Funksjonelle nevrologiske lidelser: Hvordan diagnostiseres og behandles funksjonell nevrologisk lidelse?

Diagnostisere FND

Ingen enkelt test kan bekrefte diagnosen funksjonell nevrologisk lidelse. Man må se nøye på nåværende helse, tidligere sykdommer og sykdomsutløsende forhold i eget liv, samt arv og slektsforhold som kan betydning for helsen. Enkelte familier bærer på arv som gir sjeldne årsakter til sykdom, f.eks. feil i kroppens nervesystem. Diagnosene kan være  ekstra vanskelig å stille dersom symptomene er en blanding av andre sykdommer og samtidig FND.

En nevrolog og en psykiater/psykolog vil gjøre en vurdering basert på spesifikke mønstre av symptomer eller tegn for å vurdere sannsynligheten av spesifikke diagnoser. Tester kan inkludere fysiske, nevrologiske og psykiatriske undersøkelser, bildeskanning og andre tester for å forsøke å finne forklaringen på symptomer som f.eks. skjelving, svakhet, påfallende gange og synsforstyrrelser.

Elektromyografi er en test som registrerer den elektriske aktiviteten i muskler, mens elektroencefalografi overvåker hjernens elektriske aktivitet. Slike tester er ofte nyttig når bevegelsesforstyrrelser skal identifisere eller avkreftes.

En annen aktuell undersøkelse er video-EEG, særlig ved funksjonelle anfall er dette den mest verdifulle undersøkelsen. Denne undersøkelsen viser pasienten, omgivelsene og lyd i en periode (fra flere timer til dager) samtidig som hjernebølger registreres. Om et epilepsi-lignende krampeanfall oppstår under registreringen kan avlesningen sammen med pasientens atferd ofte avgjøre om anfallet skyldes epilepsi eller funksjonelle anfall.

Hva kan den som skal utredes selv gjøre?

• Forberede seg til legetime ved å lage en liste over symptomene man opplever, medisinene eu benytter og utarbeide en liste over spørsmål man ønsker å stille. Ta med sykdommer eller traumer som preger familien. Legen vil forsøke å kartlegge tidligere liv og sykdomshistorie, eventuelle mentale helseproblemer og eventuelle endringer i livet som kan ha påvirkning på sykdommen (f.eks. større sosiale eller følelsesmessige belastninger). Ta med en notisblokk slik at det er mulig å gjøre egne notater.
• Snakke ærlig med behandleren om symptomene, og del hvordan en vurdering fra nevrolog og psykiater trolig vil oppleves. Ved å lære så mye som mulig om lidelsen, og å få bekreftet at symptomene er reelle, blir mange i stand til å se tilstanden klarere. Dette gjør det lettere å finne gode behandlingsalternativer.
• Snakk med legen om behov for tiltak, hjelpemidler eller støttegrupper - ev. også for familien. Det kan være lurt å ta med et familiemedlem eller en venn som støtte og for hjelp med å huske hva legen sa.
• Samarbeid med omsorgsteam for å sette behandlingsmål og definere hva som vil være et effektivt resultat.
• Livsstilsendringer som å trene, spise et balansert kosthold, delta i avspenningsøvelser og få nok søvn er noe som kan hjelpe alle, men det er ekstra viktig når kroppen ikke fungerer som den skal.