Funksjonelle nevrologiske lidelser

Hva er funksjonell nevrologisk lidelse?

Funksjonell nevrologisk lidelse (FND: "Functional Neurological Disorder"), også kjent som konversjonsforstyrrelse eller funksjonell nevrologisk symptomlidelse, refererer til en gruppe vanlige nevrologiske bevegelsesforstyrrelser forårsaket av en abnormitet i hvordan hjernen fungerer. Bevegelseforstyrrelsene kan være lik de man ser ved nevrologisk sykdom, men uten at årsaken er den samme. Legene som setter diagnosen må utelukke at symptomene ved FND er forårsaket av en annen lidelse, og utelukke en strukturell skade i hjernen som trenger behandling. Den eksakte årsaken til FND er ukjent. Det vi i dag kjenner som FND ble kalt "konversjonsforstyrrelse" av Sigmund Freud. Freud mente at dette var psykologisk sykdom som ble omgjort - "konvertert" - til en nevrologisk tilstand.

Mange med FND kan lære seg å fungere normalt igjen, men ikke uten å sette seg inn i sykdommen. Hjernen er ikke i stand til å sende og motta signaler på riktig måte. En frakopling i funksjonen til hjernelappene forårsaker problemer med emosjonell prosessering. Hukommelse, konsentrasjon, kognisjon og bearbeiding av sensasjoner kan være påvirket.

Symptomene ved FND kan gi stor begrensning av livskvaliteten, ofte større enn det man vanligvis ser ved f.eks. epilepsi, og trenger behandling. Uplanlagte bevegelser og symptomer kan oppstå uten forvarsel eller noen som helst viljestyring. FND kan ramme hvilken som helst del av kroppen. Noe som er typisk for FND er at symptomene ofte øker når det rettes oppmerksomhet mot dem, og reduseres når man blir distrahert.

FND er vanskelig å forstå; for den det gjelder, for familie og venner - selv for leger som har erfaring med sykdommen. Det viser seg å ha stor betydning at diagnosen stilles tidlig og riktig behandling kommer raskt i gang. Siden det er mange tilstander må utelukkes før denne diagnosen kan stilles, så risikerer man at det tar lang tid før legene finner riktig diagnose og behandling.

Hvem har større sannsynlighet for å få funksjonell nevrologisk lidelse?

Alle kan utvikle FND, og anslagsvis 4-12 personer blant 100 000 gjør det. Grunnleggende årsaker kan omfatte biologiske eller sosiale forhold. Traumer og stress (ev. fra tidlig barndom), vanskelige følelser, angst og depresjon, vitne til vold, mishandling, seksuelle overgrep samt problematiske mellommenneskelige forhold (f.eks. jobb/familieliv) er faktorer som synes å øke sannsynligheten for at man utvikler FND. Lidelsen er hyppigst å finne hos unge kvinner, og særlig blant kvinner utsatt for seksuelle traumer. Tilstanden er uvanlig hos barn under 10 år. 

Varianten funksjonelle anfall har ofte blitt fulgt opp av studier som ikke har sett like grundig på andre varianter av FNS, og omvendt. Som følge av det kan sannsynligheter basere seg på litt forskjellig grunnlag, og tall i ulike studier sprike litt. Mye er felles for variantene. Også for funksjonelle anfall synes stressrelaterte, emosjonelle eller psykologiske reaksjoner på plutselige/nyoppståtte eller tidligere opplevelser å øke sannsynligheten for tilstanden. Kvinner i ung voksen alder rammes hyppigst. Funksjonelle anfall varierer mye med tanke på hyppighet og varighet. Barn og ungdom med funksjonelle anfall har en større sjanse til spontan bedring sammenliknet med barn som opplever andre funksjonelle bevegelsesforstyrrelser.

Hvordan diagnostiseres og behandles funksjonell nevrologisk lidelse?

Behandling av FND

Behandlingen tar sikte på å få anfallene til å opphøre eller skje sjeldnere. Det finnes ikke én behandling for FND som alltid fungerer, men det finnes behandling for flere av symptomene sykdommen kan gi. Et team av leger og helsepersonell fra ulike spesialiteter vil jobbe sammen for å kunne gi behandling der det er mulig, samt omsorg og støtte. Denne nettsiden er utviklet for å gi bedre innsikt i sykdommen, og kan fungere som hjelp til selvhjelp.

Mange opplever at det å få vite at symptomene man føler på er ekte, selv når man ikke finner en underliggende medisinsk grunn, er hjelp i seg selv. Livsforringende symptomer fortjener behandling uavhengig av årsak. Navnet på sykdommen betyr mindre enn hvor hardt den rammer. En slik erkjennelse kan få de fleste, uavhengig av hvilken underliggende sykdom det er snakk om, til å bli bedre egnet til å håndtere egen sykdom - til å gjøre de endringene som hjelpe deg med å bli frisk eller svekkes minst mulig av sykdommen. En rekke symptomdempende tiltak kan være aktuelle, det viktige er bare å finne ut hvor skoen trykker mest - de tiltakene som fungerer best for akkurat deg! Ved FNL vil som regel et medisinsk team være tilgjengelig skak at man kan planlegge oppfølging.

Familien og næreste bør også være involvert i behandlingen. De kan være en viktig støtte, og på denne måten også få en bedre forståelse for FND. På den måten kan de bistå bedre i kampen mot sykdommen, symptomer, og eventuelle (selv-)bebreidende holdninger.

Legemidler:

• Medisiner for å behandle smerter, angst, depresjon eller søvnløshet kan være aktuelle.
• Dersom epilepsimedisiner er skrevet ut mot funksjonelle anfall bør de kuttes ut. Slike medisiner har ingen effekt ved funksjonelle anfall, men kan ha mye bivirkninger

Tanker og atferd:

• Psykoterapi innebærer å snakke med autorisert og utdannet psykisk helsepersonell som har den kompetansen som kreves for å få hjelp med negative eller plagsomme følelser, atferd og tanker som er knyttet til sykdommen
  • Kognitiv atferdsterapi (CBT) er den beste måten for å endre tankemønstre, følelser, humør eller atferd.
  • Psykodynamisk terapi hjelper særlig med å identifisere og løse mønstre i fastlåste tanker, tro og følelser som kan forårsake noen av de nevrologiske symptomene.
• Avslapnings- og mindfulnessøvelser kan bidra til å redusere stress.
• Noen har nytte av hypnose for å indusere avslapning og redusere FND-symptomer.

Kropp:

• Fysioterapi kan behandle muskelsvakhet eller nedsatt bevegelse. Det kan være nødvendig å lære om normal bevegelseskontroll, og metoder for å unngå overdreven oppmerksomhet på egne unormale bevegelser.
• Ergoterapi fokuserer særlig på hvordan man fungerer og utfører daglige gjøremål.
• Dersom evnen til å snakke eller svelge er påvirket kan en logoped være til hjelp.

Omdirigere oppmerksomhet:

• FND-symptomer kan øke når oppmerksomheten rettes mot uønskede bevegelser. Dirigeres oppmerksomheten bort fra den unormale bevegelsen (for eksempel å ha en samtale mens bevegelsen finner sted / trykke på en upåvirket arm eller et ben) kan redusere bevegelsen og/eller andre symptomer.
• Ved funksjonelle anfall og varselssymptomer i forkant av anfallene (f.eks. små episoder med fjernhet) har mange mulighet til å lære seg teknikker for å unngå disse
  
  • OBS - tilbakefall og oppblussing kan oppstå til tross for behandling
  • Slike anfall skal ikke behandles med epilepsi-medisin

Andre behandlinger:

• Transkraniell magnetisk stimulering (som bruker magnetiske felt generert utenfor skallen for å stimulere nerveceller i hjernen) brukes til å behandle depresjon og angst.
• Transkutan elektrisk stimulering (bruker lavspent, ikke-invasiv elektrisk strøm for å aktivere nerver) kan lindre smerte.

Det forskes mye på funksjonell nevrologisk lidelser

Forskere studerer nevrobiologien til FND og ikke-epileptiske anfall, samt at de forsøker å kartlegge effektene COVID-19-pandemien har hatt på personer med funksjonelle bevegelsesforstyrrelser.

Forskere jobber for å bedre forstå den underliggende nevropatologien (skademekanismen) ved FND ved å bruke MR-bilder av hjernen for om mulig å påvise funn som er typiske for og kan skille mellom epilepsi og funksjonelle anfall. Annen forskning fokuserer på å utvikle en test som gjør det raskere og lettere å stille diagnosen funksjonelle anfall,  samt uttesting av medikamenter som kan bedre behandlingen.

Hvordan kan jeg og mine bidra i kampen mot funksjonell nevrologisk lidelse?

Det pågår en studier over hele verden som forsøker å forstå, avsløre og behandle FNL, også her i Norge. Uten hjelp fra frivillige er ikke det mulig. Det trengs alle typer frivillige – de som er blitt friske, de som kan ha tilstanden og de som har fått påvist sykdommen. Personer i alle aldre, kjønn, rase/etnisitet og med ulik kulturell bakgrunn er nødvendig om studieresultatene skal gjelde så mange mennesker som mulig - og kunne gi en trygg og effektiv håndtering av sykdommen for alle!

En slik studie er i regi av Fysikalsk og rehabiliterings klinikk, Kysthospitalet, Sykehuset i Vestfold fram til 2035. Den skal følge opp utvalgte pasienter innlagt til rehabilitering for FND i 10 år. Her kan du lese mer om studien.