Keratokonus

Hva er keratokonus?

Keratokonus er en tilstand hvor hornhinnens sentrale del buker fremover. Dette medfører at hornhinnen etter hvert blir tynnere i dette området, og den presses ytterligere fremover. Tilstanden er dobbeltsidig, det vil si den er tilstede på begge øynene. Ved fødselen er hornhinnene normale, og tilstanden oppstår oftest i tenårene. Keratokonus merkes som nedsatt syn i form av stadig økende nærsynthet og skjeve hornhinner. Synsinntrykkene vil etter hvert i økende grad forvrenges. Det kan komme anfall med sterkt nedsatt syn som blir bedre igjen etter en stund. Slike anfall kan utløses ved at pasienten gnir seg i øynene.

Forekomsten av keratokonus oppgis litt forskjellig. En norsk studie fant en forekomst på 192 tilfeller per 100 000 innbyggere (0,2 %).

Årsak

I mange tilfeller er tilstanden arvelig. Man har ingen god forklaring på hva som egentlig skjer. Forandringene i hornhinnen gjør at den buker seg fremover i en spiss eller kon. Dette forringer synet. Samtidig blir hornhinnen svært tynn, og den kan i sjeldne tilfeller briste. Pasienter med keratokonus kan oppleve plutselige nedsettelser av synet, noe som skyldes raskt innsettende væskeansamling/hevelse (ødem) i hornhinnen.

Tilstanden utvikles hyppigst i faser med økte nivåer av kjønnshormoner dvs. i pubertet, men også i forbindelse med graviditet. Keratokonus kan ramme helt friske personer, men tilstanden ses hyppigst hos personer med tilstander som Downs syndrom, atopisk dermatitt, astma. 

Diagnosen

Keratokonus. Foto: Courtesy of Indiana University School of Medicine, Department of Ophthalmology

Man kan få mistanke om tilstanden dersom det forekommer tilfeller i familien eller vedkommende har en av overnevnte disponerende tilstander. Mistanken vekkes også når det er ungdommer som utvikler svekket syn. De kan fortelle om episoder med forbigående dårlig syn, og det viser seg vanskelig å korrigere synssvekkelsen med briller. Tilstanden kan være så uttalt at den er lett synlig for legen.

Øyelegen kan foreta mer avanserte undersøkelser av øynene.

Behandling

Pasienter med keratokonus skal henvises til øyelege. Behandlingens hensikt er å forhindre forverring av synet og å forhindre komplikasjoner.

Tidlig i forløpet kan synet opprettholdes med myke kontaktlinser eller briller. Etter hvert som sykdommen utvikler seg vil det bli behov for harde kontaktlinser. De kunstige linsene gir en betydelig forbedring av synet ved at man får korrigert for de skjeve hornhinnene. Flertallet av personer med keratokonus vil kunne oppnå godt syn livet ut med harde kontaktlinser, forutsatt at de greier å bruke linsene. Siden formen på øyet kan endre seg, er det viktig med regelmessige kontroller hos en optiker med spesialkompetanse på hornhinner.

Ved nyoppdaget keratokonus bør pasienten henvises til snarlig vurdering av hvorvidt korneal "crosslinking" (CXL) kan utføres. CXL består av en kombinasjon av riboflavin (B-vitamin øyedråper) og ultrafiolett lys. CXL utføres enten ved påvist progresjon eller ved stor sannsynlighet for videre progresjon. Slik behandling stabiliserer hornhinnen og stopper sykdommens utvikling.

Hvis linser ikke fungerer optimalt, kan man forsøke å jevne ut hornhinnens form ved hjelp av laserbehandling eller små ringsegmenter som opereres inn. Begge deler kombineres ofte med CXL. Det kan også være aktuelt med utskiftning, transplantasjon, av hornhinnen. Takket være moderne metoder som CXL, trenger langt færre transplantasjon i dag enn før.

Pasienter med keratokonus må alltid informeres om at vedvarende og hard øyegnidning med stor sannsynlighet kan forverre en allerede eksisterende keratokonus.

Prognose

Gradvis forverring over flere år er vanlig, men progresjonen stopper vanligvis i løpet av 20-årene. Unntaket er hos kvinner hvor det oftere progredierer (eller debuterer) under graviditet. Effektiv behandling gir bedre syn og forhindrer komplikasjonene.