Anoreksi, oversikt

Hva er anorexia nervosa (spisevegring)?

Anoreksi er en spiseforstyrrelse, det vil si en psykisk lidelse som handler om forholdet til mat, kropp og vekt. 

De karakteristiske trekkene ved anoreksi er: 

1. Lav kroppsvekt
2. Selvfremkalt vekttap
3. Forstyrret kroppsoppfatning
4. Hormonforstyrrelser
5. Forsinket pubertet - dersom plagene starter før pubertet

Forstyrret kroppsoppfatning betyr at eget selvbilde er endret. Personen ser seg selv som overvektig til tross for at kroppsvekten kan være mye lavere enn det som er normalt. Dette fører til ekstrem slanking og spisevegring for å redusere kroppsvekten ytterligere. Mange føler seg mindreverdige og/eller utilstrekkelige, og angst, tvangstanker og humørsvingninger forekommer ofte.

Anoreksi vises ofte ved at spisevaner og holdningen til mat generelt endres. Den syke begrenser antall matsorter, velger ofte mager kost og små måltider.

Mange har en intens sultfølelse og er opptatt av mat. En følelse av indre uro tilfredsstilles gjennom fysisk aktivitet. Dette kan føre til overdreven trening som øker stoffskiftet og fører til ytterligere vekttap. Underernæring vil etter hvert føre til at kreftene avtar, og arbeidsinnsatsen minker. Noen får søvnvansker og føler seg oppspilte og urolige.

En opplevelse av å være oppblåst og uvel etter måltider, samt engstelse for å legge på seg, fører ofte til fremkalling av brekninger.

Feilernæring gir forstoppelse med hard og knollet avføring. Avføringsmidler kan oppleves som nyttige, og brukes av mange sammen med vanndrivende midler for å redusere vekten.

Forekomsten av anoreksi økte på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet. En ny norsk studie fra 2020 tyder på at det fortsatt skjer en økning i antall tilfeller med anoreksi blant jenter. I 2023 kom en studie fra Norge som anslår at forekomsten hos jenter i alderen 16-19 år kan være så mye som 2,7%. Flere enn før søker hjelp for sin tilstand. Det antas at det finnes mørketall, da lettere tilfeller av sykdommen ikke blir registrert. Cirka 90 prosent av pasientene er unge kvinner. 

Årsaker

Det er ukjent hvorfor noen utvikler anorexia nervosa. En antar at biologiske, psykiske og sosiale faktorer spiller sammen.

Engstelse for modningsprosessen i tenårene er en av disse faktorene. På denne tiden skjer det store fysiske forandringer, og i tillegg kommer nye psykiske og sosiale utfordringer. Hos jenter vil kroppens fasong endre seg en del, og kroppsfettet vil øke. Dette kan medføre et behov for å kunne kontrollere vekten, og anoreksi starter ofte med en slankediett etter en periode med økende vekt, eventuelt overvekt.

Personligheten hos anoreksipasienter preges gjerne av en stor grad av perfeksjonisme som kan grense mot tvangstrekk. Avhengighet er et annet typisk trekk.

Pasientene har sjelden skolevansker før sykdommen, men skolevansker kan oppstå som følge av tilstanden. Man finner også økt forekomst av depressive symptomer. 

Anoreksi kan forekomme i alle familier, også i velfungerende og "friske" familier.  Man har allikevel funnet økt forekomst av ulike former for kommunikasjons- og samspillvansker. Det er sannsynligvis også økt risiko dersom det er mye fokus på vekt, slanking og dietter. 

Dagens krav til å prestere, og det å være vellykket, spiller sannsynligvis også en rolle for utvikling av anoreksi. Dette er gjerne knyttet opp til det kvinnelige kroppsideal, som sier at man skal være tiltrekkende og slank. Fokuseringen på kropp og vekt er også uttalt i spesielle grupper som ballettdansere, modeller og turnere, hvor forekomsten av anoreksi er økt.

Etter en periode med underernæring og sult vil hormonforstyrrelser, endret stoffskifte og endringer i hjernen (i områder med betydning for sult/metthetsregulering) føre til at tilstanden holdes ved like. 

Diagnostikk

Diagnosen stilles ut fra pasientens fortelling og den fysiske undersøkelsen. Kriteriene for å stille diagnosen er at kroppsvekten holder seg 15 prosent eller mer under forventet, og at vekttapet er selvfremkalt. Det skal også påvises en forstyrret kroppsoppfatning. I tillegg finner man hormonforandringer som ofte viser seg ved manglende menstruasjon, eller nedsatt potens og seksuell interesse hos gutter. Pubertetsutviklingen er forsinket når plagene starter før pubertet. 

Helsetjenesten bruker internasjonale diagnosekriterier (ICD-10 og DSM-5). Her er vektreduksjon et av kravene for å kunne stille en sikker diagnose. Det er imidlertid mange som sliter med nøyaktig de samme symptomene med et tvangspreget forhold til mat og kalorier, med trening og overtrening og et endret kroppsbilde, men som likevel holder vekten. Denne tilstanden kan være like plagsom og ødeleggende for livskvaliteten som vi ser hos de som er for slanke. Faren for å dø av underernæring eller komplikasjoner på grunn av feilernæring, er mindre hos de normalvektige, men ellers kan sykdommen være like plagsom. Denne gruppen med anoreksi og normal vekt har like stort behov for psykologisk behandling og støtte som de undervektige. 

Behandling

Hensikten med behandlingen ved alvorlig undervekt er i første rekke å stabilisere næringsinntaket og vekten. Dette skjer gjennom en forsiktig vektøkning under nøye kontroll, og man forsøker også å dempe den fysiske aktiviteten.

Det er også viktig og bidra til selvstendighetsutvikling, økt selvfølelse, sunn selvhevdelse og til å gjøre pasientens behov for kontroll mindre. Denne behandlingen er like viktig når vekten ikke lenger er for lav, og hos alle de som har spiseforstyrrelsen uten vekttap. 

For generelle råd om kosthold se eget skriv.

Psykoterapi er den mest effektive behandlingsmetoden. Dette foregår ved samtaler med kvalifisert personell. Familieterapi anbefales for barn og unge. Dette innebærer å gi familien og den syke innsikt og forståelse, og rådgivning for best å kunne forstå og hjelpe den syke. 

I mange tilfeller gjennomføres behandlingen poliklinisk, det vil si at pasient og familie møter til samtaler hos en behandler. Noen ganger kommer man ikke til målet uten innleggelse i institusjon. I alle helseregionene i Norge er det egne sykehusavdelinger med spesialkompetanse til å behandle spiseforstyrrelser. 

Medikamenter brukes i liten grad for å behandle anoreksi. Det kan noen ganger likevel være aktuelt å bruke medisiner dersom det foreligger depresjon eller behandlingstrengende angst eller tvangsnevrose. Det anbefales ikke å bruker østrogener eller p-piller for å regulere menstruasjon, men p-piller kan brukes dersom det er behov for prevensjon. 

Dersom vekttapet går i retning av å være livstruende, er det også aktuelt med innleggelse i somatisk sykehusavdeling for næringsbehandling, eventuelt kan dette også gjøres ved tvang dersom situasjonen er livstruende. 

I følge folketrygdloven har du som pasient rett til bidrag til dekning av utgifter til tannbehandling når sykdommen har påvirket tannhelsen.

Prognose

Det er flere faktorer som kan føre til at sykdommen blir kronisk. For det første skjer det endringer i kroppen ved sult (hormoner og stoffskifte) som disponerer for at tilstanden opprettholdes. Sulting fører videre til at man blir mer opptatt av mat, slik at en etter hvert ikke klarer å konsentrere seg om noe annet. Dette fører igjen til at interessefeltet kan bli innskrenket og en isolerer seg sosialt.

Fordøyelsesplager som forstoppelse gir en følelse av oppblåsthet som forsterker behovet for å fortsette dietten. Også høyt inntak av drikke med kunstige søtningsmidler disponerer for luftplager og dårlig tannhelse. Andre faktorer er forstyrret kroppsoppfatning som gjør at selv små vektøkninger gir følelse av tap av kontroll. 

I tillegg kommer uløste familiekonflikter for eksempel rundt selvstendighet og løsrivelse, og det at omgivelsene gir en økt oppmerksomhet og sympati i forbindelse med sykdommen. 

Mange sliter med plagene alene, og tilstanden kan være vanskelig å oppdage spesielt i perioden før vekttapet blir for uttalt, og for de som holder normal vekt. 

Omtrent halvparten av dem som behandles for anoreksi, blir friske. Ytterligere 30 prosent blir bedre, mens 20 prosent opplever et kronisk forløp. Ved kronisk tilstand er dødeligheten økt blant annet fordi livsviktige organer blir svekket som følge av kronisk sulting og feilernæring. 

Komplikasjoner som kan komme som en følge av spisevegringen, er forstyrret væske- og elektrolyttbalanse (natrium, kalium og klor i blodet), langvarig opphør av menstruasjon, dårlig tannhelse, benskjørhet. Rundt 5 prosent dør av sykdommen, som regel på grunn av underernæring, eller på grunn av selvmord.

Å leve med spisevegring

Mat spiller en viktig rolle i familielivet, og spiseforstyrrelser skaper fort konflikter. Det er tøft å gå gjennom en behandling alene, og det er derfor en stor fordel å alliere seg med sine nærmeste.