inn en tampong som legger et konstant trykk mot den blødende blodåren. En slik tampong må noen ganger ligge inne i et par dager, unntaksvis enda lenger. Denne typen behandling kalles fremre tamponade. Dersom blødningen fortsatt ikke stopper, tyder det på at blødningen skjer langt bak i nesen. Da er det aktuelt med såkalt bakre tamponade - denne situasjonen oppstår forholdsvis sjelden, og krever vanligvis sykehusinnleggelse. I unntakstilfeller kan det være nødvendig med avansert førstehjelp, og ev. bli nødvendig med kirurgisk behandling for å stanse blødningene. 

Video som viser hvordan man stopper en neseblødning.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Neseblødning, tilstand . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Womack JP, Kropa J, Jimenez Stabile M. epistaksis: Outpatient Management. Am Fam Physician. 2018 Aug 15;98(4):240-245. PMID: 30215971. PubMed
  2. Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi - Veileder for øre-nese-halsfaget. epistaksis. Oppdatert 2015 www.legeforeningen.no
  3. Pallin DJ, Chng YM, McKay MP, Emond JA, Pelletier AJ, Camargo CA Jr. Epidemiology of epistaksis in US emergency departments, 1992 to 2001. Ann Emerg Med. 2005;46(1):77–81. PMID: 15988431.
  4. Morgan DJ, Kellerman R. epistaksis: evaluation and treatment. Prim Care. 2014 Mar;41(1):63-73. doi: 10.1016/j.pop.2013.10.007.
  5. Kasperek ZA, Pollock GF. epistaksis: an overview. Emerg Med Clin North Am. 2013;31(2):443–454. PMID: 15988431. PubMed
  6. Koskinas I, Terzis T, Georgalas C, et al. Posterior epistaxis management: review of the literature and proposed guidelines of the hellenic rhinological-facial plastic surgery society. Eur Arch Otorhinolaryngol. 2024 Apr;281(4):1613-1627. PMID: 38032485. PubMed
  7. Tunkel DE, Anne S, Payne SC, Ishman SL, et al. Clinical Practice Guideline: Nosebleed (Epistaxis). Otolaryngol Head Neck Surg. 2020 Jan;162(1_suppl):S1-S38. PMID: 31910111. PubMed
  8. Johansen IH, Blinkenberg J, Arentz-Hansen C, Moen K. Legevakthåndboken. : Gyldendal Akademisk, 2012.
  9. Zahed R, Jazayeri MHM, Naderi A, et al. Topical Tranexamic Acid Compared With Anterior Nasal Packing for Treatment of epistaksis in Patients Taking Antiplatelet Drugs: Randomized Controlled Trial. Aca Emerg Med 2017. pmid:29125679 PubMed
  10. Qureishi A, Burton MJ. Interventions for recurrent idiopathic epistaksis (nosebleeds) in children. Cochrane Database Syst Rev 2012 Sep 12;9:CD004461. Cochrane (DOI)
  11. Barnes ML, Spielmann PM, White PS. epistaksis: a contemporary evidence based approach. Otolaryngol Clin North Am. 2012;45(5):1005–1017. PMID: 22980681. PubMed
Annonse
Annonse