Fakta om alkohol

Hva er alkohol?

Ordet alkohol brukes i hverdagen nesten alltid om drikkevarer som inneholder stoffet etanol, for eksempel øl/vin/brennevin. Den kjemiske formelen for etanol er C₂H₅OH. Siden etanol har antibakterielle egenskaper, brukes det også til konservering av mat, i kosmetikk, husholdningsartikler og medisinske produkter. Når etanol produseres til slike industrielle formål, gjøres det på en annen måte enn når man lager alkoholholdige drikker.

Hva skjer med alkoholen i kroppen?

Når du drikker alkohol, tas den opp i blodet via tynntarmen. Hvor raskt det skjer avhenger av annet innhold i magesekken (alkoholen tas opp raskere på tom mage), eventuelle medikamenter i kroppen, helsetilstanden, alkoholstyrken («prosenten») på drikken og hvor raskt drikken inntas.  Alkohol løses godt i vann og fordeler seg derfor i vannholdig kroppsvev (f.eks. musklene). Fordi kvinner generelt har mindre vann i kroppen enn menn, får de en høyere alkoholkonsentrasjon selv om de drikker samme mengde. Likeledes får eldre personer en høyere alkoholkonsentrasjon i kroppen enn yngre personer, fordi forholdet mellom kroppsvæske og fett endres med alderen.

Hele 90 prosent av alkoholen brytes ned i leveren, der enzymer omdanner alkoholen til giftig acetaldehyd, før det gjøres om til ufarlige kjemiske forbindelser. Forbrenningen skjer i et jevnt tempo, og promillen synker vanligvis med omtrent 0,15 i timen. En liten andel av alkoholen brytes direkte ned i magesekken før den når blodet. Denne effekten er høyere hos menn enn hos kvinner. For øvrig skilles små andeler ut via urin, utåndingsluft og svette.  Kjente "kjerringråd" som kaffe, frisk luft eller badstue kan ikke fjerne alkoholen eller senke promillen noe raskere. Noen har en genetisk variant som gjør at enzymet som skal bryte ned acetaldehyd, fungerer dårligere. Dette fører til en rask opphopning av det giftige stoffet i kroppen og oppleves som en ubehagelig, naturlig "Antabus-reaksjon" (tilsvarer reaksjonen man får ved bruk av Antabus, et medikament mot alkoholavhengighet). Denne genetiske variasjonen er til stede i om lag 20 % av den japanske befolkningen.

Bruk av alkohol i Norge

Det er en nær sammenheng mellom hvor mye som drikkes i et land eller et område og hvor mange som får alkoholproblemer. Registrert omsetningen av alkohol har økt betydelig over tid; fra rundt 3.6 liter ren alkohol per innbygger per år i 1970, til cirka 6,5 liter de senere årene (per innbygger 15 år og eldre). Disse tallene omfatter bare registrert salg. Alkoholbruken i Norge (som i mange land) er svært skjevfordelt. En relativt liten gruppe konsumerer en nokså stor andel av alkoholen som omsettes. En regner med at ca. 10 % av befolkningen drikker på en måte som medfører stor risiko for helseskade. Denne gruppen drikker 50 % av all alkohol som konsumeres.

I Norge er skadelig bruk eller avhengighet av alkohol den hyppigst forekommende ruslidelsen. 12-månedersforekomst av skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er ca. 8 % for menn og 3 % for kvinner.

Alkoholens virkninger

Når du drikker alkohol, merker du ofte effekten allerede etter 10 til 30 minutter. Rusen varer vanligvis i noen timer. Siden kroppen forbrenner alkohol i et ganske fast tempo, er det mengden du drikker som bestemmer hvor lenge rusen vil vare.

Alkohol påvirker både humøret, tankene og kroppen vår. Her er en oversikt over hva som vanligvis skjer ved ulik promille:

• Opp mot 0,5 promille (lett påvirket): De fleste føler seg oppstemte, får bedre selvtillit og slapper mer av. Samtidig blir reaksjonsevnen og oppmerksomheten litt dårligere.
• Mellom 0,5 og 1 promille: Man blir mer impulsiv, kritikkløs og risikovillig. Talen kan bli litt tregere, og kroppskontrollen (balanse og koordinasjon) svekkes. Mange opplever dette som en "vanlig festpromille".
• Over 1 promille: Balansen blir merkbart dårligere, man snøvler, og bevegelsene blir usikre. Man blir gjerne trøtt, sløv eller kvalm.
• Over 1,5 promille: Det blir vanskeligere å huske ting.
• Svært høy promille: Man blir sløv og kan miste bevisstheten. Det er stor risiko for oppkast og hemmet pust.
• Over 3 promille: Det er akutt fare for livstruende alkoholforgiftning og død. De færreste overlever en promille på 5 eller høyere. Dødelig dose for en langtkommen alkoholavhengig kan være lavere som følge av dårlig allmenntilstand og/eller spesifikke sykdommer.

Husk: Dette er en generell oversikt. Hvordan man reagerer på alkohol, varierer fra person til person. Blant annet vil en som drikker ofte, tåle mer alkohol før symptomene viser seg (såkalt toleranse). 

Konsekvenser av alkoholbruk

Alkohol kan ha en rekke negative effekter på helsen vår. Faktisk vet vi at alkohol kan være en medvirkende årsak til over 200 ulike sykdommer, skader og helseplager. Noen alkoholrelaterte helseeffekter er forårsaket av enkeltinntak av alkohol, som skader og ulykker. Andre utvikles etter jevnlig forbruk av alkohol over tid, som sykdom og fysisk/psykisk svekkelse. Over tid vil personer med svært høyt forbruk kunne utvikle bla. ernæringssvikt, kognitiv svikt, hormonforstyrrelser, svikt i leverfunksjon, betennelse i bukspyttkjertelen, høyt blodtrykk, hjerteflimmer og hjerneslag. I tillegg kan de skadelige effektene av alkoholrus også påvirke omgivelsene negativt, som for eksempel familie og arbeidsplass.

I 2023 ble det registrert 450 direkte alkoholutløste dødsfall der 80 % er relatert til langvarig og høyt alkoholforbruk. Dette omfatter ikke drap, selvmord eller dødsfall ved ulykker hvor alkohol kunne være utløsende faktor. I tillegg kommer et større antall dødsfall der alkohol har bidratt til sykdom og død. For eksempel har alkoholbruk sammenheng med økt risiko for enkelte krefttyper. Antallet registrerte alkoholutløste dødsfall utgjør derfor kun en liten del av den totale dødeligheten som er forbundet med alkoholbruk.

Alkoholavhengighet er når en rekke atferdsmessige, tankemessige og fysiologiske fenomener utvikler seg etter gjentatt alkoholbruk. Du kan lese mer om alkoholavhengighet her.

Gravide bør ikke drikke noe alkohol, ettersom alkohol kan skade barnet. Du kan lese om graviditet og alkohol her.

Finnes risikofritt alkoholforbruk?

Mange land har gitt anbefalinger om mengde alkohol som brukes, for eksempel målt i antall enheter per uke.

I Norge er det ikke satt slike grenser fordi:

• En hvilken som helst grense vil være vilkårlig
• Evnen til å tåle alkohol vil variere sterkt ikke bare i forhold til kjønn, men også alder og mange andre faktorer
• En grense vil signalisere at de som drikker mindre enn denne grensen ikke vil ha noen risiko for helseskade. Dette er ikke i overenstemmelse med forskningen

Verktøy for å sjekke egne alkoholvaner

• Kartlegging av alkoholbruk med Alkohol-Audit
• CAGE (fire spørsmål for identifisering av alkoholproblemer)
• Alkoholregistreringsskjema

Hvor kan man få hjelp?

Hvis du tror at alkoholbruken din har blitt et problem, kan du kontakte fastlegen eller kommunens psykisk helse- og rustjeneste. Der kan du få kartlagt situasjonen din og starte behandling, eller bli henvist videre til spesialisthelsetjenesten hvis det er nødvendig. Synes du det er vanskelig å ta kontakt selv, kan andre tjenester du allerede er i kontakt med, som helsestasjon, hjemmetjenesten eller NAV, hjelpe deg med dette.

eBehandling alkohol er et relativt nytt tilbud for deg som ønsker å endre alkoholvanene dine, om du ønsker å slutte helt eller om du ønsker å redusere. Du kan lese mer om dette her.

Se også lenker under "Vil du vite mer?".