Hva skjer ved panikkangst

Panikklidelse

Hvis du har hatt et panikkanfall, vet du hvor skremmende det er. Men uansett hvor ubehagelige disse følelsene er, så vit at de ikke vil skade deg. Og vanligvis forsvinner de i løpet av noen minutter.

Får man ett panikkanfall vil man føle seg plutselig vettskremt uten noen grunn. Det kan oppleves som at verdens ende er nær, eller at man skal dø. Hjertet hamrer. Svetten renner og det kan være vanskelig å puste. Man blir kanskje svimmel, og man starter å skjelve.

Dersom man går rundt og er redd hele tiden for å få et anfall, og lar dette stoppe deg i å gjøre dine normale aktiviteter, har du sannsynligvis det legene kaller panikklidelse. Det gode budskapet er at behandling kan hjelpe, og at veien tilbake til et normalt liv ikke nødvendigvis er lang og vanskelig.

Panikklidelse er ganske vanlig, og forekommer hos en til fem prosent av befolkningen. Å oppleve minst ett slikt anfall i løpet av livet er det mange flere som gjør (for å bli gitt diagnosen panikklidelse må man ha flere panikkanfal i løpet av fire uker.

Kvinner har oftere panikkangst enn menn. Tilstanden debuterer ofte i 20-30 årene. Medikamentell behandling og samtaleterapi (kognitiv atferdsterapi) brukes ofte i behandlingen, og de fleste blir bedre. Men tilstanden kan komme og gå.

En normal reaksjon, men til feil tid

Det er normalt å få symptomene som utvikles i et panikkanfall ved fare. For eksempel er det normalt at hjertet raser av sted hvis du føler at du mister kontrollen på vei ned en bratt bakke på ski. Panikkanfallene arter seg som kroppens reaksjon på fare, men uten at det er noe å være redd for. Leger vet egentlig ikke hvorfor noen mennesker får uhensiktsmessige panikkanfall. Panikkanfall kan ikke skade deg, men de kan skade livet ditt. Man kan få anfall mens man er ute og handler, eller utder kjøring av bil. Det er lett å bli bekymret for når neste anfall kommer. Det kan føre til at man  murer seg inne, at man slutter med å gå ut i frykten for å få et nytt anfall.

Årsaken til panikkforstyrrelse er ukjent. Det synes å foreligge en økt reaktivitet i det såkalte autonome nervesystem. En forklaring er at pasienten feiltolker ufarlige kroppsfornemmelser som farlige. Dette leder til økte kroppsfornemmelser og forverret katastrofetenkning, og en vond sirkel er i gang. Panikkattakker kan også fremkalles av stoffer tilført utenfra (koffein) eller innenfra (lavt blodsukker, hypoglykemi). Panikkangst er forbundet med flere psykiatriske tilstander som depresjon og andre angsttilstander.

Kroppens normale reaksjon på frykt og stress

Panikk eller frykt er en del av kroppens innebygde forsvarsverk. Det er følelser vi må ha. De kan redde livet ditt når du er i fare. Når du er i ferd med å krysse veien og en bil farer imot deg, er det frykten som får deg til å reagere hurtig og komme deg ut av veien. Frykt kan også gi deg ekstra kraft når du er nervøs og redd. Angst gir deg mer energi og kraft, men den får deg også til å ta raske avgjørelser. Det er ikke alltid lurt.

Når vi er redd, kan vi oppleve en rekke forskjellige symptomer. Reaksjoner på frykt kan påvirke mange deler av kroppen, både hjernen, resten av nervesystemet, hjertet, musklene og blodårene. Hjertet slår raskere, vi svetter og skjelver, og gir oss en følelse av å være uvell. 

Man trenger ikke få alle disse symptomene hver gang man er redd. Og symptomene kan variere. Disse reaksjonene er kroppens svar på angst, en opplevelse som kan strekke seg fra engstelse til absolutt panikk. Vi vet ikke akkurat hvordan du vil oppleve det å være redd eller nervøs. Det synes som om en del av hjernen reagerer på noe den oppfatter som farlig, og utløser reaksjoner i kroppen din.

Hva skjer i kroppen ved angst

Ved angst settes en del av kroppen i alarmberedskap. Det skjer automatisk. Vi har ingen kontroll over det. Kroppen gjør seg klar for å kjempe mot faren eller stikke av fra den. Når du er redd, sender hjernen din beskjed til binyrene om å pumpe ut mer av visse hormoner i blodet. Et av disse stoffene er adrenalin. Det er kroppens katastrofe-hormon, et signalstoff. Det varsler kroppen om å gjøre seg klar for kamp eller rask flukt. Når hjertet slår raskere, vil mer blod pumpes rundt i kroppen. Det gir musklene den energien de trenger for at du skal kunne løpe vekk fra faren eller kjempe mot den. Du kan skjelve eller bli bleik fordi det ekstra adrenalinet trekker blodet vekk fra huden din. Det betyr at mer blod kan tilføres musklene i tilfelle du trenger det for å takle faren. Du kan føle at du må på do. Det er fordi adrenalinet får urinblæren og tarmen til å slappe av. Man blir distrahert fra alt annet en gjør. En del av hjernen oppfatter engsteligheten, og forteller andre deler av hjernen om hvordan du har det. Det får deg til å stoppe med det du holder på med og konsentrere deg om det du er bekymret for. Foruten adrenalin deltar også signalstoffene serotinin, noradrenalin og dopamin i disse kjemiske reaksjonene.

Hva skjer ved panikklidelse

Ved et panikkanfall føler vi oss vettskremt. Den eneste forskjellen mellom de følelsene du har under et panikkanfall og en normal reaksjon på frykt, er at du får panikkanfallet uten at det er noe å være redd for. Ubehaget knyttet til å få panikkanfall gjør at det er lett å utvikle en angst mot angsten , man bærer på frykten for å få nye slike anfall. Dette kalles forventningsangst, noe som mange med panikklidelse utvikler. Frykten for nye anfall begrenser oss deg, og man risikerer å endre på vanlige rutiner i et forsøk på å unngå et panikkanfall. Mange opplever en stadig større begrensning i livskvalitet ettersom stadig nye engstelser bygger seg opp.

Vi vet ikke nøyaktig hvorfor den normale reaksjonen på frykt kan utløses uten noen grunn hos enkelte mennesker. Det kan være at noe har skjedd i den delen av hjernen som vanligvis reagerer på frykt.

Panikkanfall starter ofte etter en belastende livshendelse, som for eksempel en skilsmisse, et dødsfall til en kjær, ev. en fødsel. Er man bekymret for stressende hendelser er det mer sannsynlig at man kan utvikle en panikklidelse. Noen ganger klarer folk å bli kvitt en panikklidelse, men den dukker opp igjen når livet på nytt blir stresset. Vi er alle født med evnen til å bli engstelig, angsten er egentlig vår venn i nøden og er ment å beskytte oss. Noen ganger misforstår den, og begrenser oss i steden for å beskytte. 

Hvor engstelig vi er er tett knyttet til både arv og oppvekst. Noen egenskaper er vi født med, og de kan enten forsterkes eller reduseres gjennom de strategier vi lærer av våre omsorgspersoner. Angst som beskytter oss mot det som er farlig er bra, men angst som dukker opp som reaksjon i ufarlige situasjoner vil begrense oss. Lærer du å skille mellom disse er du kommet langt i helbredelsen fra formålsløs angst.