Behandling
Behandlingens hensikt er få kontroll over anfallene, få redusert antallet anfall, samt å minske angsten for nye anfall.
Informasjon om tilstanden er svært viktig. Det hjelper å få en forklaring på hvordan symptomene oppstår, hva de skyldes, og at angsten ikke er farlig i seg selv. Anfallsregistrering gjennom en symptomdagbok kan gjøre det lettere for både pasient og lege å analysere anfallene, og dette vil gjøre det lettere å kontrollere anfallene.
Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingsformen, og de fleste trenger ingen medisiner. Den har som mål å endre på de feilaktige forestillingene som er underliggende ved panikklidelse. Kognitiv terapi er den eneste behandlingsformen med dokumentert vedvarende effekt. Antidepressiver er vist å kunne være til hjelp i omtrent 1 av 7 pasienter som får denne formen for behandling. Behandling med slike medikamenter er mest nyttig om pasienten har en samtidig depresjon.
Kognitiv behandling kan også være effektivt over internett, uten direkte kontakt med en behandler. På nettsiden NHI.NO finner du fritt tilgjengelig behandlingsprogram for panikklidelse.
Medisiner kan være til hjelp i noen tilfeller, men de kan også gi bivirkninger. Det er også større risiko for at symptomene kommer tilbake når man slutter med medisinene om man velger slik behandling.
Tidligere ble benzodiazepiner (Vival®, Valium®, Stesolid®, Sobril® bl.a.) hyppig brukt, men i dag fraråder legene slik behandling. Slik behandling kan ikke brukes til å behandle selve panikklidelsen, men det kan i noen tilfeller være støttebehandling. Disse preparatene kan dempe et anfall, men det er det en betydelig fare for avhengighet av denne typen medisin, og bruken bør ikke overstige 2 uker. Slike medisiner kan også dempe effekten av kognitiv behandling, og dermed redusere muligheten for å bli helt frisk.