Strupekreft, larynkskreft

Hva er strupekreft?

Strupen er nedre del av svelget og er et muskelrør som deler seg i spiserøret og luftrøret. Strupelokket lukker luftrøret når vi spiser, drikker og svelger. Strupehodet er laget av brusk og sørger for at luftrommet omkring stemmebåndene holdes utspent og at stemmebåndene hele tiden er stramme. Stemmebåndene vibrerer når luft passerer forbi. Når vi snakker, strammes og slakkes stemmebåndene slik at lyder dannes.

Kreft i strupen (larynks) inndeles ofte etter plassering: ovenfor stemmebåndene (supraglottis), i stemmebåndene (glottis) eller nedenfor stemmebåndene (subglottis). Kreft som omfatter stemmebåndene, vil i stor grad påvirke stemmen.

Antall nye tilfeller strupekreft i Norge i 2021 var 3,7 per 100 000 menn og 0,5 per 100 000 kvinner. Antall nye tilfeller var 123, derav 108 menn og 15 kvinner. Det er en svakt fallende tendens i antall tilfeller av strupekreft.

Strupekreft utgjør en fjerdedel av all kreft i hode/halsregionen. Gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunkt er 64 år.

Det er høy forekomst av strupekreft i østblokkland, noe som har sammenheng med høyt tobakks- og alkoholforbruk. 

Årsaker

Kreftutvikling oppstår i overflaten av slimhinnen som reaksjon på eksponering for kreftfremkallende stoffer. Den dominerende årsaken er tobakk. Risikoen for strupekreft øker med økende varighet og mengde av tobakkforbruk. Det er også holdepunkter for økende risiko ved samtidig høyt forbruk av alkohol.

I nyere tid er forskerne blitt oppmerksomme på at humant papillomavirus (HPV) - spesielt type HPV-16, er en viktig årsaksfaktor for kreft i munnhule og svelg. HPV-relatert kreft ses vanligvis hos noe yngre personer, og forandringene sitter oftest i tunge eller tonsilleregion, men kan også føre til strupekreft (larynkskreft). Vi antar at HPV overføres ved munnsex.

Yrkeseksponering for blant annet nikkel synes å kunne disponere for strupekreft. Det mistenkes også at det kan være en mulig sammenheng med langvarig reflukssykdom. 

Symptomer

Heshet er hovedsymptomet ved svulster omkring stemmebåndene, men det kan også oppstå andre stemmeforandringer. Dersom kreftsvulsten vokser inn i omkringliggende vev, oppstår svelgevansker, eventuelt smerter ved svelging. Når kreften sprer seg til lymfeknuter på halsen, vil det kunne ses utenpå halsen som hevelser. Du får etter hvert en følelse av en klump i halsen, en hevelse inne i svelget.

Tidlige symptomer i form av heshet og stemmeforandringer er vanlig når svulsten sitter i stemmebåndene. Symptomer oppstår senere og kan være mindre tydelige når svulsten oppstår over eller under stemmebåndene.

Sene symptomer på strupekreft er blødninger, trange luftveier og synlig kul på halsen, øresmerter, vekttap og nedsatt matlyst.

Diagnosen

Sykehistorien vil gi mistanke om diagnosen. Ved legeundersøkelsen kan allmennlegen ved hjelp av speil inspisere stemmebåndene dine og se svulstforandringer. Forandringene kan vise seg som synlig svulstvev i slimhinnen, eller som røde eller hvite flekker i slimhinnen. Det kan også være legen finner forstørrede lymfekjertler på halsen.

Hos øre/nese/hals-spesialist eller på sykehuset vil legen ved hjelp av endoskopi (en kameraslange) stadfeste diagnosen, og det kan tas vevsprøver av svulsten. Andre tilleggsundersøkelser vil være CT-undersøkelse av lungene for å se etter spredning, og CT, ultralyd eller MR for å kartlegge utbredelsen av selve svulsten.

Behandlingen

Avhengig av hvor langt kreftsykdommen har kommet, vil målet med behandlingen være helbredelse eller lindrende behandling. Behandlingen består av operasjon, strålebehandling og i noen tilfeller kjemoterapi - og ulike kombinasjoner av disse.

Ved små svulster uten spredning (kalt T1- og T2-svulster) fjernes svulsten med kirurgi eller strålebehandling. Eventuelt foretas kirurgisk behandling kombinert med strålebehandling. Ved spredning til lymfeknuter gjøres kirurgi, eller det gis en kombinasjon av strålebehandling og cellegift. Tilbakefall behandles gjerne med cellegift.

Ved mer langtkomne svulster med større grad av innvekst i vevet rundt eller med spredning (T3- og T4-svulster), vil det vanligvis gis en kombinasjon av strålebehandling og cellegift, eventuelt kirurgi. 

Operasjoner utføres ofte med CO₂-laser ved lokalisert svulst. Avhengig av svulstens utbredelse og plassering er det aktuelt med fjerning av hele stemmebåndet, eller fjerning av hele eller deler av strupehodet (larynks). Dersom hele strupehodet fjernes, såkalt total laryngektomi, må du puste via et hull nede på halsen (trakeostomi), og du mister din vanlige stemme.

HPV-vaksine inngår nå i det offentlige barnevaksinasjonsprogrammet, og tilbys både jenter og gutter i 7. klasse. Dette antas på sikt å føre til redusert forekomst av kreft forårsaket av HPV. 

Prognose

Strupekreft er den svulsttypen i hode/halsregionen med best leveutsikt. Forløpet avhenger av utbredelse og egenskaper ved svulsten. Særlig god er prognosen når diagnosen stilles i tidlig stadium (T1-T2, N0) - 90 prosent av de som har fått laseroperasjon, vil da fortsatt være i live etter fem år. Gjennomsnittlig fem-års overlevelse for alle stadiene samlet er at omtrent seks av ti lever mer enn fem år. Overlevelsen er lavere når kreftsvulsten har vokst inn i vevet rundt, og når det foreligger lymfeknutespredning på halsen.

Behandlingen kan gi flere komplikasjoner:

• Det oppstår stemmeforandringer etter kirurgisk inngrep og etter stråling, men ved tidlige stadier med kirurgisk og/eller strålebehandling kan stemmebånd bevares
• Laryngektomi medfører tap av normal stemme, og du må puste og prate gjennom en åpning på halsen (trakeostomi)
• Stråling i halsregionen kan medføre ulike bivirkninger som redusert stoffskifte på grunn av skade av skjoldkjertelen (tyreoidea), munntørrhet, slimhinneskader og økt risiko for tannråte. En annen følgetilstand er sykdom i tannkjøttet og skader i kjevebenet (strålenekrose)
• Utmattelse kan være en følge av sykdommen, men det kan også skyldes behandlingen. Psykiske påkjenninger i forbindelse med alvorlig diagnose og belastende behandling bidrar til utvikling av utmattelse hos mange

Tilbakefall kommer som regel i løpet av de første ett til tre årene etter avsluttet behandling. Oppfølging med regelmessige kontroller er viktig.