Akutte og forbigående psykoser

Hva er en akutt og forbigående psykose?

Akutte og forbigående psykoser er en gruppe psykiske lidelser som kjennetegnes ved akutt oppståtte psykotiske symptomer og klare avvik fra normal atferd. Eksempel på psykotiske symptomer kan være vrangforestillinger eller hallusinasjoner og endring av atferd. En akutt og forbigående psykose utløses typisk av sterke livshendelser eller påkjenninger, og varer kortere tid enn tre måneder. Ved lengre varighet er det sannsynlig at det foreligger en kronisk psykiatrisk sykdom.

Forekomsten av psykoser som er akutte og forbigående, er funnet å være cirka fire til ti tilfeller per 100.000 innbyggere per år. Gjennomsnitlig alder ved første psykose er cirka 40 år. Psykoser ved schizofreni debuterer oftest i yngre alder.

Årsak

Bakgrunnen for en akutt psykose er i utgangspunktet ukjent. Det er sannsynlig at biologiske og arvelige faktorer spiller en rolle for sykdomsutviklingen. Akutte psykiske eller sosiale belastninger vil ofte kunne påvises som utløsende årsaker. Dette kan være konkrete traumer, alvorlig sykdom hos nærstående, konflikter, eller alvorlig egen sykdom.

Mennesker er svært forskjellige med tanke på personlighet, intellektuell utvikling og erfaringer tidligere i livet. Slike forskjeller kan bidra til at noen er mer sårbare ved belastninger, og dermed lettere utvikler en psykose.

Hvis organiske faktorer er til stede, for eksempel hjerneskade, gis en annen diagnose.

I noen tilfeller er en akutt psykose begynnelsen på en kronisk psykose. Den hyppigste etterfølgende diagnosen er bipolar lidelse.

Symptomer

Under en akutt psykose kan pasienten ha sansebedrag og vrangforestillinger. En vrangforestilling er en uriktig eller urimelig forestilling basert på slutninger som ikke har rot i virkeligheten. Et sansebedrag er oppfattelse av syn, hørsel, lukt eller smak uten at det finnes noen kilde til slike stimuli i omverdenen. Pasienten er gjerne forvirret, urolig, og har merkbare forandringer i sin atferd.

Symptomene kan ofte variere i løpet av kort tid og være preget av uro og engstelse. Men symptomene kan også være mer "fredelige" og stabile.

Diagnosen

Diagnosen stilles på bakgrunn av samtale mellom helsepersonell og pasient, og observasjoner av pasienten. For å utelukke organiske årsaker utføres i tillegg en grundig kroppsundersøkelse. Ved akutt psykose vil det nesten alltid være behov for innleggelse i sykehus. Under sykehusoppholdet blir det ved den første psykosen i de fleste tilfeller også tatt MR-undersøkelse av hjernen for å utelukke andre diagnoser.

Behandling

Behandlingen av en akutt og forbigående psykose foregår til å begynne med i sykehus.

Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av kunnskapsbaserte virksomme elementer, som legemiddelbehandling, kunnskapsformidlende familiesamarbeid og kognitiv terapi. Det anbefales at alle gis tilbud om psykosedempende medisiner, fordi det foreligger omfattende vitenskapelig dokumentasjon for at slike antipsykotiske medisiner virker.

Behandlingen skal som regel bare gjennomføres dersom pasienten samtykker. Hos pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern, er det hjemmel for å behandle uten pasientens samtykke (helsevernloven §4-4).

Det er generelt funnet at 50-80 prosent av pasientene som behandles med antipsykotika, vil ha betydelig positiv effekt, sammenlignet med 5-40 prosent ved placebobehandling. Medikamentene forebygger også tilbakefall, og anbefales som forebyggende behandling i ett til to år ved akutte og forbigående psykoser. Desorganisering og uro bedres oftest først, etter hvert dempes vrangforestillinger og hallusinasjoner. Cirka 20 prosent av pasientene har liten effekt av medikamenter.

Bivirkninger av antipsykotiske legemidler er ganske vanlig. Det kan være kramper i ansiktsmuskulatur, ukontrollerbar muskeluro, muskulær stivhet og skjelvinger, ufrivillige bevegelser i ansikts- og tungemuskulaturen. Nyere antipsykotika har færre bivirkninger enn eldre typer antipsykotika.

Videre kan det være gunstig å få rede på eventuelle utløsende faktorer, slik at disse i størst mulig grad kan unngås i ettertid, eller at problemer eventuelt kan løses. Noen pasienter har også nytte av støttesamtaler med psykiater. Informasjon til omgivelsene og nærmiljøet er ofte viktig.

Videre forløp

En akutt og forbigående psykose skal gå over i løpet av tre måneder (ellers endres diagnosen). Noen pasienter får flere episoder med psykose, mens andre kun har en slik episode. I enkelte tilfeller utgjør en akutt psykose starten på en annen psykiatrisk lidelse, og pasienten får da en annen diagnose så snart sykdomsbildet er tilstrekkelig kartlagt.

Etter behandling av den første psykoseepisoden bør pasienten informeres om at risikoen for tilbakefall er svært stor dersom legemiddelbehandlingen avsluttes i løpet av de neste ett til to årene.