ADD versus ADHD - hva er forskjellen?

"Attention deficit disorder", ADD, ble tidligere brukt til å karakterisere symptomer på oppmerksomhetssvikt hos barn, ungdommer og voksne i form av manglende evner til å lytte, konsentrere seg eller å håndtere tid. Betegnelsen ADHD, "attention deficit hyperactivity disorder", ble brukt til å beskrive barn, ungdommer og voksne med hyperaktive og impulsive symptomer. Så mens ADD ble avgrenset til  oppmerksomhetsproblemer, så inkluderte ADHD i tillegg hyperaktivitet og impulsivitet.

I 1994 ble det besluttet å fjerne skillet mellom de to diagnosene. Både ADD og ADHD oppfattes i dag som undertyper til samme tilstand og samme diagnose ifølge diagnosesystemet DSM-5 (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders-V). Det gjelder også den stereotypiske beskrivelsen av en person med ADHD som en støyende og frittalende risikotaker. Mange med oppmerksomhetsforstyrrelse, særlig jenter og kvinner, har en rolig form av tilstanden, uten hyperaktivitet, og tilstanden blir misforstått og udiagnostisert.

ADHD er en hjerneforstyrrelse både blant barn og voksne. Tilstanden kan forstyrre et barns aktiviteter hjemme og på skolen. Barn med denne tilstanden har vansker med å holde oppmerksomheten og kontrollere atferden sin, og de er noen ganger hyperaktive.

Hva er ADHD?

DSM-5 endret i 2013 de diagnostiske kriteriene for å stille diagnosen ADHD. Og ADHD er nå den foretrukne medisinske betegnelsen på alle former for oppmersomhetsforstyrrelser. Det skilles mellom tre undertyper:

• Hovedsakelig uoppmerksom (inattentive): De er uorganiserte, har vansker med å holde konsentrasjonen, er ofte dagdrømmere og er lite oppmerksomme nå de snakkes til direkte.
• Hovedsakelig hyperaktiv-impulsiv: De er impulsive, tar uoverveide beslutninger uten tanke for mulig skade eller langtidseffekter. De reagerer raskt for å få en umiddelbar belønning. De avbryter ofte lærere, venner og familiemedlemmer. De kan være hyperaktive, sitter ikke i ro, banker, snakker, er i konstant bevegelse i situasjoner der de skal være i ro.
• En kombinasjon av de to overnevnte.

Tilstanden varierer i alvorlighetsgrad fra person til person, noe som gjør diagnostikken vanskelig. Forekomsten er 3 til 5 prosent blant barn og ungdom, ca. 2,5 prosent blant voksne. Forholdet gutter til jenter er ca. 4:1. I voksen alder er det mindre kjønnsforskjeller, det angis et forhold mann:kvinne på 1,6:1.

ADHD er den betegnelsen som brukes uansett om pasienten frembyr symptomer på hyperaktivitet eller ikke. 

Hva er uoppmerksom ADHD (ADD)?

ADD er en utdatert betegnelse som typisk har blitt brukt til å beskrive den uoppmerksomme, inattentive typen ADHD. Disse personene fremstår som uorganiserte, mister ofte fokus, er glemsomme og ser ut til å ha problemer med å lytte. Personer med uoppmerksom type ADHD er verken hyperaktive eller impulsive.

Uoppmerksom ADHD blir for ofte avfeid som en apatisk oppførsel hos barn, eller feildiagnostisert som en stemningslidelse eller angstlidelse hos voksne. De er uoppmerksomme i sosiale situasjoner og i samtaler med andre. De klarer ikke å holde fokus og opprettholde øyekontakt og oppmerksomhet.

Ifølge DSM-5 må minst seks av de følgende symptomene være tilstede og påvirke skole- eller arbeidsprestasjoner for å oppfylle denne diagnosen (inattentive ADHD):

• Unnlater ofte å være nøye med detaljer eller gjør uforsiktige feil.
• Har ofte problemer med å opprettholde oppmerksomheten.
• Ser ofte ikke ut til å lytte når man snakker til dem.
• Følger ofte ikke instruksjoner og klarer ikke å fullføre prosjekter.
• Har ofte vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter.
• Unngår, misliker eller er motvillig til å engasjere seg i oppgaver som krever vedvarende mental innsats.
• Mister ofte ting som er nødvendige for oppgaver eller aktiviteter.
• Blir ofte lett distrahert av fremmede stimuli.
• Er ofte glemsom i daglige gjøremål.

Hva er hyperaktiv impulsiv ADHD?

Den hyperaktive, impulsive typen ADHD er nok den stereotypien som de fleste forbinder med ADHD: en ung gutt som forstyrrer omgivelsene og avbryter læreren når denne snakker. Ifølge DSM-5 må det foreligge minst 6 av de følgende symptomene for å bruke betegnelsen hyperaktiv, impulsiv ADHD:

• Rastløs med hender eller føtter eller vrir seg i setet.
• Forlater plassen i klasserommet eller i andre situasjoner der det forventes at vedkommende skal sitte i ro.
• Løper rundt eller klatrer i situasjoner der det er upassende (hos ungdom eller voksne kan det være begrenset til subjektive følelser av rastløshet).
• Har problemer med å leke eller delta i fritidsaktiviteter i det stille.
• Fremstår «på farten» eller fungerer som om «drevet av en motor».
• Snakker overdrevent.
• Kommer med svarene før spørsmålene er ferdigstilt.
• Har problemer med å vente på tur.
• Avbryter eller forstyrrer andre (f.eks. blander seg inn i samtaler eller spill).

Hva er kombinasjons ADHD?

Kombinasjons ADHD foreligger når noen har seks eller flere symptomer av både uoppmerksom ADHD og hyperaktiv impulsiv ADHD. Gutter og menn har oftere hyperaktive symptomer, mens jenter og kvinner oftere har den uoppmerksomme typen ADHD. Dette fører til at diagnosen ADHD stilles oftere blant gutter/menn enn blant jenter/kvinner, siden symptomene er lettere å kjenne igjen hos gutter/menn.

Andre kjennetegn på ADHD diagnosen

Uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet er de sentrale symptomene på en ADHD-diagnose. I tillegg ser man på følgende kriterier når diagnosen vurderes:

• Flere symptomer før fylte 12 år.
• Symptomene forekommer i mer enn én setting, for eksempel på skolen, hjemme, med venner eller under andre aktiviteter. Også dette kan være vanskelig å vurdere, siden mange med tilstanden klarer å kamuflere symptomene sine bedre i noen sammenhenger. Helsedirektoratet anbafaler at man ikke stiller krav til at symptomene skal forekomme i flere settinger for å stille diagnosen ADHD. 
• Symptomene forstyrrer funksjon på skolen, i jobben eller i sosiale situasjoner
• Det er ikke andre tilstander som forklarer symptomene "bedre." Dette kan være vanskelig å vurdere siden personer med ADHD ofte har andre tilstander/diagnoser som kan eksistere sammen med ADHD. 

Generelt sett kreves det god, klinisk vurderingsevne og kjennskap til tilstanden for å stille en diagnose. Det vil alltid forekomme tvilstilfeller, og det viktigste er at det settes i gang tiltak/behandling for de som har behov for det uavhengig av diagnosekriterier. Det kan være lett å overse ADHD på grunn av at samtidige tilstander gir mer plager. På den andre siden er det også viktig at eventuelle andre tilstander behandles og at man unngår å forklare alle plager med ADHD. 

Listen over tilstander som hyppig opptrer sammen med ADHD er lang, og kan kanskje gi et inntrykk av hvor vanskelig det kan være å stille korrekt diagnose (søvnvansker, motoriske vansker, sensoriske vansker, emosjonell dysregulering, generelle reguleringsvansker, dysleksi, psykiske lidelser som depresjon, angst, tvangslidelser, bipolar lidelse, spiseforstyrrelser, tilknytningsforstyrrelser, traumetilstander og personlighetsforstyrrelser, språkvansker, andre nevroutviklingsforstyrrelser, atferdsvansker, misbruk av rusmidler/legemidler, sosiale vansker,  smertetilstander, muskelplager og lærevansker).

ADHD hos voksne

Voksne kan ha hvilken som helst av de tre undertypene av ADHD. ADHD-symptomer hos voksne kan avvike fra barns på grunn av voksnes relative modenhet, så vel som fysiske forskjeller mellom voksne og barn.

ADHD blant voksne med uoppmerksomhetstype vil ofte i likhet med barn og unge, ha problemer med å holde seg organisert, være ryddig og overholde tidsfrister, plikter og angitte oppgaver.