Kognitiv behandling

Kognitiv atferdsterapi er en behandlingsform som retter oppmerksomheten mot dine tanker om deg selv og dine vanskeligheter. Kognitiv handler om hvilke tanker vi gjør oss i en situasjon. Behandlingen har som mål å endre på de feilaktige forestillingene som foreligger ved panikklidelse. En bedre innsikt i panikklidelsen og egne reaksjoner på anfall gir bedre kontroll med den. Stress og bekymringer kan medføre både fysiske og psykiske symptomer, og øvelse i å mestre disse situasjonene er derfor viktig.

Mange med panikkangst tenker negativt om seg selv. Det å føle seg utilstrekkelige, glemme sine positive sider eller føle at andre ser ned på deg, er ikke uvanlig. Mange har tanker om seg selv som forsterker angsten. Det er vanlig at en forsøker å unngå situasjoner hvor en kan få anfall, og å tenke at en er mindre flinke enn andre.

Kognitiv atferdsbehandling er ikke så opptatt av hva som utløser anfallene hos deg, behandlingen dreier seg i større grad om hvordan du reagerer på anfallene. De ubehagelige symptomene som oppstår ved angstanfall er egentlig normale kroppslige reaksjoner i en faresitasjon- reaksjoner som gjør deg bedre egnet til å håndtere en faresituasjon. Ved panikkangst er verken symptomene eller situasjonen som utløste anfallene farlig, og dette er sentralt i behandlingen. Kognitiv behanding dreier seg om å lære å se seg selv bedre; hvordan man selv reagerer og hvorfor. Uhensiktsmessige reaksjoner i en situasjon er det viktig å analysere, for så å forsøke å finne mer formålstjenelige tanker som kan erstatte de feilaktige. Her kan en erfaren terapeut være til god hjelp.

Ved et panikkanfall må man først forsøke å finne effektive måter å roe seg ned på, ev. forsøke å finne måter som kan utsette anfall under oppseiling. Når man klarer det så kan man begynne å tenke mer rasjonelt om og under anfallet (i en angstsituasjon er kroppen i et "flykt, frys eller sloss" modus. I slike situasjoner prioriteres hurtige, men ofte lite gjennomtenkte, handlinger). Etterhvert vil man avsløre anfallet som det det er. Ufarlige, men svært ubehagelige, kroppslige symptomer. Symptomer som oppstår som følge av at "kroppen" har feiltolket noe ufarlig som farlig.

Når man klarer å rasjonelt analysere angstanfallet, er man svært nær å bli kvitt angstproblemet, men veien dit er gjerne utfordrende. Kroppen lærer mer av erfaring enn av formaninger og råd. Klarer man å unngå å rømme fra anfall, eller å gjennomføre ufarlige situasjoner som man egentlig vegrer seg for, vil man se at ingenting forferdelig hendte. Gjør man det gjentatte ganger innser kroppen at den varsler om noe ufarlig. Det er dette som utgjør atferdsdelen av behandlingen - man utfordrer situasjoner med uberettiget angst, og lærer gjennom atferd at disse ikke medfører en katastrofe.

Det er svært slitsomt å stadig møte situasjoner man er redd for, derfor anbefales personer med angstproblemer å gå sakte fram. Lag en liste over ufordringer og ranger dem fra størst til minst. Start i bunnen av listen med situasjonene som fremmer litt, men minst angst. Utfordre disse inntil de ikke lenger forårsaker angst. Så går man videre og utfordrer stadig mer angstfremkallende situasjoner. Den gradvise tilnærmingen vil gjøre at neste steg ikke føles så stort. Det er viktig å gi disse ufordringene tid, og ikke forsøke å gape over for mye. Man må ikke gå videre til neste steg før det forutgående steget er blitt angstfritt. Du skal utfordres, men oppgavene skal aldri føles som store utfordringer. Avgjør hvor høyt du må komme på listen du utformet du trenger gå for å kunne leve det livet du ønsker å leve. 

Støtten fra en god terapeut kan være avgjørende, men det er ikke nødvendigvis viktig å møte denne personen ansikt til ansikt. Mange former for kognitiv atferdsterapi kan gjøres i form av nettkurs, og det aller beste er at man i forbindelse med nettkurset får individuelle tilbakemeldinger og rettledning. Fordi dette er en effektiv måte å behandle enkelte sykdommer på, har det vokst fram et stadig større behandlingstilbud. For noen er god informasjon nok til at de selv finner ut av tilstanden, men særlig om den har fått utvikle seg er veiledning også nødvendig. Veiledning kan komme i form av direkte dialog og oppfølging av en tilstedeværende terapeut, men mange opplever at det er tilbakemeldingene - og ikke nærværet - som er viktig. Her er en lenke til veiledede nettkurs - for mange kan dette være den mest hensiktsmessige behandlingsformen . Flere av disse kursene krever henvisning fra allmennlegen - at hen bekrefter at du behøver et slikt kurs.

Kognitiv atferdsterapi har dokumentert god og vedvarende effekt. De fleste har en effekt av behandlingen allerede etter fire til åtte uker, mens full respons vanligvis tar åtte til tolv uker. Manglende effekt etter seks til åtte uker bør føre til revurdering av diagnosen, eventuelt endring i behandlingen eller henvisning til et annet behandlingstilbud. Flere og flere allmennleger har hatt opplæring i kognitiv terapi, allikevel har vi for få leger som behersker kognitiv behandling. Det er også mangel på psykologer som kan tilby slik behandling. I mange kommuner er det opprettet mestringstilbud, sjekk eventuelt med din kommune om de har tilbud for personer med panikkangst.

I de senere årene er det utviklet dataprogrammer for kognitiv behandling, og studier viser at disse kan ha god effekt. På nettsiden NHI.no finner du fritt tilgjengelige behandlingsprogrammer eller selvhjelpskurs for panikklidelse. 

• Selvhjelpskurs for panikklidelse på nettsiden NHI.no
• Pasientinformasjon om selvhjelpsprogrammene på NHI.no