Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om Informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hornhinnen, gjentatte skrapeskader

Ytre øyeskader

Øye

NHI.no

Hva er residiverende korneaerosjon?

Den opprinnelige skaden oppstår i ca. halvparten av tilfellene etter overflatiske skader, f.eks. av en gren som slår mot ansiktet, en fingernegl eller en mascarabørste som riper opp hornhinnen. Kontaktlinser kan også gi slike skader ved uforsiktig innsetting, uttaking eller langvarig bruk. Hornhinnens ytterste lag blir skrapet av som en følge av skaden. Dette vil irritere øyet og fører til smerter. I det ytterste laget av hornhinnen, kan det bli avleiringer av materiale fra det som forårsaket skaden første gang, eller det kan være at det ytterste cellelaget ikke tilheler fullstendig.

Under søvn, med øyet lukket, vil hornhinnen normalt hovne litt opp. Dersom det fortsatt er avleiringer etter skaden i det ytterste cellelaget, eller dersom dette aldri har tilhelet fullstendig, vil det kunne hefte seg til innsiden av øyelokket og bli revet opp når du åpner øyet om morgenen. Det oppstår da en ny skade.

I de tilfellene som ikke forutgås av en skade, kan det være forstyrrelser i heftingen mellom cellelagene i hornhinnen som disponerer for tilstanden.

Vi vet ikke sikkert hvor mange som rammes av slike gjentatte sår på hornhinnen, men det er en relativt vanlig tilstand.

Årsaker

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og funn ved legeundersøkelsen på samme måte som ved førstegangs skade. Legen vil dryppe lokalbedøvelse på øyet og bruke et fargestoff, fluorescein, som legger seg i sårflaten på hornhinnen og synliggjør hvor skaden sitter. Legen stiller diagnosen gjentatte hornhinneavskrapninger når det har vært en tidligere skade (men det er ikke alltid at man søkte lege ved første skade).

Diagnosen

Målet med behandlingen er å lindre smertene, få såret til å gro fullstendig, og ikke minst hindre at det skjer igjen. I den akutte fasen, mens det er vondt, er det vanlig å bruke en antibiotikaholdig øyesalve kombinert med en komprimerende øyebandasje. Dette for å hindre infeksjon og for å holde øyet lukket slik at såret får ro til å gro. 

For å forebygge nye sår er det svært viktig å holde øyet fuktig over tid. Det anbefales ofte å bruke en smørende øyesalve før du legger deg om kvelden, gjerne en som er vaselin- eller parafinbasert, for å hindre at øyelokket klistrer seg fast i løpet av natten. Mange har også nytte av å bruke kunstig tårevæske i form av dråper eller gel på dagtid.

Unngå å gni i øynene, spesielt ved oppvåkning om morgenen, da dette kan rive opp såret på nytt. Vanlige kontaktlinser skal ikke brukes før øyet er helt tilhelet.

Dersom plagene stadig kommer tilbake til tross for denne behandlingen, kan øyelege vurdere andre tiltak. Dette kan inkludere tilpasning av en spesiell terapeutisk bandasjelinse som skal sitte på øyet i en lengre periode (ofte minst 6 uker) for å beskytte overflaten mens den gror. Andre alternativer for spesielt plagede pasienter er mindre inngrep som å "prikke" overflaten med en nål eller laser (mikropunksjon), skrape bort løst vev (debridement), eller bruke laserbehandling (PTK) for å få det ytterste laget til å feste seg bedre.

Behandling

De fleste opplever at skaden gror fint, men det er viktig å vite at tilstanden kan være langdryg. Selv om prognosen på sikt er svært god, kan det ta tid før hornhinnen er robust nok til at man unngår tilbakefall.

Forløp og prognose

Korneaerosjon, residiverende

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30760455[uid]

Lin SR, Aldave AJ, Chodosh J. Recurrent corneal erosion syndrome. Br J Ophthalmol. 2019;103(9):1204-1208. PMID: 30760455 

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/1195183-overview

Verma A. Recurrent Corneal Erosion. Medscape, last updated Sep 07, 2018. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD001861.pub4

Watson SL, Leung V. Interventions for recurrent corneal erosions. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 7. Art. No.: CD001861. DOI: 10.1002/14651858.CD001861.pub4. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24699561[uid]

Diez-Feijóo E, Grau AE, Abusleme EI, Durán JA. Clinical presentation and causes of recurrent corneal erosion syndrome: review of 100 patients. Cornea 2014; 33: 571-5. pmid:24699561 

--&gt; https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/oftalmologi/cornea/residiverende-korneaerosjoner

Høvding G. Residiverende korneaerosjoner. Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi. Norsk oftalmologisk forening. Vedtatt november 2017 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD004764.pub3

Lim CHL, Turner A, Lim BX. Patching for corneal abrasion. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 7. Art. No.: CD004764. DOI: 10.1002/14651858.CD004764.pub3. 

Informasjon

Artikler

Templates

Gjentatte skrapeskader på hornhinnen