Diagnostikk av panikkangst

Symptomer og tegn

Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Under anfallene er man typisk redd for å bli gal, for å dø, eller for å miste kontrollen over seg selv.

Symptomer på panikkangst kan få hjertet til å banke hardt,  gi vansker med å puste normalt, man kan bli svimmel, kvalm, uvel og rødme. Andre kroppslige fenomener kan være skjelving, svette, brystsmerter, svimmelhet, magesmerter, stramninger i halsen. Fordi symptomene ved panikkanfall kan minne om livstruende tilstander, er det viktig å søke lege. Korrekt diagnose er en nødvendighet for riktig behandling.

Har man allerede fått stilt diagnosen panikklidelse, og anfallet har samme karakter som tidligere panikk-anfall, er det ikke nødvendig å gjøre en ny grundig medisinsk utredning av symptomene. Om man gang på gang gjør en medisinsk utredning vil det styrke opplevelsen til den rammede om at noe er alvorlig galt. En viktig komponent i behandlingen av panikkangst er at man innser at panikkanfall er uberettiget angst, og ikke farlig i seg selv. Den repeterende undersøkelsen (uten at symptomene har endret seg) vil ha motsatt effekt - den formidler at "dette er noe jeg må fortelle om, det kan være alvorlig". Ufarliggjøring av anfallene er sentralt i behandlingen.

Man kan ha noen eller mange av panikkanfall-symptomene. Panikkanfall oppstår som regel brått uten forvarsel. Det er typisk at anfallene forsvinner igjen etter få minutter, og at de ofte oppfattes av pasient og omgivelser som astma, hjertesykdom eller annen alvorlig og livstruende sykdom.

Panikkanfall kan variere. Hos noen varer anfallet lengre enn hos andre, men det vanlige er at anfallet klinger av etter noen minutter, men er ekstremt ubehagelig mens det står på. Etter et panikkanfall er det vanlig å føle seg utslitt. Om panikkanfall og panikklidelse forblir ubehandlet kan de lett føre til en frykt til å få nye anfall, noe som leder til at man unngår situasjoner hvor man er redd anfall kan oppstå. Dette blir en selvforsterkende spiral, og panikklidelsen kan lede til utvidet angstproblematikk. Man utvikler angst for angsten - forventningsangst.

Dersom man opplever hyppige panikkanfall, skyldes det trolig tilstanden panikkangst. Panikkanfallene kan gripe sterkt inn i livskvaliteten, og en vesentlig del av problemet er at man aldri vet når et nytt anfall kommer. Frykten for nye anfall kan isolere og bli invalidiserende, med hyppig sykefravær og stadige innleggelser i sykehus eller nye undersøkelser.

Diagnostikk

Den rammede vil ofte selv gi en god beskrivelse av plagene sine. Diagnosen kan være enkel for legen å stille , men i noen tilfeller må andre mulige forklaringer utelukkes.

Legen vil i noen tilfeller benytte sjekklister for å kartlegge problemet. En slik test tar for seg om man uten åpenbar grunn sjeneres av noen av de 13 mest typiske symptomene som oppstår (listet opp nedenfor). Repeterende opplevelse av mer enn fire av disse akutte symptomene kan tyde på panikklidelse:

• Hjertebank
• Svimmelhet
• Brystsmerter
• Skjelving
• Svetting
• Pustevansker
• Nummenhet eller prikking i kroppen
• Følelse av å bli kvalt
• Kvalme og uvellhet i magen
• Følelse av å miste kontrollen eller å bli gal
• Følelse av at omgivelsene er uvirkelige og at du ser deg selv fra lang avstand
• Følelse av at du holder på å dø
• Frysninger eller hetetokter

Som regel er det unødvendig med tester for å bekrefte diagnosen, men det kreves minst flere anfall i løpet av de siste fire uker. De fleste som får diagnosen har hatt langt flere enn det. Det er også et krav til diagnosen at du enten bekymrer deg hele tiden for å få nye anfall, eller at du legger om rutinene dine for å unngå å få nye anfall.

Har du en panikklidelse, vil anfallene kunne komme helt ut av det blå. De utløses ikke av slike ting som edderkopper eller store høyder. Panikkanfallene skyldes heller ikke annen sykdom, alkohol eller medikamenter. Symptomene skal heller ikke være forbundet med andre former for mentale helseproblemer eller behandling.

Mange med panikklidelse har også agorafobi. Det er en tilstand hvor man er redd for å oppsøke steder som det er vanskelig å stikke seg bort eller rømme fra. Ved agorafobi unngår man steder hvor man kan oppleve det som ekstra pinlig med et panikkanfall. Konsekvensen av dette kan bli at man slutter med å oppsøke andre, noe som de fleste vil oppleve som en betydelig svekkelse av livsgleden.

Andre utløsende faktorer

Panikkanfall skyldes ikke alltid panikklidelse. Noen ganger kan det være en annen årsak. Drikker du for mye kaffe eller tar visse lovlige eller ulovlige legemidler, kan det gi panikkanfall. Finner legen en spesiell medisinsk grunn til dine panikkanfall, har du ikke panikklidelse, fordi fjerning av årsaken vanligvis medfører opphør av panikkanfallene.

Får du panikkanfall bare i visse sosiale situasjoner, som når du er i en større forsamling av mennesker, eller når du befinner deg i en overbefolket buss, kan du ha en annen nervøs lidelse, f.eks. spesifikk fobi, en tvangslidelse eller posttraumatisk stresslidelse.

Typiske kroppslige (somatiske) sykdommer legen som regel utelukker med enkle undersøkelser er angina, hjerteinfarkt, hjertearytmier, akutt astmaanfall, hypertyreose, feokromocytom. En overaktiv skjoldkjertel, hypertyreose, kan også utløse panikkanfall.

Panikklidelse er en tilstand som det er ofte er mulig å trene seg opp til å mestre, men som ved all mestring - det krever både mot, vilje og tid.