Operasjon for grå stær

Øyet

Øyet består ytterst av senehinnen, sklera, som er det hvite vi ser rundt pupillen. Fortil er senehinnen erstattet av hornhinnen, kornea, som er et glassklart vindu inn til øyets indre. På innsiden av hornhinnen er det et væskefylt rom, fremre kammer. Bakenfor dette finner vi regnbuehinnen (iris) som ligger som en krans rundt pupillen.

Regnbuehinnen er det som gir øynene våre farge - blåe, brune, gråe, grønne. I sterkt lys utvider regnbuehinnen seg slik at pupillen blir liten og beskytter øynene mot det sterke lyset (som blenderen på et fotoapparat). I mørke trekker regnbuehinnen seg sammen slik at pupillen blir vidåpen, en stor pupille, som gjør det mulig for oss å se ganske bra selv om det er delvis mørkt.

Like innenfor pupillen finner vi linsen som bryter lysstrålene - eller bildene av det vi ser - slik at de treffer netthinnen bakerst i øyet. Linsen har evnen til å endre form slik at vi kan fokusere synet. Det er det som gjør at vi kan se klart både på nært hold og på avstand. Linsen er omsluttet av en kapsel.

Etter 40 års alder blir linsen i tiltakende grad mindre fleksibel, den blir stivere, og vi mister evnen til å se skarpt på kort avstand.

Netthinnen kler den indre hinnen i øyet. I rommet mellom netthinnen, regnbuehinnen og linsen finner vi en glassklar geleliknende masse som vi kaller glasslegemet, corpus vitreum. Når lysstrålene som kommer inn gjennom linsen, fremre kammer, pupillen, linsen og glasslegemet treffer netthinnen, omdannes lyssignalene til nerveimpulser som fyker inn til synssenteret bak i hodet. Der omdannes nerveimpulsene til det bildet som vi ser.

Grå stær

Grå stær eller katarakt er "skyggeflekker" som oppstår i de ellers transparente, gjennomsiktige linsene. Slike flekker gjør synet uklart og tåkeaktig og kan oppstå i et eller begge øynene.

Over tid vil flekkene blir større, og det kan komme flere av dem. Siden mindre lys kan passere gjennom linsene, blir synet ujevnt skarpt og delvis tåkeaktig. Jo mer flekkete linsene blir, jo mer blir synet svekket. Utviklingen av grå stær er en naturlig del av aldringen, på samme måte som håret blir grått.

Hos de fleste er grå stær aldersbetinget og tilstanden vil tilta i omfang. Operasjon er den eneste måten å gjenopprette skarpt syn på. Det er som regel først etter 60-årsalderen at grå stær begynner å forstyrre synet. Omtrent fem prosent av 60 åringer plages av grå stær forandringer, og to av tre over 80. 

Behandling

Grå stær behandles med kirurgi. De flekkete linsene fjernes og erstattes med kunstige linser, såkalte intraokulære implantater eller intraokulære linser. Før inngrepet vil du bli undersøkt av øyelege eller øyekirurg. Legen vil vurdere øynene dine og din generelle helsetilstand. Du trenger ikke være spesielt sprek for å kunne få utført inngrep mot grå stær, men bør ikke få utført inngrepet under pågående infeksjoner o.l. I forbindelse med undersøkelsen vil det bli gjort målinger som sørger for at de kunstige linsene som settes inn i stedet for dine naturlige linser, er riktige.

Du er klar for operasjon når katarakt-forandringene forstyrrer dine daglige aktiviteter som å kjøre bil, lese, se på TV. Det haster ikke. Å vente med grå stær-kirurgi har som regel ingen skadelige effekter.

I Norge utføres årlig mer enn 50 000 kataraktoperasjoner, og det har vært en kraftig økning av behandlngen siden 2000-tallet. Årsaken til den store økningen er at behandlingen er rask, kostnadseffektiv og gir få komplikasjoner. Det er blant de mest kostnadseffektiv av alle medisinske behandlinger - den gir økt livskvalitet, redusert sjanse for ulykker og skade samt at den øker produktiviteten/samfunnsnytten til de som blir operert.

Operasjon

Grå stær-kirurgi er en av den vanligste og raskeste formene for kirurgi i den rike del av verden. Den utføres som regel som dagkirurgi i lokalbedøvelse. Mange er i stand til å gjenoppta sine daglige rutiner innen 24 timer etter operasjonen. I den fattige delen av verden er grå stær fortsatt et stort problem, og behandlingen er ikke av den samme kvaliteten.

Prosedyren varer i omtrent 30 minutter. Synet er bedre allerede samme dag, mye bedre i løpet av en uke, og stabilt etter ca. en måned. Under inngrepet vil kirurgen dryppe øynene med et stoff som utvider pupillen, samt at øyet dryppes med lokalbedøvelse eller det sprøytes inn lokalbedøvelse i vevet rundt øyet. Man klarer ikke fokusere synet under inngrepet, og vil heller ikke kunne se f.eks. kirurgens utstyr. Øyekirurgen lager små snitt i hornhinnen. En liten stav/probe som sender ut ultralydbølger, føres inn gjennom hullet i hornhinnen og bryter opp linsen med grå stær i små biter. En annen probe suger ut bitene av den knuste linsen (den gråe stæren). Når hele katarakten er fjernet, fører kirurgen inn en liten plastikklinse gjennom det største hullet i hornhinnen. Linsen holdes på plass av bakre del av linsekapselen (den bevares når den naturlige linsen fjernes. I forbindelse med innføringen av linsen gjennom hornhinnen, er den kunstige linsen foldet sammen slik at den lar seg føre inn gjennom det lille hullet. Linsen settes inn der den gamle linsen var, og folder seg selv ut. Det største av operasjonssnittene i hornhinnen er kanskje 2,5 mm langt, og vil hele raskt uten noe behov for sting eller annen grohjelp.

Hvis du har grå stær på begge øynene utføres operasjonen tradisjonelt på et øye om gangen, men det er så liten risiko knyttet til inngrepet at forskning viser at det er like trygt å operere begge øyne i samme seanse. Den største fordelen med å gjøre slike inngrep i to etapper er at det gir det første øyet tid til å tilhele og gjenvinne synet før det andre øyet opereres. 

Det er mye forskning på de kunstige linsene som settes inn, og de er i stand til å korrigere stadig flere svekkelser i synet. Resultatet av en grå stær-operasjon vil avhenge av hvilken linse som er satt inn. Man håper å få til en linse som kan endre seg slik at man kan se skarpt både nært og langt unna - slik vår linse kunne i første del av livet. I 2025 er finnes enda ikke en god nok variant av denne linsen (akkomoderende kunstig linse). De fleste mennesker vil behøve å bruke briller for enten nær- eller langsynthet, eller begge, etter inngrepet. Men når linsene er operert inn, så opplever om lag 95 prosent at synet blir omtrent slik det var før man merket symptomer på grå stær.

De kunstige linsene

Det finnes flere typer intraokulære linser. Øyelegen vil sammen med deg bestemme hvilken linsetype som er best for deg. Det vanligste er linser med en fast styrke. Monofokale linser som er innstilt på én synsstyrke, vanligvis avstandssyn. Det finnes også multifokale linser som gjør det mulig å ha to eller flere styrker på linsen, som nærsyn og avstandssyn. Det finnes linser som kan kompensere for skjeve hornhinner, og det forskes som sagt på akkomoderende linser uten at noen med god nok funksjon enda er utviklet (2025).

Etter operasjonen

Du kan dra hjem så snart virkningen av bedøvelsen er borte. Du bør sørge for at en noen hjelper deg det første døgnet etter inngrepet.

Følg anvisningene til sykehuset/øyeklinikken du er operert, og sørg for at du tar eventuelle øyedråper eller annen behandling de har utstyrt deg med. Typiske anbefalinger er:

• Unngå å røre eller gni øynene
• Hold såpe og shampoo vekk fra øynene
• Ikke svøm de første to ukene etter operasjonen
• De to første ukene bør du unngå sportslige aktiviteter hvor det er risiko for at du kan få slag mot øynene

Risikoer

Grå stær-kirurgi er vanlig, og risikoen ved inngrepet er lav. Dog er det større risiko ved grå stær-kirurgi hos barn og ved visse tilstander som:

• Fremskreden grønn stær (glaukom)
• Diabetisk retinopati
• Alvorlig nærsynthet
• Bruk av medisiner av typen alfa-reseptor antagonister (tabletter mot symptomene på forstørret prostata)

Den vanligste komplikasjonen er en tilstand som kalles bakre kapsel fortetning (posterior capsule opacification, PCO), som fører til at tåkesynet kommer tilbake. Dersom du utvikler PCO kan laserkirurgi korrigere det.

Andre, alvorlige, komplikasjoner er svært sjeldne.

Nesten alle opplever at operasjon for grå stær er vellykket, og får bedre livskvalitet og syn.