Sentral serøs retinopati

Hva er sentral serøs retinopati?

Netthinnen, retina, er en tynn hinne med ti cellelag som kler øyets innside. Her sitter sansecellene som oppfatter synsinntrykkene. Sentral serøs retinopati er en tilstand hvor det samles klar væske mellom to av netthinnens lag i området hvor skarpsynet sitter. Dette skyldes lekkasje fra små blodkar i årehinnen, choroidea, som siver inn mellom netthinnens lag.

Sentral serøs retinopati oppstår som regel plutselig. De som rammes, merker at synet er dårligere på sykt øye, og de opplever en utydelig gråaktig flekk sentralt i synsfeltet. Denne flekken er ofte sterkere rett etter blunking eller etter å ha stått opp om morgenen. For noen vil det presentere seg mer som tåkesyn eller sløret syn. Man kan erfare at rette linjer eller objekter fremstår som buede eller forvrengte, og ting synes å være mindre enn de i virkeligheten er. I tillegg oppfatter man ikke kontraster i farger og mellom svart og hvitt like godt som før.

Vi vet ikke hvor vanlig denne tilstanden er i Norge. I USA har det blitt estimert at cirka en av 10 000 får denne tilstanden, og menn rammes kanskje så mye som seks ganger oftere enn kvinner. Det er stort sett voksne i 40-50-årene som får sentral serøs retinopati.

Årsak

Vi vet lite om årsakene til sentral serøs retinopati. Kanskje skyldes tilstanden en forstyrrelse i øyets årehinne, choroidea, da man ser at årehinnen er tykkere i syke enn friske øyne. Arv kan spille en rolle, men det er ikke godt kartlagt. Man har observert at stress, eller det å ha en stresset personlighetstype, disponerer. Det er grunnen til at tilstanden ofte blir kalt "stressøye". Man vet at bruk av medisiner med glukokortikoider (kortison), som ofte benyttes mot giktsykdommer, kan disponere for sentral serøs retinopati.

Diagnosen

Når en pasient oppsøker lege på grunn av plutselig synssvekkelse, vil allmennlegen (eller øyelegen) undersøke synsstyrken (visus) og øyetrykket. I tillegg undersøkes øyebunnen med et oftalmoskop, et slags "øyemikroskop" med sterkt lys.

På bakgrunn av sykehistorien og eventuelle funn, blir de fleste henvist til øyelege for snarlig undersøkelse. Selv om denne tilstanden har god prognose uten behandling, kan sykehistorien ligne mer alvorlige øyetilstander som bør behandles med en gang (for eksempel netthinneløsning).

Øyelegen stiller diagnosen etter at andre mer alvorlige diagnoser er utelukket. Ved bruk av spaltelampe kan øyebunnen ses godt. Ved sentral serøs retinopati ses en bulende netthinne. Øyelegene kan også bruke OCT (optical coherence tomography) for å visualisere netthinnen i tverrsnitt. Her kan væskeansamling avbildes tydelig. Videre kan fluoresceinangiografi brukes for å finne punktene med lekkasje.

Behandling

I de fleste tilfeller vil sentral serøs retinopati gå over av seg selv i løpet av to til fire måneder. Det er viktig å gå til kontroll hos øyelege, fordi tilstanden noen ganger vedvarer. Dersom tilstanden består mer enn tre måneder, kan det være aktuelt med behandling. Laserbehandling brukes noen ganger for å tette hullene hvor det er lekkasje, men behandlingseffekten er usikker, og det er risiko for å påføre skarpsynsenteret varig skade.

Fotodynamisk terapi kan også benyttes og er foretrukket behandling ved kroniske tilfeller. Dette er en metode hvor øyet utsettes for lys med en spesiell bølgelengde etter at et medikament (verteporfin) først er tilsatt.

Prognose

For de aller fleste er prognosen god, og synet blir like godt som før, eller nesten like godt. Noen opplever svekket fargesyn.

Tilbakefall er ikke uvanlig.

For de hvor tilstanden blir kronisk, er prognosen mer usikker, og tilstanden kan medføre betydelig og permanent svekket skarpsyn.