Herpes keratitt

Hva er herpes-keratitt?

Keratitt betyr betennelse i hornhinnen. Herpes-keratitt er en betennelse på hornhinnen som er forårsaket av infeksjon med herpes simplex virus (HSV). Det er det samme viruset som kan gi forkjølelsessår på leppene.

Det skilles mellom tre hovedformer for hornhinnebetennelse. Den vanligste formen er en overflatisk hornhinnebetennelse - epitelial keratitt eller keratitis dendritica. I noen tilfeller brer betennelsen seg til dypere deler av hornhinnen - det oppstår da en såkalt stromal keratitt eller keratitis disciformis. Den siste hovedformen, endotelial keratitt, er sjeldnere og her sitter betennelsen i hornhinnens innerste cellelag som ligger an mot det fremre øyekammeret.

Årsaker

Herpes-keratitt fremkalles av herpesvirus, vanligvis herpes simplex virus type 1, og er av de vanligste årsakene til keratitt.

De aller fleste av oss blir smittet med herpesvirus i løpet av livet. Ofte smittes man med viruset som barn, og man får da det vi kaller en "primærinfeksjon", som gjerne gjennomgås uten at man legger merke til det. Etter primærinfeksjonen "legger viruset seg i dvale", hvorpå man er "bærer" av viruset. Dette betyr at man går med viruset i seg uten å være syk.

Viruset kan bryte ut igjen ved en senere anledning (residiv), for eksempel som munnsår eller keratitt. Dette kan for eksempel skje i forbindelse med influensa, forkjølelse, feber, kraftig sollys, psykisk stress, menstruasjon eller medisiner som demper immunsystemet.

Herpes-keratitt er den vanligste årsaken til sterkt nedsatt syn eller blindhet forårsaket av sykdom i hornhinnen. Det anslås at det forekommer omtrent 24 tilfeller av herpes-keratitt per 100 000 personer årlig, inkluderte både førstegangstilfeller og residiv.

Symptomer

Herpes-keratitt gir relativt akutte smerter i det ene øyet. Smertene trenger imidlertid ikke være sterke, fordi tilstanden kan medføre svekket følesans i hornhinnen. Andre typiske symptomer er lysskyhet og sammenkniping av øyet, tåreflod og nedsatt syn på det aktuelle øyet. Synsreduksjon gjelder ikke alle, men forekommer hvis betennelsen sitter midt på hornhinnen, slik at den forstyrrer sentralsynet. Tilstanden rammer vanligvis bare ett øye.

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlag av typiske forandringer i hornhinnen. Ved å dryppe fargeløsning inn på øyet kan legen se fargestoffet legge seg i sårflaten på hornhinnen. Som regel er det lett for legen å se at forandringene danner et spesielt mønster, et grenmønster (keratitis dendritica). I de fleste tilfeller er infeksjonen begrenset til det ytre laget av hornhinnen, men noen ganger kan infeksjonen gå dypere.

Behandling

Behandlingen av denne tilstanden foregår hos øyelege eller på øyeavdeling. Målet med behandlingen er å stanse infeksjonen og dempe betennelsen i hornhinnen. Behandlingen består som regel av en kombinasjon av flere medikamenter og eventuell skraping av hornhinnen. Det finnes en øyesalve (aciklovir) som påvirker selve herpesviruset. I tillegg kan det noen ganger være nødvendig å gi andre typer øyedråper som skal forhindre komplikasjoner. Alternativt kan man behandle med tabletter (valaciklovir).

Dypere betennelser i hornhinnen (stromal keratitt og endotelial keratitt) behandles med lokalt kortikosteroid over flere uker. I tillegg gis forebyggende behandling med antivirale tabletter (valaciklovir). Et alternativ til kortikosteroid kan være ciklosporin. 

Forebyggende behandling med antivirale tabletter kan være aktuelt hos personer med hyppig tilbakevendende herpes- keratitt. 

I noen tilfeller kan det være aktuelt med hornhinnetransplantasjon dersom det har dannet seg store arr som reduserer synet. En slik operasjon er aktuell først etter at herpesinfeksjonen har vært inaktiv i flere måneder.

Prognose

Den overflatiske formen for hornhinnebetennelse tilheler av seg selv i løpet av 1-2 uker. Hos immunsvekkede kan imidlertid forløpet bli langvarig og medføre store øyeskader.

Ved stromal keratitt kan betennelsen bli nokså langvarig fordi hornhinnen har svært liten blodforsyning og derfor repareres tregt. Tilstanden innebærer høyere risiko for arrdannelse på hornhinnen og svekket syn, eventuelt også utvikling av regnbuehinnebetennelse. 

Herpes-keratitt er en øyebetennelse som har en lei tendens til å komme igjen. Risikoen for tilbakefall etter én episode var i en oppfølgingsstudie 10 prosent etter 1 år, 23 prosent etter to år og 50 prosent etter 10 år. Risikoen øker også med antall tidligere episoder. Dersom du tidligere har hatt herpesbetennelse på øyet, er det viktig å ta snarlig kontakt med lege dersom du får nye plager, noe som tidlig i forløpet kan merkes som ruskfølelse på øyet.

Det kan oppstå skader på hornhinnen slik at den blir uklar og gir synsforstyrrelser. I slike tilfeller kan det bli aktuelt å vurdere operasjon. I sjeldne tilfeller kan det gå så langt som til utvikling av blindhet på det syke øyet.