Stamming

Hva er stamming?

Stamming defineres som ufrivillig manglende flyt i språket og ujevn tale. Vanligvis viser stamming seg som repetisjoner av lyder, stavelser eller ord. Stamming oppstår særlig først i en ytring og på første stavelse av et ord. Barn med stamming har økt risiko for å utvikle lese- og skriveproblemer når de begynner på skolen. Tidlig hjelp gir bedre mulighet for å bli kvitt stammingen og forhindre konsekvenser som lærevansker, psykiske og sosiale problemer.

Stamming følges ofte av øyeblinking, rykking i kjevene, og ufrivillige bevegelser av hodet eller andre kroppsdeler. Denne oppførselen er ofte et uttrykk for frustrasjon, og et forsøk på å redusere stammingen. Bevegelsene kan forverre pasientens forlegenhet og øke frykten for å snakke. Eldre barn og voksne utvikler ofte slik avledende atferd for å forsøke å skjule stammingen. Dette inkluderer også orderstatninger, bruk av utropsord (interjeksjoner) og endringer i setningene. Noen sier også noe annet enn det de egentlig hadde tenkt å si for å redusere stammingen.

Stamming kan ytre seg svært forskjellig i ulike aldre og fra person til person. Noen stammer ofte og kraftig med store medbevegelser. Andre stammer forholdsvis lett, og stammingen hindrer dem lite. Stamming kan også ytre seg svært forskjellig fra periode til periode, fra dag til dag og fra situasjon til situasjon.

Det er viktig å være oppmerksom på at stamming kan komme og gå med perioder med flytende tale. Vanligvis hos de minste barna, men også hos eldre barn og voksne. Hos noen kan stamming utvikle seg til en betydelig kommunikasjonsvanske, og det kan medføre psykiske konsekvenser i form av angst og depresjon.

Forekomst

Stamming forekommer i alle aldre, men det er vanligst hos førskolebarn. I de fleste tilfeller starter stamming i 2-5 års alderen, i den perioden barn tilegner seg store språklige ferdigheter. Cirka 5 prosent av alle førskolebarn stammer. Forekomsten avtar så, og for skolebarn regnes en forekomst på ca. 1 prosent. Stamming ble i en studie funnet å forekomme hos cirka 1,4 prosent av alle barn under 10 år. Stamming opphører i ung voksen alder hos nær 80 prosent av barn som har stammet (tallene i forskjellige studier varierer). Et sted mellom 0,7 og 1 prosent av den voksne befolkningen stammer, og 80 prosent av disse er menn. Forekomst av stamming er den samme uavhengig av sosial, økonomisk, kulturell eller etnisk bakgrunn.

Ulike typer stamming

Stamming klassifiseres som utviklingsmessig, nevrogen eller psykogen. Utviklingsmessig stamming er den vanligste formen. Det oppdages hos barn i 3-8 års alder og utgjør mer enn 80 prosent av alle tilfeller med stamming i befolkningen. Cirka 80-94 prosent av førskolebarn med utviklingsmessig stamming blir bra av seg selv i løpet av fire år.

Nevrogen stamming skyldes vanligvis sykdom som hjerneskade eller hjerneslag. Psykogen stamming er en sjelden form, og den forekommer vanligvis hos voksne med problemer etter et psykologisk eller et emosjonelt traume; ofte er det ingen annen kjent årsak.

Årsak

En rekke faktorer kan påvirke stamming, men årsaken til stamming er uklar. Mulige faktorer som kan bidra omfatter endret tenkemønster, arv, pasientens kjønn og miljøfaktorer. En liten studie har vist at noen voksne som stammer, bruker lengre tid på å tenke ut løsninger på problemer enn de som snakker flytende. En annen studie har ved funksjonell MR-undersøkelse funnet at nervesystemet aktiveres annerledes hos de som stammer, når de skal snakke. Studien viste også at de som stammet, måtte konsentrere seg mer om det å få til tale, og de hadde dermed mindre kapasitet til annet tankearbeid. Likevel er det ingen sammenheng mellom stamming og intelligens.

Det er økende dokumentasjon på en sammenheng mellom arv og stamming. Det er en betydelig overvekt blant gutter, også blant de yngste. Tilbakegang av stamming i voksen alder skjer også oftere blant jenter enn gutter. To ganger så mange gutter som jenter stammer. Fem ganger så mange menn som kvinner stammer.

Miljøpåvirkninger som stressende sosiale situasjoner, å snakke i telefonen og negative erfaringer med å snakke, kan også bidra til langvarig stamming. Angstnivået hos personer som stammer, er høyere i situasjoner der det forventes at de skal snakke

Forskning på ferdigheter og atferd hos personer som stammer, er i hovedsak utført på voksne mennesker som stammer.

Problemer knyttet til stamming

Personer som stammer, er ikke mer nervøse av natur enn andre, men de kan bli nervøse som følge av stamming. Uttalt stamming kan føre til frykt for å snakke, noe som kan føre til fysiske virkninger som for eksempel muskelstramninger og følelsesmessige effekter som forlegenhet og frustrasjon. Personer som stammer, kan også bli sosialt uthengt og kan oppleves som mindre flinke enn de som ikke stammer. Stammingen kan oppleves som et hinder for å få en jobb eller bli forfremmet, og stammingen kan hos noen påvirke utførelsen av jobben. Stamming kan påvirke selvfølelsen og selvbildet.

Ulike grader av stamming

Normal ikke-flyt tale er ikke stamming, men omtales ofte som småbarnsstotring. Det er et normalfenomen og er karakterisert ved gjentakelse av lyder, stavelser og ord som vanligvis opptrer i starten av en setning. Disse barna har lite eller ingen frustrasjon eller oppmerksomhet om sin stotring.

Mild stamming forekommer vanligvis mellom 3 og 5 års alder. De presenterer seg vanligvis med de samme repetisjonene i talen som de vi finner ved normal ikke-flyt tale. Repetisjonene er imidlertid hyppigere, og de kan være ledsaget av grimasering eller ubevisste bevegelser. Selv om pasienten og familien ofte er ubekymret for mild stamming, anbefales tidlig henvisning til logoped for å bremse utviklingen og unngå uheldige sosiale følger.

Alvorlig stamming opptrer vanligvis mellom 1 og 7 års alder. Selv om alvorlighetsgraden de første 6 månedene ikke sier noe om sannsynligheten for bedring, bør symptomene begynne å gå tilbake etter 6 måneder. I de fleste tilfeller med alvorlig stamming opptrer stamming ved færre enn 20 prosent av ordene, men stamming forekommer ved nærmest hver eneste frase eller setning. Stammingen er vanligvis ledsaget av grimasering eller ubevisste bevegelser og unnvikende atferd. Denne type stamming fører ofte til forlegenhet og frykt for å snakke.

Henvisning til logoped

Et barn som stammer, har rett til å få hjelp i henhold til Opplæringsloven. Hvilken type hjelp som tilbys, varierer fra kommune til kommune. En logoped er sannsynligvis den som best kan vurdere barnets stamming, og som eventuelt kan gi logopedisk hjelp og oppfølging.

Logopeder kan foreta formelle tester av tale. Observasjon av samspillet mellom foreldre og barn har sannsynligvis betydning. Foreldre som ofte avbryter eller snakker hurtig, kan øke barnets stamming.

Førskolelærer, lærer, PPT-tjenesten, fastlegen og/eller helsesøster spiller ofte en sentral rolle i vurderingen av pasienter som stammer, fordi de ofte er de første som får presentert problemet. Selv om mange tilfeller går tilbake av seg selv, er henvisning til profesjonell behandler (logoped) nødvendig hvis:

• Stammingen er alvorlig eller vedvarer utover 6-12 måneder
• Det foreligger en familiehistorie på stamming
• Familien eller personen er sterkt bekymret for stammingen og atferden rundt dette

Behandling

Jo yngre barnet er når det kommer under behandling, jo høyere er sjansen for at stammingen forsvinner. Hos eldre barn rettes behandlingen mot å påvirke måten barnet stammer på. Det er imidlertid vanskelig å påstå at det er behandlingen som virker, når så mange som 80 prosent av barn som stammer, blir kvitt stammingen av seg selv. Et viktig poeng er at selv om behandlingen bare påskynder naturlig bedring, vil dette være gunstig i forhold til barnets sosiale og psykologiske utvikling.

Medikamentell behandling inngår ikke i behandlingstilbudet. I nyere tid har behandlingen fokusert på selvmonitorering av tale for å kunne takle episoder med stamming, og symptomreduksjon i stedet for eliminasjon. Hos barn er fokus i behandlingen rettet mot å forebygge økning i plagene. Tidlig behandling er mer effektiv enn senere innsatt behandling.

Prognose

Hos ca. 80 prosent av barna opphører stammingen før de blir voksne. Sannsynligheten for å kunne bli kvitt uønsket atferd forbundet med stamming, avtar hvis stammingen består etter 8 års alder. Selv om det ikke finnes noen sikker behandling som virker for alle, er vellykket eliminering av mild stamming mulig når behandlingen startes før 6 års alder. For alle personer som stammer, avhenger et godt resultat av en passende kombinasjon av opplæring, trening og individualiserte behandlingsopplegg.