Forsøkte å skjule farens misbruk

Han deler beskrivelsen av faren i to. Slik han er, og slik han var.

- I dag er han som alkoholikere flest - egoistisk, kynisk, usosial, ikke til å stole på, og til tider aggressiv. Da jeg var liten, husker jeg at han kunne være sosial, snill og morsom. Han hadde høy arbeidsmoral og var aldri borte fra jobb. I tillegg var han veldig glad i familien sin, sier Arild, før han påpeker at han fortsatt av og til ser glimt av den personen faren var.

De dro på fisketurer, gikk på ski og gjorde mye gøy sammen da Arild var liten. Så ble det stadig viktigere for faren å slappe av med en pils etter jobb. Turene forsvant. Gradvis bleknet minnet om den han var.

- Han er ikke typisk voldelig. Det har vært enkelte episoder hvor dårlig dømmekraft har fått han til å gjøre ting han ellers ikke ville gjort, men når det har skjedd, har han stort sett vært så beruset at ingen skade skjedde. Det som sårer mye mer, er at han vil og at han prøver. Det er vel klassisk at du har sympati og forståelse, selv om du er sint og skuffet. Jeg slutter ikke å være glad i han, sier Arild.

Farens drikking preget i stor grad Arilds hverdag. Fra ti-årsalderen gikk det mye tid med på å prøve å skjule ting - for venner, naboer, annen familie, og mor.

- Det ble bråk hver gang han hadde drukket. Mamma jobbet nattevakt. For å bevare husfreden fikk jeg pappa i seng, ryddet etter han og vasket hvis det var noe søl, sier Arild.