Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Diagnostikk av anoreksi

Det finnes ingen enkel test for å stille diagnosen anoreksi. Mange av de viktigste tegnene på anoreksi dreier seg om hvilke følelser og tanker du har rundt din egen kropp.

Konsultasjon
Diagnosen anoreksi har flere kjente tegn. Et viktig tegn er en intens frykt for å legge på seg. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

5. des. 2023

Utredningen av ungdommer med mulig spiseforstyrrelse kan være utfordrende. Mange unge med spiseforstyrrelse er tause, benektende eller irritable, og de er vanligvis redde for innblanding. Derfor er det helt nødvendig for legen å etablere god kommunikasjon og samarbeide både med ungdommen og med de foresatte.

Annonse

Det første legen må avklare i møtet med en avmagret ungdom, er om forklaringen kan være en underligggende kroppslig sykdom. 

Det finnes ingen enkel test på anoreksi. Legen må snakke grundig med deg med deg om dine problemer, om livet ditt og om spisevanene dine. Legen vil også trenge å vite om familien din og om andre viktige kontakter du har. Det kan være nødvendig for legen å snakke med mennesker som står deg nær. Det er også nødvendig med en sjekk av kroppen for å se om manglende næringsinntak har ført til kroppslig sykdom.

Hva legen må sjekke ut

Sykehistorien, kroppsundersøkelsen og enkle blodprøver gjør det som regel mulig for legen å utelukke kroppslig sykdom som langvarig infeksjon, nevrologisk sykdom, diabetes, andre hormonforstyrrelser eller sykdom i fordøyelsessystemet. Det er også nødvendig å utelukke psykiatrisk sykdom som depresjon, angst, tvangslidelser, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), rusmisbruk. Alvorlige spiseforstyrrelser har høy samsykelighet med depresjon, angstlidelser, tvangslidelser, personlighetsforstyrrelser, PTSD, og autisme spekter tilstander.

Legen trenger å vite om kostholdet ditt med detaljerte opplysninger om mengde mat og drikke til hvert måltid den siste tiden, spisevaner, samt måltidenes tidspunkt og varighet. Oppkast, toalettbesøk i tilknytning til måltider, bruk av avføringsmidler, vanndrivende medisiner eller rusmidler kartlegges. Hvor fysisk aktiv er du? Hvor mye trener du? Hvor motivert er du for å gjøre noe med den situasjonen du er i?

Legen må vurdere hvor mye muskler og fett du har på kroppen. Høyde og vekt må måles og sammenlignes med målinger på friske personer på din alder. Legen vil se etter fysiske tegn på anoreksi, som hudforandringer. Det kan også være aktuelt å kontrollere blodprøver, f.eks. kan du være uttørret, noe som kan medføre forstyrrelser i saltinnholdet i blodet. Det kan også være aktuelt å ta prøver for å utelukke andre sykdommer, f.eks. diabetes eller stoffskiftesykdom. Har du hatt anoreksi i mange år, vil det også bli tatt en test for beinskjørhet.

De viktigste tegnene

Etter å ha snakket med deg, undersøkt deg og tatt prøver, er følgende de viktigste tegnene på at du har anoreksi:

  • Du holder ikke kroppsvekten din innenfor anbefalt område for din høyde og alder? (Er vekten mindre enn 85 prosent av din ideelle kroppsvekt?)
  • Du har en intens frykt for å legge på deg og bli overvektig, selv om du er undervektig eller normalvektig.
  • Du er svært bekymret over hvordan kroppen din ser ut. Selvfølelsen påvirkes av vekten din og hvordan kroppen din ser ut.
  • Du klarer ikke å innrømme at du har en alvorlig sykdom og at du er undervektig.
  • Menstruasjonen har vært borte mer enn tre måneder uten at du er gravid.
Annonse

Ulike typer anoreksi

Vi kan dele inn anoreksi i to typer: En kalles begrensende og den andre kalles overspising. Det går an å ha begge typer på ulike tidspunkt i sykdommen. Legen vil prøve å finne ut hvilken type du har.

  • Begrensende type anoreksi innebærer at du begrenser mengden mat du spiser, og du driver ikke og overspiser eller kaster opp.
  • Overspising innebærer at du nokså regelmessig overspiser og så kvitter deg med maten enten gjennom å kaste opp, ta avføringspiller eller trene det av deg.

Noen mennesker med anoreksi kvitter seg med maten som beskrevet, uten å ha overspist først. Disse har egentlig den begrensende typen anoreksi. Overspisingstypen likner på mange måter på bulimi. Omkring halvparten av de med anoreksi vil før eller senere få overspisingstypen.

Hvis du har anoreksi, kan det være tøft å snakke med en lege om det, selv om du kjenner og stoler på legen. Det kan hjelpe å ta med seg noen som støtte, når du går til legen.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Anorexia nervosa . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsedirektoratet, Oslo 2017. Sist oppdatert april 2017. helsedirektoratet.no
  2. Harrington BC, Jimerson M, Haxton C, Jimerson DC. Initial evaluation, diagnosis, and treatment of anorexia nervosa and bulimia nervosa. Am Fam Physician. 2015 Jan 1;91(1):46-52. PMID: 25591200. PubMed
  3. Halvorsen I, Bergwitz T. Spiseforstyrrelser. Veileder. Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening. Sist oppdatert 21. mars 2019. www.legeforeningen.no
  4. Bjørnelv S. Spiseforstyrrelser i allmennpraksis. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 2020. doi: 10.4045/tidsskr.14.1293 DOI
  5. Aalmen MH, Rosenvinge JH, Holund A, Pettersen G. Allmennlegers erfaringer med pasienter med spiseforstyrrelser. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020;140(9). doi:10.4045/tidsskr.19.0676 DOI
  6. Duncan L, Yilmaz Z, Gaspar H, et al. Significant Locus and Metabolic Genetic Correlations Revealed in Genome-Wide Association Study of Anorexia Nervosa . Am J Psychiatry 2017. pmid: 28494655 PubMed
  7. Cederlöf M, Thornton LM, Baker J, et al. Etiological overlap between obsessive-compulsive disorder and anorexia nervosa: a longitudinal cohort, multigenerational family and twin study. World Psychiatry 2015; 14: 333-8. pmid:26407789 PubMed
  8. Welch E, Jangmo A, Thornton LM, et al. Treatment-seeking patients with binge-eating disorder in the Swedish national registers: clinical course and psychiatric comorbidity. BMC Psychiatry 2016; 16: 163. pmid:27230675 PubMed
  9. Martinussen M, Friborg O, Schmierer P, et al. The comorbidity of personality disorders in eating disorders: a meta-analysis. Eat Weight Disord 2016; 22: 201-9. pmid:27995489 PubMed
  10. Attia E, Walsh BT. Anorexia nervosa. BMJ Best Practice. Last reviewed 4 Nov 2023. bestpractice.bmj.com
  11. Bulik CM, Thornton LM, Root TL, et al. Understanding the relation between anorexia nervosa and bulimia nervosa in a Swedish national twin sample. Biol Psychiatry. 2010 Jan 1;67(1):71-7. PubMed
  12. Morgan JF, Reid F, Lacey JH. The SCOFF questionnaire: assessment of at new screening tool for eating disorders. BMJ 1999; 319: 1467-8. British Medical Journal
  13. US Preventive Services Task Force. Screening for Eating Disorders in Adolescents and Adults: US Preventive Services Task Force Recommendation Statement. JAMA. 2022;327(11):1061–1067. doi:10.1001/jama.2022.1806 DOI
  14. Solmi M, Veronese N, Correll CU, et al. Bone mineral density, osteoporosis, and fractures among people with eating disorders: a systematic review and meta-analysis. Acta Psychiatr Scand. 2016 May;133(5):341-51. PubMed
  15. Maïmoun L, Renard E, Lefebvre P, et al. Oral contraceptives partially protect from bone loss in young women with anorexia nervosa. Fertil Steril 2019; 111: 1020-9. pmid:30922647 PubMed
  16. Zipfel S, Wild B, Gross G, et al. Focal psychodynamic therapy, cognitive behaviour therapy, and optimised treatment as usual in outpatients with anorexia nervosa (ANTOP study): randomised controlled trial. Lancet 2013. doi:10.1016/S0140-6736(13)61746-8 DOI
  17. Bergström I, Crisby M, Engström A-M. Ge inte patienter med anorexia nervosa östrogen eller p-piller i benbevarande syfte. Läkartidningen 2012; 109: 1482-3. www.lakartidningen.se
  18. Fisher CA, Skocic S, Rutherford KA, Hetrick SE. Family therapy approaches for anorexia nervosa. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 5. Art. No.: CD004780. DOI: 10.1002/14651858.CD004780.pub4. DOI
  19. Nordbø R, Gulliksen K, Espeset E, Skårderud F, Geller J og Holte A. The content of patients' wish to recover from anorexia nervosa. International Journal of Eating Disorders 2008; 41: 635-42. PubMed
  20. Miller KK, Grinspoon SK, Ciampa J et al. Medical findings in outpatients with anorexia nervosa. Arch Intern Med 2005; 165: 561-6. PubMed
  21. Franko DL, Keshaviah A, Eddy KT, et al. A longitudinal investigation of mortality in anorexia nervosa and bulimia Nervosa. Am J Psychiatry 2013;170:917-925. doi:10.1176/appi.ajp.2013.12070868 DOI
  22. Dobrescu SR, Dinkler L, Gillberg C, et al. Anorexia nervosa: 30-year outcome. Br J Psychiatry. 2020;216(2):97-104. PubMed
  23. Ekeus C, Lindberg L, Lindblad F, Hjern A. Birth outcomes and pregnancy complications in women with a history of anorexia nervosa. BJOG 2006; 113: 925-9. PubMed
  24. Thune-Larsen K-B, Vrabel K. Spiseforstyrrelser - hvordan arbeide med familien? Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2254-7. Tidsskrift for Den norske legeforening
  25. Strober M, Freeman R, Morrell W. The long-term course of anorexia nervosa in adolescents. Int J Eat Disord 1997; 22: 339-60. PubMed
  26. Gowers SG, Clark AF, Roberts C. A randomised controlled multicentre trial of treatments for adolescent anorexia nervosa including assessment of cost-effectiveness and patient acceptability - the TOuCAN trial. Health Technol Assess 2010; 14: 1-98. PubMed
  27. Herpertz-Dahlmann B, Schwarte R, Krei M, et al. Day-patient treatment after short inpatient care versus continued inpatient treatment in adolescents with anorexia nervosa (ANDI): a multicentre, randomised, open-label, non-inferiority trial. Lancet 2014 Jan 16.
Annonse
Annonse