Symptomer og tegn ved panikkangst

Panikklidelse

Et panikkanfall er en plutselig følelse av intens frykt, og mange føler det som om de skal dø. Andre blir vettskremte og tror de har fått et hjerteatakk eller et krampeanfall. Typisk for panikklidelse er at anfallene kommer igjen og igjen, og det utvikles en økende og vedvarende bekymring for nye anfall.

Panikkanfall kan komme helt ut av det blå, eventuelt kan de ha en tilbøylighet til å opptre i situasjoner hvor man føler usikker.

Vanligvis vil man ha flere symptomer under et panikkanfall., men man behøver ikke utvikle alle symptomene ved hvert anfall. Symptomene kan skifte fra et anfall til det neste. Symptomene ved et panikkanfall er lik dem man opplever i en skremmende situasjon.

Anfallsstart

Panikkanfall kommer vanligvis raskt. Symptomene er gjerne på sitt verste etter omtrent 10 minutter. Anfallene varer som oftest bare noen få minutter, men det føles mye lengre.

Mange mennesker med panikkanfall havner på sykehus fordi man tror anfallet skyldes hjertet, et astmaanfall eller en annen alvorlig sykdom. Mennesker som ikke får diagnostisert tilstanden ender ofte opp gjentatte ganger på legevakt og ev. sykehus.

Diagnosen

Ofte er sykehistorien så typisk at legen stiller diagnosen uten å ta andre tester. Særlig ved nyoppstått sykdom kan det være nødvendig å ta blodprøver, kontrollerer hjertet, ta EKG. og lignende. Dette er prøver som kan utelukke utelukke andre sykdommer som forklaring på symptomene. Legen vil spørre deg om du er bekymret for å få nye anfall, fordi dette er et av hovedtrekkene ved tilstanden. Dersom legen ikke finner noe galt med prøvene styrker dette mistanken om at symptomene skyldes panikklidelse.

Uten behandling kan panikklidelsen bli gradvis verre. Diagnosen gjør det stadig vanskeligere å gjøre hverdagslige ting som å handle. Du kan utvikle agorafobi - en tilstand der du er redd for situasjoner hvor det er vanskelig å stikke seg vekk eller rømme. I slike tilfeller kan angst for angsten skape en ond spiral, og man opplever å bli engstelig i stadig flere situasjoner.

Tilstanden kan for mange pasienter være nærmest invalidiserende, med hyppige sykefravær og stadige innleggelser eller nye undersøkelser.

Symptomer ved panikkanfall

Her er eksempler på symptomer du kan få under et panikkanfall. Dette er normale kroppsprosesser som ville vært formålstjenelig ved fare. I en situasjon der det ikke finnes noen fare er de overflødige og kan begrense oss - virke mot sin hensikt - og siden dette er prosesser vi kjenner igjen fra ekte faresituasjoner vil assosiasjoner forsterke angsten. 

Hjertebank. Ved panikkanfall slår hjertet slår fort og hardt - og kan hoppe over et hjerteslag i ny og ne. Hjertet oppfører seg som de fleste av oss - når noen følger nøye med på hva vi gjør blir vi urolig og mer selvbevisst. Kanskje startet afallet med et stikk av engstelse? Engstelsen øker frigjøringen av hormonet adrenalin (flykt, frys eller sloss - hormonet). Å få hjertet til å jobbe hardere er blant adrenalins oppgaver.

Opplevelsen av unormal hjerterytme gir engstelse, engstelsen øker frigjøringen av adrenalin, og adrenalinet pisker på hjertet - og opplevelsen av uro i hjertet forsterkes ytterligere. Dette kan forårsake en ond sirkel som pisker opp angsten. 

Svimmelhet. Du føler deg svimmel fordi noe av blodet som vanligvis går til hjernen er omdirigert av adrenalin til musklene for å gjøre dem klar til aksjon. Det at du puster unormalt fort kan også gjøre deg svimmel.

Brystsmerter. Puster du dypt og hurtig (hyperventilerer) kan musklene i brystveggen din bli slitne og ømme. Dette gjør at brystet føles trangt og smertefullt.

Skjelving. Dette kan være en direkte effekt av adrenalin. Økt hjertefrekvens, økte muskelspenninger og økt blodtrykk er med på å skape denne effekten.

Svetting. Ved fare er det ofte behov for en kraftanstrengelse. En anstrengelse krever mer energi, og frigjøringen av energi øker kroppstemperaturen. Kroppen svetter for å kjøle seg ned - svettingen er nok en måte kroppen forbereder en kraftanstrengelse på.

Pustevansker og hyperventilering. Du føler at du ikke for nok luft. Du begynner å puste hurtigere for å få mer oksygen over i blodet. Oksygen er drivstoff for musklene dine, drifstoff gjør deg i stand til å stikke av eller sloss mot trusselen som du føler kommer. Det å  puste for fort kaller vi å hyperventilere. Du får inn mer oksygen, men det du samtidig gjør er å lufte ut mer CO₂ enn vanlig. Dette vil påvirke surhetsgraden til blodet og kan lede til både svimmelhet, prikking og nummenhet - kanskje også besvimelse.

Prikking og nummenhet. Kan kjennes i deler av kroppen, og kan være en følge av hyperventilering. En annen forklaring kan være at kroppen gjør seg klar for innsats,. Mer blod sendes til musklene, særlig i bena. Det betyr at mindre blod flyter til andre deler av kroppen, særlig føttene og hendene. Og dette gjør at de føles nummene og det prikker i huden.

Kvelningsfornemmelse. Du er tørr i munnen og føler det som du har en klump i halsen. Kroppen demper aktiviteten i fordøyelseskanalen slik at musklene skal få mer energi. Det fører til redusert spyttproduksjon slik at du blir tørr i munnen, får kvelningsfornemmelse eller føler det som du har en klump i halsen.

Kvalme eller mageplager. Kroppen sparer på energien ved å dempe aktiviteten i fordøyelseskanalen. Det betyr at mer energi kan gå til musklene slik at de er klare til å brukes. Fordi mageaktiviteten er nedsatt, vil mat bli i magesekken lengre og det gjør deg kvalm. En av flykt eller sloss - forberedelsene er også å kvitte deg med ballast - derfor kan både kvalme og oppkast samt vannavgang være responer på skremmende situasjoner og adrenalin.

Frysninger eller hetetokter. Avhengig av situasjonen kan du føle deg varm eller kald, eller først det ene og så det andre. Når mere blod kommer over i musklene, vil mindre gå til overflaten av huden din. Det gjør at du føler deg kald. Blir du for varm innvendig vil kroppen prøve å kvitte seg med varmen. Det gjør den med å åpne blodårene i huden mer, og større mengder varmt blod flyttes mot kroppens overflate. Dette kjøler ned kroppen, men gjør huden varm. 

Frykt for situasjoner eller steder som er vanskelig å rømme fra (agorafobi). Om du har hatt flere panikkanfall, begynner du å unngå steder og situasjoner der anfallene har kommet. Du unngår også gjerne steder der det kan være forsmedelig å få et anfall. Du slutter å gå på butikken eller andre steder hvor du vet det er masse folk. Denne tilstanden kalles agorafobi, og er ofte selvforsterkende - engstelsen gjør at vi unngår situasjonene, og dermed vokser en ubegrunnet frykt for disse (når situasjenene aldri blir oppsøkt, lærer vi heller ikke at de egentlig er ufarlig). Mennesker med agorafobi føler at de ikke kan forlate hjemlige og trygge omgivelser, de blir værende hjemme. Om ikke frykten utfordres vil stadig færre situasjoner oppleves som trygge, og dette vil vil begrense livsutfoldelsen og livskvaliteten stadig mer.