Stemmebåndsdysfunksjon - stramme stemmebånd

Hva menes med stramme stemmebånd?

I nedre del av svelget, øverst i luftrøret - i strupen - finner vi stemmebåndene. Dette er to "strenger" som befinner seg på hver side i strupedelen av luftrøret. Små muskler strammer og slapper hele eller deler av stemmebåndene slik at det lages varierte lyder og gjør det mulig for oss å snakke. Når vi puster dypt og kraftig inn, slappes stemmebåndene slik at luften uhindret skal kunne nå ned til lungene. Det samme skjer ved utpusting.

Stramme stemmebånd er en tilstand med feilfunksjon i stemmebåndene (stemmebåndsdysfunksjon - vocal cord dysfunction, paradoxical vocal fold motion). I stedet for at stemmebåndene skal slappe av når vi puster inn og ut, så strammes de og det oppstår luftmotstand når vi puster. Det blir trangt i luftrøret og bare en mindre sprekk er åpen mellom de to stemmebåndene som luften slipper gjennom. Tilstanden minner om astma og behandles ofte feilaktig med inhalator og kortison.

Stemmebåndsdysfunksjon er forholdsvis uvanlig. Tilstanden observeres hos opptil ti prosent av de pasientene som henvises til utredning for astma og som ikke bedres med "riktig" astmabehandling. Stemmebåndsdysfunksjon forekommer både blant kvinner og menn, men tilstanden forekommer tre ganger så hyppig blant kvinner.  Tilstanden opptrer først og fremst i aldersgruppen 20-40 år, men den kan forekomme både hos yngre og eldre.

Årsaker

Det finnes ingen synlige forandringer i stemmebåndene eller deres muskulatur som forklarer tilstanden. Men når legen ved hjelp av små speil eller endoskop, ser ned på stemmebåndene, kan hun se at stemmebåndene er sammentrekte når pasienten forsøker å puste kraftig ut og inn. Årsaken til denne lukkingen av stemmebåndsspalten er ukjent. Tilstanden oppstår episodisk, slik at vedkommende pasient opplever episoder med pustevansker.

Tilstanden oppfattes av mange leger som funksjonell. Det vil si at det er en reaksjon på psykisk stress. Forekomsten er økt blant personer med nervøse lidelser. Men det er også påvist sammenheng med brystbrannsykdom, bihulebetennelse, store fysiske anstrengelser, yrkeseksponering overfor irriterende gasser, miljøallergener og/eller forurensende stoffer.

Diagnosen

Sykehistorien preges av episoder med pustevansker. Typiske symptomer er hvesing, hoste, følelse av tetthet i halsen, heshet eller stemmeforandringer, pipelyder, kortpusthet, påfallende tungpusthet ved anstrengelser, vansker ved innpust. Det er sjelden nattlige pustevansker.

Tilstanden oppfattes ofte som astma fordi begge tilstandene gir hvesing, hoste og tungpust. Ofte oppfattes tilstanden som et vanskelig astmatilfelle som reagerer dårlig på astmabehandling. Det er en viktig forskjell imidlertid: mens pustevanskene ved astma skyldes vansker med utpustingen, så gir stemmebåndsdysfunksjon pustevansker ved innpusting. Dersom legen overveier muligheten for stemmebåndsdysfunksjon, kan legen ved å se ned gjennom svelget ved hjelp av speil eller et laryngoskop kunne observere den trange spalten mellom stemmebåndene.

Det finnes ingen andre tester som bekrefter diagnosen. Derimot kan det være aktuelt å foreta undersøkelser for å utelukke andre forklaringer, for eksempel astmautredning og lungerøntgen.

Behandling

Informasjon om at tilstanden er godartet, er i mange tilfeller tilstrekkelig behandling. Det kan være påkrevd med behandling fra både lege, logoped og psykiater. Hovedbehandlingen er å lære pasienten avslappingsteknikker for stemmebåndene og pusteøvelser. Pasienten kan øve seg opp i å takle pusteproblemene gjennom å praktisere øvelser fra logoped.

Logoped instruerer i øvelser for å få stemmebåndene til å slappe av. Eventuell psykoterapi innebærer å endre pasientens tanker rundt pusteproblemet - såkalt kognitiv terapi.

Prognose

Prognosen er god og logopedbehandling er effektiv, noe som gjør det mulig for pasienten å ta kontroll over tilstanden.