Behandling av anoreksi
Behandling av anoreksi handler ikke bare om å langsomt begynne å spise mer, men også om å endre hvordan du tenker på mat, og hva du tenker om deg selv..

Sist oppdatert:
5. des. 2023
Helsemyndighetene og fagmiljøene i Norge og andre land har utarbeidet anbefalinger og retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser. Selv om det foreligger få gode kvalitetsstudier om behandling av anoreksi, er det i stor grad enighet blant erfarne fagpersoner og ulike nasjonale retningslinjer med hensyn til råd og anbefalinger for behandling av unge med anoreksi.
Vi vet ikke sikkert hvilke behandlinger som er best, men medikamentell behandling synes å ha liten effekt.
Viktig å vite om behandling av anoreksi
Hvis du har anoreksi, bekymrer du deg mye om hvordan kroppen din ser ut og hvor mye du veier. Du har en intens frykt for å bli feit, og du sulter deg selv for å gå ned i vekt. Anoreksi kan imidlertid skade helsen din alvorlig.
For å bli frisk er tre ting sentrale: Du må langsomt begynne å spise mer, du må opp i vekt og du må endre måten du tenker på om deg selv og om mat.
- Jo nærmere du er en sunn vekt ved slutten av behandlingen, jo større er sjansen for at du blir helt frisk.
- Psykologisk behandling er viktig, ulike psykologiske metoder kan være effektive.
- Resultatet av behandlingen er bedre jo tidligere du får behandling.
- Anoreksi angår hele familien. I mange tilfeller kan familieterapi være nyttig, særlig når et yngre barn har anoreksi.
- Behandling utenfor sykehus, såkalt poliklinisk behandling, er sannsynligvis like virkningsfullt som å få behandling i et sykehus. Men er du livstruende syk, må du behandles i sykehus.
- Vektøkning bør skje langsomt, ellers kan du få mage- og/eller hjerteproblemer.
Skap motivasjon for å ville bli frisk
Forskning fra Folkehelseinstituttet i Norge har studert hva som motiverer pasienter med anoreksi til å bli friske. Å forstå hva som motiverer, kan være avgjørende for å lykkes med behandlingen
- Opplevelse av vitalitet: Det å kjenne glede, konsentrasjon, spontanitet eller energi.
- Opplevelse av autonomi: Det å selv bestemme seg for å bli frisk for egen del, føle ny mestring, selvbestemmelse.
- Opplevelse av innsikt: Det å få økt bevissthet på hva en selv trenger for å få et godt liv, se nyanser i livet, sette seg mindre mål av gangen, og få økt selvbevissthet.
- Opplevelse av negative konsekvenser av å ha anoreksi: Redsel for å miste mulighet til fremtidsplaner, bekymring for effekten på egne barn, det å føle seg syk eller undervektig, tap av sosialt liv og fysiske plager som følge av sykdommen.
Ønsket om å bli frisk vil ofte variere fra sterkt til svakt. Behandlingssuksess er avhengig av familie, venner eller terapeutens evne til å se disse mulighetene og bruke dem i motivasjonsarbeidet til å gjøre pasienten frisk.
Mat
Matmengden må vanligvis økes gradvis til 2700-3600 kcal for å oppnå tilstrekkelig vektøkning, avhengig av utgangsvekt, forbrenning og aktivitetsnivå. Det er viktig å understreke at mat i tilstrekkelige mengder er nødvendig og trygg medisin ved anoreksi.
Kostlisten bør inneholde allminnelig mat, eventuelt med tillegg av næringsdrikker. Det er viktig at foreldrene blir trygge på hvilke matmengder som kreves, og stoler på sin egen kompetanse med hensyn til å sikre at barnet spiser nok.
Pasientens redsel for nødvendige matmengder kan lett føre til usikkerhet og uenighet, og alle involverte bør være med når en skal drøfte endringer av kostlisten.
Det er viktig at vektøkningen fortsetter til barnet har fått en normal, sunn vekt - cirka KMI 20 for eldre jenter og 21 for unge menn.
Psykoterapi
Denne formen for behandling innebærer at du snakker regelmessig med en terapeut om dine tanker, følelser og problemer med mat. Familien må inkluderes i denne behandlingen. Familieterapi er også godt egnet for å arbeide med andre psykologiske temaer relatert til sykdommen og med vanlige utfordringer for familier med tenåringsbarn.
Å bryte isolasjonstendensen og støtte opp om pasientens sosiale utvikling og læring er en sentral del av behandlingen for unge med anoreksi. Dette har stor betydning for selvbilde og identitet, som begge er viktige faktorer i bedringsprosessen.
Psykodynamisk terapi og kognitiv terapi er begge virksomme behandlingsformer. Terapi kan gjennomføres på individ-, gruppe- og familienivå.
Antidepressiver
Antidepressiver har ingen sikker effekt mot selve spiseforstyrrelsen. Men dersom du i tillegg også sliter med depresjonsplager, kan det være aktuelt i samråd med behandlende psykolog eller lege, å forsøke en kur med et såkalt SSRI-preparat.
Sannsynligvis er det fornuftig å vente med slik behandling dersom du er i betydelig næringsunderskudd. Etter at næringsbalansen er i orden, er det større sjanse for at medikamentene mot depresjon virker.
Andre medikamenter
Undervekt og næringsmangel fører til at skjelettet svekkes og menstruasjonen uteblir. Det eneste som kan stanse svekkelsen av skjelettet, er vektøkning. Når vekten øker, kommer også menstruasjonen tilbake. Dersom man bruker østrogen for å få menstruasjonen tilbake, har dette ingen positive effekter på skjelettet, slik det har hos kvinner etter overgangsalderen. Bruk av østrogener anbefales derfor ikke. P-piller eller kopperspiral kan benyttes dersom det er behov for sikker prevensjon.
Sykehusbehandling
Noen ganger må pasienter med anoreksi behandles på sykehus selv om de ikke trenger akuttbehandling. Dersom du er så undervektig at du er livstruende syk, må du innlegges i sykehus.
Behandlingen på sykehuset innebærer at du må spise en viss mengde mat hver dag. Vanligvis starter du med små måltider og snacks. Det vil være regler for hvor lenge hvert måltid kan vare. Valget av mat er begrenset. Sykepleierne vil påse at du spiser maten din, og de vil snakke med deg om det. Du får ikke lov til å veie deg like etter måltid. For å hindre at du kaster opp, får du ikke lov til å gå på toalettet like etter måltid. Du vil også få samtaler med en terapeut under sykehusoppholdet.
Sykehusbehandling kan være virkningsfullt fordi det legger press på deg. Mange med anoreksi ønsker ikke behandling. Hvis du er en av dem, så har du funnet måter for å unngå å spise. Du gjemmer mat, du tøyer måltidene inntil familien din gir opp å få deg til bords. På et sykehus må du i høyere grad følge behandlingsopplegget fordi du blir fulgt opp.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Anorexia nervosa . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsedirektoratet, Oslo 2017. Sist oppdatert april 2017. helsedirektoratet.no
- Harrington BC, Jimerson M, Haxton C, Jimerson DC. Initial evaluation, diagnosis, and treatment of anorexia nervosa and bulimia nervosa. Am Fam Physician. 2015 Jan 1;91(1):46-52. PMID: 25591200. PubMed
- Halvorsen I, Bergwitz T. Spiseforstyrrelser. Veileder. Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening. Sist oppdatert 21. mars 2019. www.legeforeningen.no
- Bjørnelv S. Spiseforstyrrelser i allmennpraksis. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 2020. doi: 10.4045/tidsskr.14.1293 DOI
- Aalmen MH, Rosenvinge JH, Holund A, Pettersen G. Allmennlegers erfaringer med pasienter med spiseforstyrrelser. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020;140(9). doi:10.4045/tidsskr.19.0676 DOI
- Duncan L, Yilmaz Z, Gaspar H, et al. Significant Locus and Metabolic Genetic Correlations Revealed in Genome-Wide Association Study of Anorexia Nervosa . Am J Psychiatry 2017. pmid: 28494655 PubMed
- Cederlöf M, Thornton LM, Baker J, et al. Etiological overlap between obsessive-compulsive disorder and anorexia nervosa: a longitudinal cohort, multigenerational family and twin study. World Psychiatry 2015; 14: 333-8. pmid:26407789 PubMed
- Welch E, Jangmo A, Thornton LM, et al. Treatment-seeking patients with binge-eating disorder in the Swedish national registers: clinical course and psychiatric comorbidity. BMC Psychiatry 2016; 16: 163. pmid:27230675 PubMed
- Martinussen M, Friborg O, Schmierer P, et al. The comorbidity of personality disorders in eating disorders: a meta-analysis. Eat Weight Disord 2016; 22: 201-9. pmid:27995489 PubMed
- Attia E, Walsh BT. Anorexia nervosa. BMJ Best Practice. Last reviewed 4 Nov 2023. bestpractice.bmj.com
- Bulik CM, Thornton LM, Root TL, et al. Understanding the relation between anorexia nervosa and bulimia nervosa in a Swedish national twin sample. Biol Psychiatry. 2010 Jan 1;67(1):71-7. PubMed
- Morgan JF, Reid F, Lacey JH. The SCOFF questionnaire: assessment of at new screening tool for eating disorders. BMJ 1999; 319: 1467-8. British Medical Journal
- US Preventive Services Task Force. Screening for Eating Disorders in Adolescents and Adults: US Preventive Services Task Force Recommendation Statement. JAMA. 2022;327(11):1061–1067. doi:10.1001/jama.2022.1806 DOI
- Solmi M, Veronese N, Correll CU, et al. Bone mineral density, osteoporosis, and fractures among people with eating disorders: a systematic review and meta-analysis. Acta Psychiatr Scand. 2016 May;133(5):341-51. PubMed
- Maïmoun L, Renard E, Lefebvre P, et al. Oral contraceptives partially protect from bone loss in young women with anorexia nervosa. Fertil Steril 2019; 111: 1020-9. pmid:30922647 PubMed
- Zipfel S, Wild B, Gross G, et al. Focal psychodynamic therapy, cognitive behaviour therapy, and optimised treatment as usual in outpatients with anorexia nervosa (ANTOP study): randomised controlled trial. Lancet 2013. doi:10.1016/S0140-6736(13)61746-8 DOI
- Bergström I, Crisby M, Engström A-M. Ge inte patienter med anorexia nervosa östrogen eller p-piller i benbevarande syfte. Läkartidningen 2012; 109: 1482-3. www.lakartidningen.se
- Fisher CA, Skocic S, Rutherford KA, Hetrick SE. Family therapy approaches for anorexia nervosa. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 5. Art. No.: CD004780. DOI: 10.1002/14651858.CD004780.pub4. DOI
- Nordbø R, Gulliksen K, Espeset E, Skårderud F, Geller J og Holte A. The content of patients' wish to recover from anorexia nervosa. International Journal of Eating Disorders 2008; 41: 635-42. PubMed
- Miller KK, Grinspoon SK, Ciampa J et al. Medical findings in outpatients with anorexia nervosa. Arch Intern Med 2005; 165: 561-6. PubMed
- Franko DL, Keshaviah A, Eddy KT, et al. A longitudinal investigation of mortality in anorexia nervosa and bulimia Nervosa. Am J Psychiatry 2013;170:917-925. doi:10.1176/appi.ajp.2013.12070868 DOI
- Dobrescu SR, Dinkler L, Gillberg C, et al. Anorexia nervosa: 30-year outcome. Br J Psychiatry. 2020;216(2):97-104. PubMed
- Ekeus C, Lindberg L, Lindblad F, Hjern A. Birth outcomes and pregnancy complications in women with a history of anorexia nervosa. BJOG 2006; 113: 925-9. PubMed
- Thune-Larsen K-B, Vrabel K. Spiseforstyrrelser - hvordan arbeide med familien? Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2254-7. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Strober M, Freeman R, Morrell W. The long-term course of anorexia nervosa in adolescents. Int J Eat Disord 1997; 22: 339-60. PubMed
- Gowers SG, Clark AF, Roberts C. A randomised controlled multicentre trial of treatments for adolescent anorexia nervosa including assessment of cost-effectiveness and patient acceptability - the TOuCAN trial. Health Technol Assess 2010; 14: 1-98. PubMed
- Herpertz-Dahlmann B, Schwarte R, Krei M, et al. Day-patient treatment after short inpatient care versus continued inpatient treatment in adolescents with anorexia nervosa (ANDI): a multicentre, randomised, open-label, non-inferiority trial. Lancet 2014 Jan 16.