Elektrokonvulsiv behandling
Elektrokonvulsiv behandling (ECT) er en behandlingsmetode der det gis en kontrollert mengde strøm til hodet. Denne behandlingen gis oftest til personer med moderat til svært alvorlig depresjon, der annen behandling ikke har hatt effekt.
Sist oppdatert:
10. feb. 2022
Dette informasjonsskrivet er hentet direkte fra: "Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT)" - Helsedirektoratet 2017."
Hva er ECT?
ECT, er en betegnelse på elektrokonvulsiv behandling. ECT er en behandlingsmetode der det gis en kontrollert mengde strøm til hodet. Det utløser et kortvarig krampeanfall.
ECT gis som oftest til pasienter med moderate til svært alvorlige depresjoner der annen behandling ikke har vært nyttig. Det brukes også noen ganger ved andre psykiske lidelser som manier og svangerskaps‐ eller fødsels-depresjoner. Vanligvis skal andre behandlingsmetoder være prøvd før ECT gis.
Hvordan virker ECT?
Virkningsmekanismen er fortsatt ikke fullstendig klarlagt, men vi tror at effekten skyldes et samspill mellom mange ulike prosesser som aktiveres i hjernen når ECT gis. Vanligvis gis mellom 6 og 12 behandlinger. Enkelte kan klare seg med 4 eller færre behandlinger, mens noen må ha opptil 20 eller flere.
Behandlingen utføres to til tre ganger i uken. I noen tilfeller trenger man vedlikeholdsbehandling i månedene etterpå. Slik behandling tilpasses individuelt, men gis ofte en gang hver fjerde uke.
Pasienten og legen vurderer antall behandlinger fortløpende.
Hva skjer før behandlingen?
Legen har en samtale med deg og eventuelt dine pårørende. Du vil da bli informert om effekten og bivirkningene ved ECT. Informasjonen gis både skriftlig og muntlig, og samtykke gis vanligvis skriftlig.
Samtykket kan når som helst trekkes tilbake. Hvis du velger å trekke samtykket, vil du tilbys best mulig annen behandling.
Det er en stor fordel å ha med seg pårørende når informasjon om ECT gis, slik at flere får samme informasjon og du kan spørre hvis det er noe du har glemt. Dessuten kan dine pårørende hjelpe deg med å ta beslutningen om å takke ja eller nei til behandlingen.
Før ECT blir gitt, må du også gjennom en legeundersøkelse. Der vil du bli intervjuet om eventuelt tidligere sykdommer og om du bruker noen medisiner.
Det tas også blodprøver. Av og til tas det EKG og røntgenbilde av lungene.
Medisiner
Sovemedisiner og beroligende medisiner skal vanligvis ikke benyttes under behandlingsperioden, da det kan virke hemmende på effekten av behandlingen. Etter behandlingene med ECT vil du i samråd med legen din vurdere om du bør fortsette med antidepressive medisiner. Dette kan opprettholde effekten av ECT.
Bivirkninger
ECT tolereres vanligvis godt. ECT kan gi bivirkninger som hodepine, kvalme, muskelsmerter og forvirring. Dette er bivirkninger som går over etter hvert.
En sjelden gang kan noen få tannskader. Dette gjelder spesielt de som har svekket tannstatus. Anestesipersonell vil bestrebe seg på å redusere denne risikoen.
Noen kan oppleve å få nedsatt konsentrasjonsevne mens andre kan oppleve bedring av konsentrasjonsevnen. Evnen for ny læring blir trolig bare svekket de aller første dagene eller ukene etter en serie med ECT.
I noen tilfeller kan varige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner oppstå. Minner fra ukene og månedene før ECT‐behandling, samt under ECT‐behandlingen, er mest utsatt for glemsel. Kunnskapen om langtidsbivirkninger på tap av hukommelse er imidlertid fortsatt mangelfull.
Gjennomføring av ECT
Behandlingsdagen
Du skal faste før ECT. Det vil si at du ikke skal spise, røyke eller tygge tyggegummi/drops inntil seks timer før behandlingen. Du kan drikke vann eller saft inntil to timer før behandlingen. Du vil få beskjed av legen din om hvilke av dine medisiner som skal tas før, og hvilke som skal utsettes til etter behandlingen. Unngå fet ansiktskrem, neglelakk eller leppestift før behandlingen. Du kan ha på dine egne klær. Velg gjerne noe som er lett og behagelig å ligge i.
Behandlingen
Det festes elektroder med små tynne ledninger på brystet og på hodet ditt. Det er for å registrere hjerterytmen og elektrisk aktivitet i hjernen under behandling. Det vil også bli målt blodtrykk og oksygennivå i blodet ditt. Du får oksygen gjennom en maske både under og etter behandlingen.
Sykepleieren legger en nål forsiktig under huden din. Gjennom den får du narkosemedisiner. Medisinene virker raskt når de gis gjennom en slik kanyle. Når medisinene er gitt, vil du sovne raskt. Mens du sover gir legen deg en liten mengde strøm gjennom hodet ditt. Det utløser lette kramper/rykninger gjennom kroppen. Du vil ikke kjenne strømstøtet eller krampene.
Narkosen er kortvarig. Du våkner etter bare noen minutter. Du gis så anledning til å komme deg og våkne ordentlig. Husk at du kan være sliten og litt forvirret.
Dersom du er innlagt ved sykehus eller annen institusjon, bør du alltid ha med deg følge. Behandles du poliklinisk, må noen kjøre og hente deg. Du skal ikke være alene de første timene etter behandlingen.
Du skal ikke kjøre bil selve behandlingsdagen. Vanligvis frarådes bilkjøring under en behandlingsserie.
Etter avsluttet behandling
Tilbakefall av depresjon etter avsluttet behandling er ikke uvanlig. Risikoen kan reduseres ved samtalebehandling og/eller medikamenter. Dersom du skulle få en ny tung depresjon etter en tid, er det ingen ting i veien for at du kan få henvisning til en ny ordinær ECT‐serie.
Spørsmål, tilbakemelding og klage
Er det noe du lurer på, er det bare å ta kontakt med poliklinikken eller legen din. Sykehuset er interessert i dine erfaringer med behandlingen.
Dersom du har behov for å klage, kan du sende den til sykehuset ditt der behandlingen ble gitt. De vil gi deg tilbakemelding.
Samtykkeerklæring
Dersom du skal behandles med ECT, kreves samtykke-erklæring. Erklæringen kan gis på dette skjemaet:
Jeg bekrefter at jeg har blitt informert om behandlingens virkning og bivirkninger av
lege..................................................., og jeg gir med dette mitt samtykke til at jeg kan få elektrokonvulsiv behandling. Jeg er kjent med at jeg når som helst kan trekke samtykket til videre behandling om jeg skulle ønske det.
Dato
Signatur
Navn med blokkbokstaver