Alkoholforgiftning: Kroppens opptak og nedbrytning av alkohol

Alkoholopptak

Omtrent en femtedel av alkoholen tas opp i (absorberes) blodstrømmen direkte fra magesekken og fire femtedeler fra tynntarmen. Det betyr at jo lengre alkoholen befinner seg i magesekken, jo langsommere blir den absorbert, og jo lavere vil toppverdien av alkoholkonsentrasjonen i blodet bli. Dette forklarer hvorfor det å spise mens man drikker alkohol, er med og forhindrer at man blir "pære full".

Fordeling av alkohol i kroppen

Etanol er lett oppløselig i vann, men oppløses mye dårligere i fett. Alkoholen strømmer derfor ut i vev som er rikt på vann (som i muskulaturen) i stedet for ut i fettvevet. To personer som veier det samme, men der den ene er kort og fet og den andre er høy og tynn, vil reagere ulikt på mengden tilført alkohol. Siden den fete har relativt sett mindre muskulatur enn den tynne, vil det medføre at alkoholkonsentrasjonen i blodet blir høyere hos den fete. Med andre ord har fete mennesker lettere for å bli "fulle" av alkohol enn tynne eller muskuløse.

Kvinner har gjennomsnittlig mere fett i kroppen enn menn. Av samme grunn som ovenfor vil en kvinne få høyere alkoholkonsentrasjon i blodet enn en mann med samme vekt, dersom de drikker like store mengder alkohol. 

Nedbrytning av alkohol

Leveren står for nitti prosent av nedbrytningen av alkohol, fem prosent skilles ut gjennom lungene og fem prosent i urinen. En gjennomsnittsperson forbrenner omtrent en standarddrink (4 cl brennevin, ett glass vin, en liten flaske øl - tilsvarer cirka 10 g alkohol) per time. Stordrikkere har en mer aktiv lever og kan klare å forbrenne opptil tre drinker per time. Personer med leversykdom vil ikke klare å forbrenne så mye som en drink per time, og de vil derfor bli "fulle" etter å ha drukket små mengder alkohol.

Kvinner har mindre av det alkoholnedbrytende enzymet alkoholdehydrogenase, noe som betyr at kvinners kapasitet på nedbryting av alkohol er lavere enn hos menn.