KvalitetssjekkMåtte bære faren hjem fra fest
De første årene hadde han ingen han kunne snakke med om problemene i hjemmet.
- Så tvinger det seg frem at de nærmeste vennene dine skjønner det. De reagerte veldig forskjellig. Noen blir det mer naturlig å snakke med enn andre. Vi fleipet mye om det. Jeg savnet aldri en skulder å gråte på. Det var mer terapi i å le av det. Da følte jeg at jeg fikk den følelsesmessige avstanden jeg behøvde. Etterhvert oppdager du at det er andre som også er alkoholikere, sier Arild.
Arild opplevde at moren ofte var sint og frustrert fordi faren drakk. Han undrer seg fortsatt over hvorfor hun stadig oppsøkte sosiale sammenkomster der han tidlig skjønte at de kom til å få problemer. Ofte brukte hun mye tid på formaninger før de reiste til selskapet. Det nyttet aldri.
Det som skulle bli en hyggelig kveld med venner og god mat og drikke, endte som oftest med at far ble for full. Stemningen snudde gradvis fra latter og trivsel, til krangling og frustrasjon. Stort sett måtte Arild hjelpe faren hjem - mange ganger måtte han bære ham.
- Jeg tror andre voksne forsto hvordan ting var hjemme. I den nære omgangskretsen hadde de ofte åpenlyse krangler om pappas drikking mens jeg var tilstede. Det var på en måte akseptert at jeg var en del av det, sier Arild.
