Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Sosial angst: Behandling

Innhold i artikkelen

Målet med behandlingen er å lære mestring av de angstfylte sosiale situasjonene. Kognitiv læringsterapi og medikamentell behandling er behandlingsalternativene.

I tidligere studier viste kognitiv terapi og behandling med legemidler omtrent samme effekt. I et korttidsperspektiv kan behandling med legemidler ha noe for seg. I et langtidsperspektiv er kognitiv terapi bedre. Kombinasjonsbehandling (kognitiv + legemidler) har ikke vist bedre effekt enn den ene behandlingen alene, men noen ganger er medikamentell behandling en nødvendig døråpner for kognitiv atferdsterapi.

Annonse

Kognitiv behandling

Kognitiv atferdsterapi dreier seg om å avlære uforholdsmessig angst. Dette skjer gjennom skånsom og gradvis eksponering av angstfremmende sitasjoner, samt at man utfordres til å finne alternative og mindre angstutløsende tanker vedrørende situasjonen. Den vonde sirkelen av forventede negative tanker ("stemmen min vil skjelve og de andre vil tro jeg er gal") og unngåelsesatferd utfordres på en skånsom måte. Behandlingen vil for de fleste lede til en reduksjon av uhensiktsmessig atferd og angst, og derved lede til et bedre selvbilde og økt livskvalitet. 

Behandlingen gir innsikt i hvilke kroppslige plager som kan oppstå i forbindelse med angst, og at disse har en naturlig fysiologisk forklaring. De kroppslige reaksjonene er ikke farlig, men de oppstår til feil tid. Pasienten utfordres også til å forsøke å se etter alternative forklaringer til hva som utløste angstanfallet. Denne pasientgruppen har en tilbøyelighet for å gjøre det vanskelig for seg selv, og for å være rask til å rakke ned på seg selv når noe går galt.

Det hjelper å bli mer rasjonell i tenkningen rundt de angstfremkallende situasjonene, men det som hjelper enda bedre er å øve og å lære av erfaring. Når man unngår de angstskapende situasjonene bekrefter man angsten, man gir angsten rett - det er situasjoner som man må holde seg unna. Gjør man det motsatte - utfordrer angsten i sitasjoner som i liten grad kan mislykkes - vil man oppleve at det gikk bra. Dette sender et sterkere signal til kroppen om at dette ikke er noe å frykte enn det fornuft og samtaler kan. 

Trening i å mestre angsten må foregå ved en gradvis økende eksponering for de angstframkallende situasjonene, man må unngå veldig angstfremmende sitasjoner. En måte å angripe problemet på er å få pasienten til å sette opp en liste med angstutløsende situasjoner, og rangerer denne fra minst angstutløsende til mest angstutløsende. Man setter seg et mål for hvor høyt man tenker at man skal nå på denne listen før man har det bra. De mest skremmende tingene på listen er kanskje situasjoner som man kan leve et godt liv uten å møte? Man går bare til det nivået på listen som innebærer nødvendig mestring - at pasientens liv ikke forringes i betydelig grad av angsten. Om målet med terapien er at pasienten skal kunne reise på ferie er kanskje målet å kunne bruke offentlig transport/fly uten å kjenne på angst? For andre kan målet være å stå på scenen i en fullsatt Royal Albert Hall.

Annonse

Man begynner med det som utløser minst angst på listen, så jobber man seg oppover ettersom pasienten blir stadig mer fortrolig med å lykkes i utfordringene. Et eksempel er om man er redd for å starte samtaler. Da kan man begynne med å øve på å ringe en slektning, for eksempel søster, som kun utløser et lite ubehag. Etter å ha gjort dette noen ganger vil ubehaget avta og forsvinne. Neste post kan kanskje være å ringe en annen slektning, for eksempel mor, hvor samtalen oppleves som litt mer stressende. Oppgaven skal bare oppleves som et lite hakk opp fra forrige oppgave. Neste post kan være å si hei til noen du passerer på gaten på vei til jobb. Deretter innleder man kanskje en kort samtale med kassamannen/-dama på kolonialbutikken. Man øker utfordringene inntil pasienten har en opplevelse av at de mestrer livet sitt, og har nådd ønsket nivå. Når man har nådd riktig nivå er det viktig å holde ferdighetene ved like, ellers kan problemene fort gjenoppstå.

Det anføres at 12-16 ukentlige sesjoner - enten individuelt eller i gruppe - der hver sesjon varer 60-90 minutter, vil være riktig for de fleste. Behandlingen kombineres ofte med hjemmeøvelser som for eksempel telefonsamtalene i eksemplet over. Bedring kommer i løpet av seks til tolv uker og kan forbedres ytterligere over flere måneder. Når man kan kjenne på de fysiske plagene fra uberettiget angst og kynisk kan observere dem uten å miste kontrollen, er tilstanden i ferd med å helbredes.

Det finnes også tilbud om kognitiv terapi over internett der behandlingen har vist seg effektiv. NHI.NO har gratis tilgjenglige selvhjelpskurs for sosial angst som baserer seg på kognitiv terapi.

Medikamentell behandling

De mest aktuelle legemidlene er de såkalte serotonine selektive reopptakshemmere (SSRI) og selektiv noradrenalin reopptakshemmer (SNRI). Det synes ikke å være noen vesensforskjell i effekten av de ulike legemidlene. Med slik behandling opplever mellom 50 prosent og 80 prosent bedring etter åtte til tolv ukers behandling. Behandlingen bør sannsynligvis vare i tolv uker før du eventuelt avskriver behandlingen som uvirksom. Ved god effekt synes denne å kunne vedvare med vedlikeholdsbehandling i opptil tolv måneder. Mange opplever tilbakefall når behandlingen avsluttes. 

Annonse

Benzodiazepiner (eks. Vival, Valium) er avhengighetsskapende og bør unngås. Det er også vist at disse kan redusere effekten av kognitiv behandling og reduserer sjansen for at man blir kvitt plagen. 

Ved sosial angst som kun opptrer sporadisk i bestemte situasjoner - særlig ved prestasjonsangst, kan "ved behovs"-behandling noen ganger være nødvendig. Aktuelle preparater er betablokkere og benzodiazepiner. Betablokkeren Inderal® kan tas cirka en time før opptreden. Et benzodiazepin tas minst 30 minutter før opptreden, og effekten vil kunne vare i flere timer. Du bør teste ut om preparatet har en ugunstig sløvende effekt på deg før du bruker preparatet i "offentlig" sammenheng.

Behandling med benzodiazepiner kan få deg til å utvikle en avhengighet. I tillegg til den fysiske avhengigheten lærer du også at du ikke mesterer situasjonen uten en pille. Angsten dempes av pillen, men det gjør også opplevelsen av å beherske situasjonen. I steden for å tro på en selv, får man tro på pillen - mestringfølelsen forsvinner inn i pillen. Da er det lett å tro at man også trenger en slik pille i lignende situasjoner i fremtiden.

Prognose

Ubehandlet har sykdommen ofte et kronisk forløp med tendens til å vare livet ut. Det er en risiko for at angstlidelsen kan skape medikamentavhengighet og alkoholavhengighet. Færre enn 1/3 blir bra uten behandling. Med kognitiv behandling vil 70-80 prosent av pasientene være friske etter ti behandlinger.

Det viktigste er å søke hjelp om man opplever slik angst. Riktig måte å behandle angsten på finner du sammen med terapeuten. 

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Sosial angst . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Schneier FR. Social anxiety disorder. N Engl J Med 2006; 355: 1029-36. PubMed
  2. Masdrakis VG, Turic D, Baldwin DS, Pharmacological treatment of social anxiety disorder. Mod Trends Pharmacopsychiatry 2013;29: 144-153 PubMed
  3. Malt U, Andressen OA, Malt EA, Melle I, Årsland D (red). Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal akademisk, 2018.
  4. Mohatt J, Bennett SM, Walkup JT, Treatment of separation, generalized, and social anxiety disorder in youths. Am J Psychiatry 2014;171: 741-748 American Journal of Psychiatry
  5. McLean CP, Asnaani A, Litz BT, Hofmann SG. Gender Differences in Anxiety Disorders: Prevalence, Course of Illness, Comorbidity and Burden of Illness. J Psychiatr Res 2011; 45: 1027–35. pmid:21439576 PubMed
  6. Kessler RC, Berglund P, Demler O, Jin R, Merikangas KR, Walters EE. Lifetime prevalence and age-of-onset distributions of DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Arch Gen Psychiatry 2005; 62: 593-602. PubMed
  7. NICE Clinical guideline: Social anxiety disorder: recognition, assessment and treatment. Published date: May 2013. Nettsiden besøkt 09.01.18. www.nice.org.uk
  8. Nugent NR, Tyrka AR, Carpenter LL, Price LH, Gene-environment interactions: early life stress and risk for depressive and anxiety disorders. Psychopharmacology (Berl) 2011;214(1): 175-96 PubMed
  9. Chavira DA, Stein MB. Childhood social anxiety disorder: from understanding to treatment. Child Adolesc Psychiatr Clin N Am 2005; 14: 797-818. PubMed
  10. Brook CA, Schmidt LA. Social anxiety disorder: a review of environmental risk factors. Neuropsychiatr Dis Treat. 2008;4:123-143. PubMed
  11. Rapee RM, Spence SH. The etiology of social phobia: empirical evidence and an initial model. Clin Psychol Rev 2004; 24: 737-67. PubMed
  12. Stein MB, Goldin PR, Sareen J, Zorrilla LT, Brown GG. Increased amygdala activation to angry and contemptuous faces in generalized social phobia. Arch Gen Psychiatry 2002; 59: 1027-34. PubMed
  13. Argyropoulos SV, Bell CJ, Nutt DJ. Brain function in social anxiety disorder. Psychiatr Clin North Am 2001; 24: 707-72. PubMed
  14. Hofmann SG, Heinrichs N, Moscovitch DA. The nature and expression of social phobia: toward a new classification. Clin Psychol Rev 2004; 24: 769-97. PubMed
  15. Katzelnick DJ, Kobak KA, DeLeire T, et al. Impact of generalized social disorder in managed care. Am J Psychiatry 2001; 158: 1999-2007. American Journal of Psychiatry
  16. Stein MB, Roy-Byrne PP, Craske MG, et al. Functional impact and healthy utility of anxiety disorders in primary care outpatients. Med Care 2005; 43: 1164-70. PubMed
  17. Creswell C, Waite P, Cooper PJ. Assessment and management of anxiety disorders in children and adolescents. Arch Dis Child 2014; 99: 674-678 PubMed
  18. Blanco C, Rubio J, Wall M, et al. Risk factors for anxiety disorders: common and specific effects in a national sample. Depress Anxiety. 2014;31:756-64. pmid:24577934 PubMed
  19. Diagnostic and statistical manual of mental disorders, DSM-5. Washington, D.C.: American Psychiatric Association, May 2013.
  20. Leichsenring F, Leweke F. Social Anxiety Disorder. N Engl J Med 2017; 376: 2255-64. pmid:28591542 PubMed
  21. Sareen J, Cox BJ, Afifi TO, et al. Anxiety disorders and risk for suicidal ideation and suicide attempts: a population-based longitudinal study of adults. Arch Gen Psychiatry 2005; 62: 1249-57. PubMed
  22. Connor KM, Kobak KA, Churchill LE, Katzelnick D, Davidson JRT. Mini-SPIN: a brief screening assessment for generalized social anxiety disorder. Depress Anxiety 2001; 14: 137-40. PubMed
  23. Mayo-Wilson E, Dias S, Mavranezouli I, et el. Psychological and pharmacological interventions for social anxiety disorder in adults: a systematic review and network meta-analysis. Lancet Psychiatry 2014 Oct 1;5:368-76. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/S2215-0366(14)70329-3
  24. National Institute for Health and Care Excellence. Social anxiety disorder: recognition, assessment and treatment. May 2013. (last accessed 11 November 2016). legehandboka.no
  25. Williams T, Hattingh CJ, Kariuki CM, Tromp SA, van Balkom AJ, Ipser JC, Stein DJ. Pharmacotherapy for social anxiety disorder (SAnD). Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 10. Art. No.: CD001206. DOI: 10.1002/14651858.CD001206.pub3. DOI
  26. Blanco C, Bragdon LB, Schneier FR, Liebowitz MR, The evidence-based pharmacotherapy of social anxiety disorder. Int J Neuropsychopharmacology 2013; 16: 235-249. PubMed
  27. Haug TT, Blomhoff S, Hellstrøm K, et al. Exposure therapy and sertraline in social phobia: I-year follow-up of a randomised controlled trial. Send to Br J Psychiatry 2003; 182: 312-8. pmid:12668406 PubMed
  28. Ougrin D. Efficacy of exposure versus cognitive therapy in anxiety disorders: systematic review and meta-analysis. BMC Psychiatry. 2011;11:200. PubMed
  29. Carlbring P, Gunnarsdottir M, Hedensjo L, et al. Treatment of social phobia: randomised trial of internet-delivered cognitive-behavioural therapy with telephone support. Br J Psychiatry 2007; 190: 123-8. British Journal of Psychiatry
  30. Nordh M, Wahlund T, Jolstedt M, et al. Therapist-Guided Internet-Delivered Cognitive Behavioral Therapy vs Internet-Delivered Supportive Therapy for Children and Adolescents With Social Anxiety Disorder: A Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry. Published online May 12, 2021. PMID: 33978699 PubMed
  31. Virtual reality i behandling av ångestsyndrom. SBU 2021
  32. Field DT, Cracknell RO, Eastwood JR, et al. High-dose Vitamin B6 supplementation reduces anxiety and strengthens visual surround suppression published online ahead of print, 2022 Jul 19. Hum Psychopharmacol. 2022;e2852. doi:10.1002/hup.2852 DOI
  33. Kasper S , et al. Escitalopram in the treatment of social anxiety disorder: randomised, placebo-controlled, flexible-dosage study. Br J Psychiatry 2005; 186: 222-6. British Journal of Psychiatry
  34. Van Ameringen M, Allgulander C, Bandelow B, et al. WCA recommendations for the long-term treatment of social phobia. CNS Spectr 2003; 8(Suppl 1): 40-52.
  35. Pande AC, Feltner DE, Jefferson JW, et al. Efficacy of the novel anxiolytic pregabalin in social anxiety disorder: a placebo-controlled, multicenter study. J Clin Psychopharmacol 2004; 24: 141-9. PubMed
  36. Tassone DM, Boyce E, Guyer J, et al. Pregabalin: a novel gamma-aminobutyric acid analogue in the treatment of neuropathic pain, partial-onset seizures, and anxiety disorders. Clin Ther. 2007;29:26-48. PubMed
  37. Kushner MG, Abrams K, Thuras P, Hanson KL, Brekke M, Sletten S. Follow-up study of anxiety disorder and alcohol dependence in comorbid alcoholism treatment patients. Alcohol Clin Exp Res 2005; 29: 1432-43. PubMed
  38. Nordahl HM, Vogel PA, Morken G, et al. Paroxetine, Cognitive Therapy or Their Combination in the Treatment of Social Anxiety Disorder with and without Avoidant Personality Disorder: A Randomized Clinical Trial . Psychother Psychosom 2016; 85: 346-56. pmid:27744447 PubMed
Annonse
Annonse