Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Psykoterapi ved anoreksi (anorexia nervosa)

Psykoterapi ved anoreksi (anorexia nervosa) har som mål å hjelpe deg å endre måten du tenker og oppfører deg på, slik at du for eksempel kan lære å tenke positive tanker fremfor negative tanker.

mobbing, trist,jente.jpg
Psykoterapi brukes i behandling av anoreksi (anorexia nervosa) og ser ofte ut til å hjelpe.

Sist oppdatert:

5. des. 2023

Ulike former for psykoterapi brukes i behandlingen av anoreksi, og de synes ofte å hjelpe. Det er ikke vist at én form for psykoterapi er klart bedre enn andre former. Men det mangler god forskning som med sikkerhet kan fastslå at det hjelper.

Annonse

Det er en erfaring at yngre barn med anoreksi er vanskeligere å behandle enn ungdommer.

Hva er psykoterapi?

Målsettingen med psykoterapi er å dempe eller stoppe symptomene på anoreksi ved å hjelpe deg til å endre måten du tenker på og måten du oppfører deg på. Den kan også hjelpe deg til å lære noen gode ferdigheter. Kognitiv behandling påvirker alle disse tre områdene. Andre terapier fokuserer på et bestemt område.

Du kan lære å forstå dine tanker og følelser ved å snakke om dem med en trenet terapeut. Det kan være en psykolog, en psykiater (lege), en psykiatrisk sykepleier, en psykoterapeut eller fastlegen din. Det kan være du går til terapeuten daglig, ukentlig eller annenhver uke. Vanligvis trenger du behandling i cirka ett år, noen ganger lengre.

Kognitiv terapi hjelper deg med å bytte ut de negative tankene med positive, endrer noe av det du gjør, hjelper deg til å forstå følelsene dine og få mer kontroll over dem. Det finnes flere former for kognitiv behandling.

Interpersonlig terapi påvirker måten du forholder deg til andre mennesker på. Familiebehandling hjelper alle i familien til å bli flinkere til å støtte hverandre, noe som hjelpe deg til å komme ut av anoreksien. Ernæringsråd og stressråd gis ofte sammen. Du fokuserer på mat og hvordan kroppen bruker den. Du lærer også fornuftige måter å takle følelsene dine på når du er stresset.

Hvis kroppen din sulter og vekten er meget lav, kan dine følelser og tanker være påvirket. Du kan være betydelig deprimert, stemningsleiet kan skifte mye og det kan være vanskelig å tenke rett. Av denne grunn er det vanligvis best å vente inntil du har nådd en sunn vekt og har vært der en stund, før du starter med psykoterapi.

Hvordan virker psykoterapi?

Noen av dem som forsøker psykoterapi, blir bedre og kan spise normalt igjen. Men det finnes ikke nok forskning til å si sikkert at det er behandlingen som hjelper disse menneskene, eller om tilstanden ville gått over av seg selv. Hvis du er deprimert, kan psykoterapi hjelpe også mot de tunge tankene.

Hvorfor virker psykoterapi?

Hvis du har anoreksi, vil du ha negative tanker ganske ofte. Du kan føle deg fortapt, feit og lite tiltrekkende. Du kan tro ting som egentlig ikke er sanne, for eksempel at det å være tynn vil gjøre deg lykkelig. Du sulter deg selv fordi du ønsker så sterkt å bli tynn. Det fører til at du hopper over måltid, blir skikkelig sulten og føler deg enda mer ulykkelig.

Annonse

Terapi kan lære deg å slåss mot slike tanker og bytte de ut med mer positive tanker i stedet. Når du gjør det, kan du klare å bryte spisevanene som er en del av anoreksien. Du kan klare å stoppe utsultingen av kroppen din. Og når bekymringer om mat og vekt tar opp mindre av tiden din, kan du føre et mer balansert og sunt liv. Behandlingen har som mål å

  • hjelpe deg å forstå at måten du spiser på og dine følelser om mat, er usunne
  • hjelpe deg å forstå at du må spise mere
  • hjelpe deg å ha god kontakt med andre mennesker og ha bedre tanker om deg selv
  • hjelpe deg å komme over eventuelle psykologiske problem som gjør anoreksien din verre

Kan psykoterapi ha skadelige virkninger?

Psykoterapi har egentlig ingen skadelige virkninger. Men en del pasienter med anoreksi liker ikke denne formen for behandling. Det kan være at du ikke liker å snakke om livet ditt, og at det kan endre hvordan du tenker om deg selv og dine omgivelser. Det kan være at du ikke liker disse endringene. Hvis du og terapeuten ikke kommer på bølgelengde, eller vedkommende ikke er flink til å behandle pasienter med anoreksi, kan det virke oppskakende. Men du kan alltid skifte til en annen terapeut.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Anorexia nervosa . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsedirektoratet, Oslo 2017. Sist oppdatert april 2017. helsedirektoratet.no
  2. Harrington BC, Jimerson M, Haxton C, Jimerson DC. Initial evaluation, diagnosis, and treatment of anorexia nervosa and bulimia nervosa. Am Fam Physician. 2015 Jan 1;91(1):46-52. PMID: 25591200. PubMed
  3. Halvorsen I, Bergwitz T. Spiseforstyrrelser. Veileder. Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening. Sist oppdatert 21. mars 2019. www.legeforeningen.no
  4. Bjørnelv S. Spiseforstyrrelser i allmennpraksis. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 2020. doi: 10.4045/tidsskr.14.1293 DOI
  5. Aalmen MH, Rosenvinge JH, Holund A, Pettersen G. Allmennlegers erfaringer med pasienter med spiseforstyrrelser. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020;140(9). doi:10.4045/tidsskr.19.0676 DOI
  6. Duncan L, Yilmaz Z, Gaspar H, et al. Significant Locus and Metabolic Genetic Correlations Revealed in Genome-Wide Association Study of Anorexia Nervosa . Am J Psychiatry 2017. pmid: 28494655 PubMed
  7. Cederlöf M, Thornton LM, Baker J, et al. Etiological overlap between obsessive-compulsive disorder and anorexia nervosa: a longitudinal cohort, multigenerational family and twin study. World Psychiatry 2015; 14: 333-8. pmid:26407789 PubMed
  8. Welch E, Jangmo A, Thornton LM, et al. Treatment-seeking patients with binge-eating disorder in the Swedish national registers: clinical course and psychiatric comorbidity. BMC Psychiatry 2016; 16: 163. pmid:27230675 PubMed
  9. Martinussen M, Friborg O, Schmierer P, et al. The comorbidity of personality disorders in eating disorders: a meta-analysis. Eat Weight Disord 2016; 22: 201-9. pmid:27995489 PubMed
  10. Attia E, Walsh BT. Anorexia nervosa. BMJ Best Practice. Last reviewed 4 Nov 2023. bestpractice.bmj.com
  11. Bulik CM, Thornton LM, Root TL, et al. Understanding the relation between anorexia nervosa and bulimia nervosa in a Swedish national twin sample. Biol Psychiatry. 2010 Jan 1;67(1):71-7. PubMed
  12. Morgan JF, Reid F, Lacey JH. The SCOFF questionnaire: assessment of at new screening tool for eating disorders. BMJ 1999; 319: 1467-8. British Medical Journal
  13. US Preventive Services Task Force. Screening for Eating Disorders in Adolescents and Adults: US Preventive Services Task Force Recommendation Statement. JAMA. 2022;327(11):1061–1067. doi:10.1001/jama.2022.1806 DOI
  14. Solmi M, Veronese N, Correll CU, et al. Bone mineral density, osteoporosis, and fractures among people with eating disorders: a systematic review and meta-analysis. Acta Psychiatr Scand. 2016 May;133(5):341-51. PubMed
  15. Maïmoun L, Renard E, Lefebvre P, et al. Oral contraceptives partially protect from bone loss in young women with anorexia nervosa. Fertil Steril 2019; 111: 1020-9. pmid:30922647 PubMed
  16. Zipfel S, Wild B, Gross G, et al. Focal psychodynamic therapy, cognitive behaviour therapy, and optimised treatment as usual in outpatients with anorexia nervosa (ANTOP study): randomised controlled trial. Lancet 2013. doi:10.1016/S0140-6736(13)61746-8 DOI
  17. Bergström I, Crisby M, Engström A-M. Ge inte patienter med anorexia nervosa östrogen eller p-piller i benbevarande syfte. Läkartidningen 2012; 109: 1482-3. www.lakartidningen.se
  18. Fisher CA, Skocic S, Rutherford KA, Hetrick SE. Family therapy approaches for anorexia nervosa. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 5. Art. No.: CD004780. DOI: 10.1002/14651858.CD004780.pub4. DOI
  19. Nordbø R, Gulliksen K, Espeset E, Skårderud F, Geller J og Holte A. The content of patients' wish to recover from anorexia nervosa. International Journal of Eating Disorders 2008; 41: 635-42. PubMed
  20. Miller KK, Grinspoon SK, Ciampa J et al. Medical findings in outpatients with anorexia nervosa. Arch Intern Med 2005; 165: 561-6. PubMed
  21. Franko DL, Keshaviah A, Eddy KT, et al. A longitudinal investigation of mortality in anorexia nervosa and bulimia Nervosa. Am J Psychiatry 2013;170:917-925. doi:10.1176/appi.ajp.2013.12070868 DOI
  22. Dobrescu SR, Dinkler L, Gillberg C, et al. Anorexia nervosa: 30-year outcome. Br J Psychiatry. 2020;216(2):97-104. PubMed
  23. Ekeus C, Lindberg L, Lindblad F, Hjern A. Birth outcomes and pregnancy complications in women with a history of anorexia nervosa. BJOG 2006; 113: 925-9. PubMed
  24. Thune-Larsen K-B, Vrabel K. Spiseforstyrrelser - hvordan arbeide med familien? Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2254-7. Tidsskrift for Den norske legeforening
  25. Strober M, Freeman R, Morrell W. The long-term course of anorexia nervosa in adolescents. Int J Eat Disord 1997; 22: 339-60. PubMed
  26. Gowers SG, Clark AF, Roberts C. A randomised controlled multicentre trial of treatments for adolescent anorexia nervosa including assessment of cost-effectiveness and patient acceptability - the TOuCAN trial. Health Technol Assess 2010; 14: 1-98. PubMed
  27. Herpertz-Dahlmann B, Schwarte R, Krei M, et al. Day-patient treatment after short inpatient care versus continued inpatient treatment in adolescents with anorexia nervosa (ANDI): a multicentre, randomised, open-label, non-inferiority trial. Lancet 2014 Jan 16.
Annonse
Annonse