Hypokondri

Hva er hypokondri?

Hypokondri er overdreven helseangst eller sykdomsangst. Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende kroppslige (somatiske) sykdommer, ofte til tross for at disse er grundig undersøkt og utelukket av lege/helsepersonell. Pasienten gir uttrykk for vedvarende kroppslige plager, og normale eller trivielle opplevelser kan tolkes som unormale eller foruroligende. 

I befolkningen generelt i vestlige land er forekomsten av hypokondri funnet å være 0,7-3,1 prosent, avhengig av hvor strenge kriterier man krever for å stille diagnosen. Forekomsten i allmennpraksis synes å ligge på omtrent 1 av 20 i følge utenlandske studier.

Årsak og utløsende forhold

Hypokondri kan ha ulike årsaker. Det er lite som tyder på at lidelsen har sitt utspring i et sterkt behov for omsorg og oppmerksomhet. Oppmerksomheten man får, er ofte negativ, og hyppige utredninger eller legebesøk kan være både ubehagelig og dyrt.

I flere studier har man pekt på at overdreven oppmerksomhet vedrørende fysiske symptomer og sterk helseangst hos foreldrene kan øke sannsynligheten for utvikling av hypokondri hos barna. Personer sterkt opptatt av helse og kropp kan utviklet et for sterkt fokus på kroppen, og på den måten "følge for nøye med" - og få større engstelse knyttet til (uskyldige) symptom.

Større livshendelser som alvorlig sykdom i nær familie, dødsfall eller en ny livssituasjon med nytt ansvar (for eksempel å bli forelder) kan utløse hypokondriske forestillinger. Økt sjekking av kroppen kan vedlikeholde symptomene og angsten.

Diagnostiske kriterier

Karakteristisk for hypokondri er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende kroppslige lidelser. Pasienten gir uttrykk for vedvarende plager. Normale og trivielle fornemmelser og utslag tolkes ofte som unormale eller foruroligende av pasienten. Som regel vil oppmerksomheten være konsentrert rundt ett eller to organer eller kroppssystemer (pasientens antatte forklaring). Uttalt depresjon og andre former for angst kan være både årsak og konsekvens av hypokondri.

Det er ikke lett å si med sikkerhet at pasienten lider av hypokondri, også når kroppslig sykdom er tilstrekkelig utelukket. Noen andre tilstander som kan minne om hypokondri er depresjon, generalisert angstlidelse, panikklidelse, tvangslidelse, paranoid psykose og somatiseringslidelse.

Sykehistorien og andre mulige forklaringer

I tillegg til kreft er pasienter med hypokondri oftest redd for å lide av hjertesykdom, alvorlig nevrologisk lidelse (for eksempel amyotrofisk lateralsklerose eller multippel sklerose) eller en smittsom sykdom (oftest aids). Noen er redd for å utvikle alvorlig psykisk lidelse. Pasientene kan tro at de er døende, ta avskjed med familien og nesten ikke våge å legge seg av frykt for hva som kan skje i løpet av natten. Lidelsen og ensomheten kan da oppleves like sterkt som om de faktisk hadde langt fremskreden kreft. En ekstra belastning er tanken om at man dør uten å vite hva man dør av, kanskje det er noe som kunne helbredes bare det ble funnet?

Depresjon er en annen mulig forklaring på symptomene man ser hos hypokondere (differensialdiagnose). Det er vanlig at pasienter med depresjon presenterer kroppslige plager når de oppsøker lege. Særlig hos eldre kan dette gjøre diagnostikken av den underliggende depresjonen vanskelig. Det er heller ikke uvanlig at pasienter med  hypokondri utvikler en depresjon, og det er disse to tilstandene som oftest opptrer samtidig (komorbide). Depresjonen kan være en konsekvens av helseangsten - den kommer som uttrykk for en utmattelse eller fortvilelse over ikke å få avdekt diagnosen pasienten frykter ligger til grunn.

Sammenhengen mellom angst og hypokondriske forestillinger er godt dokumentert. Dersom forestillingene kun opptrer under panikkanfall, diagnostiseres og behandles dette som panikklidelse og ikke hypokondri. Dersom helseangsten er økt også utenom panikkanfallene, kan det dreie seg om samtidige - komorbide - tilstander, og behandlingen må da reflektere det.

Hos noen pasienter kan sykdomsoverbevisningen ha preg av tvangstanker og være ledd i en tvangslidelse. Pasienter med hypokondri er vanligvis ikke skamfulle over sine tanker, noe som er vanlig ved tvangslidelse.

Paranoide psykoser kan forveksles med hypokondri. Forestillingene ved psykoser er som regel av mer bisarr karakter. Opplevelse og vrangforestillinger om parasitter på eller under huden eller at man avgir en uutholdelig kroppslukt er symptomer som tyder på en psykose.  Ved denne problemstillingen vil tankene være urokkelige og upåvirkelige av drøfting.

Somatoforme lidelser kjennetegnes ved at mentale utfordringer oppleves som kroppslige plager, f.eks. at angst oppleves som hjerteproblemer. Diagnostiske kriterier er under endring når det gjelder de somatoforme lidelser, og her er det er en betydelig overlapping med hypokondri.

Ved både somatiseringslidelse og hypokondri er det typisk at pasienten har symptomer som ikke passer inn i mønsteret til den kroppslige lidelsen pasienten antar at hen har. Prøvesvar og undersøkelser vil tale mot diagnosen. Pasientene er likevel overbevist om at symptomene de kjenner på har en kroppslig forklaring.

Ved somatiseringslidelse har pasienten oftest fra ungdommen hatt en tendens til å oppleve en rekke diffuse fysiske symptomer, men de har ikke den samme tendensen til å katastrofetenke som hypokonderen. Pasienter med somatiseringslidelse vil gjerne ha lindring for sine plager, mens pasienter med primær hypokondri først og fremst ser på symptomene som et tegn på alvorlig sykdom, og vil ha denne diagnostisert.

Behandling

Ved hypokondri er behandlingsmålet å gi pasienten innsikt i tilstanden samt å øve opp pasientens evne til å mestre den.

Prinsipielt kan man velge mellom samtaleterapi, medikamentell behandling eller en kombinasjon av disse. Medikamentell behandling er sjelden mer enn midlertidig lindring, det er forståelsen som gir varig bedring.

De viktigste problemstillingene ved hypokondri er oftest knyttet til døden samt evnen til å leve med usikkerhet og kunne ta avgjørelser under tvil. Alle må tåle at vi ikke er udødlig eller ufeilbarlig. Samtaleterapi vil være fokusert på dette, på synet på fortiden, nåtiden og fremtiden, synet på seg selv, holdningen til angst og kriterier for symptomtolking.

Forløp og prognose

Hypokondri illustrerer den erfaring mange har gjort - at det er tenkte problemer som gjør livet vanskelig for oss, de ekte problemene er som regel mye lettere å løse. Katastrofetenking fører til at vi bruker mye energi og nattesøvn til å forberede oss på problemer som aldri oppstår. Tenkte problemer kan vi, i motsetning til de ekte, slippe. Den angsten tenkte problemer utløser er både utmattende og unyttig, man kan ikke løse et problem som ikke har oppstått.

Hypokondri reiser mange prinsipielt viktige spørsmål - om liv og død, helse og sykdom og betydningen av å kunne ta avgjørelser under tvil. Det er heldigvis mulig å øve opp evnen til å ta avgjørelser under tvil - uten å ta tvilsomme avgjørelser - og det er dette som er den beste behandlingen av hypokondri!

Hypokondri har gått fra å være en diagnose med få behandlingsmuligheter og dyster prognose til å bli en tilstand av betydelig interesse og med stor sannsynlighet for å kunne helbredes.