Skarpsynsvekkelse, makuladegenerasjon

Hva er makuladegenerasjon?

De første forandringene merkes ved at synet blir uklart, rette linjer får gjerne "en bulk" på seg og enkelte bokstaver faller ut når du forsøker å lese. Fargene synes ofte mindre klare enn vanlig. Det er synet i sentrum som svekkes (skarpsynet), mens synet i periferien blir bevart.

Makuladegenerasjon er den hyppigste årsaken til blindhet eller alvorlig synssvekkelse i den vestlige verden. Dersom sykdommen får gå sin gang, mister man skarpsynet, men beholder noe sidesyn.

I følge en britisk undersøkelse er forekomsten av makuladegenerasjon:

• Cirka 10-20 prosent av befolkningen mellom 65 og 74 år
• Cirka  20-30 prosent mellom 75 og 84 år
• Mer enn 45 prosent av pasienter over 85 år
• Utgjør 42 prosent av alle årsaker til bindhet i aldersgruppen 65-74 år i Storbritannia, og nærmere 75 prosent i aldergruppen over 85 år

Årsaker

Det finnes ingen enkeltfaktor som kan forklare sykdommen. Det skjer en gradvis ødeleggelse av pigmentceller og lysfølsomme celler som følge av normal aldring (makulopati). De normale aldersforandringene som ikke direkte skader synet, øker med økende alder. Slike aldersforandringer, som kan utvikle seg til sykdommen makuladegenerasjon, finnes hos et betydelig antall personer over 65 år (jfr. ovenfor).

Det er sett at arvelige faktorer også spiller en rolle for utvikling av denne typen sykdommer. Man ser også tydelig at sykdommen er vanligere hos røykere, og at sykdommen har en viss sammenheng med hjerte- og karsykdom.
Det er vist at regelmessig inntak av fet fisk kan redusere faren for å utvikle makuladegenerasjon, men det har ingen avgjørende virkning dersom man først har utviklet makuladegenerasjon.

To typer makuladegenerasjon

Makuladegenerasjon, som er en videreutvikling av den hyppig forekommende makulopatien, inndeles i to forskjellige typer. Langtkommen såkalt tørr degenerasjon finnes hos vel én prosent i aldersgruppen over 65 år. Denne tilstanden utvikler seg langsomt og fører til gradvis synstap over en lang periode (mange år).

Den andre varianten kalles "våt type" -  og langtkommen tilstand påvises hos i overkant av to prosent i aldersgruppen over 65 år. Denne varianten skyldes unormal innvekst av blodårer like under netthinnen. Dette fører til hevelse under netthinnen og raskere utvikling av synstap. Våt type er altså en alvorligere tilstand med tanke på utvikling av blindhet. Men ved denne tilstanden kan man nå med moderne behandling stanse eller bremse utviklingen mot blindhet.

Animasjon av makuladegenerasjon

Diagnostikk

Mistanke om makuladegenerasjon krever undersøkelse hos øyelege. En kombinasjon av synstester og undersøkelse av netthinnen vil som regel raskt kunne gi en sikker diagnose. Viktige bildeundersøkelser er angiografi (røntgen med innsprøyting av kontrast) og OCT (Optical Coherence Tomography). OCT er en ny undersøkelsesteknikk hvor man fremstiller optiske ”snitt” av retina. Dette er den optimale måten å diagnostisere tilstanden på, samt til å følge dens utvikling.

Behandling

Det finnes ingen effektiv behandling av tørr makuladegenerasjon, men det antas at det hjelper å slutte å røyke. Ekstra tilskudd av vitaminer, mineraler og antioksidanter av ulike typer synes å kunne forsinke utviklingen noe.

Det er funnet at en andel av pasientene med tørr makuladegenerasjon kan utvikle våt type, med raskere synstap. Alle med tørr makuladegenerasjon anbefales derfor regelmessige kontroller for å oppdage dette. Pasienter kan selv få mistanke om en slik utvikling ved å bruke Amslers test regelmessig hjemme.

Ved våt degenerasjon finnes det behandling. Det har vist seg at innsprøytning i øyehulen av et medikament som bremser veksten av blodkar, kan stanse utviklingen, og også til en viss grad føre til at noe tapt syn kan gjenvinnes. Behandlingen krever gjentatte innsprøytninger, med fra en til tre måneders mellomrom. Resultatene er gode, men det er for tidlig å si noe om effekten over lang tid. Medikamentene som er godkjent i Norge har virkestoffene bevacizumab, ranibizumab, aflibercept og brolucizumab. Tidlig behandling er nødvendig for å kunne oppnå terapeutisk effekt.

Laserbehandling etterlater seg varige arr og er mindre effektivt enn medikamentell behandling.

Forebyggende behandling

Forebygging må starte mange år før det eventuelt påvises nedsatt syn. Å starte med spesielle tiltak når synet er begynt å svekkes, vil ha liten effekt. Forebyggende behandling bør vurderes ved sterkt arvelig belastning, og det må startes i god tid før 50 års alderen. Primærforebyggende behandling består i:

• Unngå røyking
• Behandle eller forebygge høyt blodtrykk
• Unngå overvekt
• Det er mulig at kolesterolsenkende behandling med statiner kan redusere risiko for utvikling av makuladegenerasjon
• Bruk UV filtrerende solbriller dersom du er utsatt for mye sollys
• Kosttilskudd: Bruk av fet fisk (laks/makrell/sild etc.) minst en gang pr. uke vil redusere forekomsten av makuladegenerasjon
• Vitamin B-tilskudd: Tilskudd av folinsyre og vitamin B6 og B12 er vist å medføre noe risikoreduksjon

Prognose

Tilstanden angriper en liten del av netthinnen der det såkalte sentralsynet, eller skarpsynet, oppfattes. Sidesynet angripes ikke. Dette fører med andre ord ikke til komplett blindhet. Orienteringssyn, og til en viss grad gangsyn, kan opprettholdes, men evnen til å lese, kjøre bil og lignende ødelegges når sykdommen utvikler seg.

Synshjelpemidler kan bli aktuelt, og ved denne tilstanden dekker NAV/Helfo utgifter til slike hjelpemidler.