Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Misofoni

Misofoni er en tilstand karakterisert av redusert toleranse for spesifikke lyder. Lydene oppleves som ubehagelige eller plagsomme og kan utløse sterke reaksjoner.

Illustrasjonsfotoet viser en kvinne som holder seg for ørene
Plagene ved misofoni kan variere fra milde til så alvorlige at de påvirker funksjonsevnen i hverdagen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

10. nov. 2025

Hva er misofoni?

Misofoni er en tilstand der spesifikke, vanlige lyder kan føre til intense negative reaksjoner. Reaksjonene kan være både følelsesmessige, kroppslige og atferdsmessige. Det er ikke lydstyrken som er avgjørende, men heller det spesifikke mønsteret eller betydningen lyden har for personen. Plagene kan variere fra milde til så alvorlige at de påvirker funksjonsevnen i hverdagen.

Annonse

Forekomst

Det er usikkert nøyaktig hvor mange som har misofoni, men internasjonale studier anslår at det kan gjelde mellom 4 og 20 prosent av befolkningen. Symptomene starter vanligvis i barndommen eller i tidlige ungdomsår.

Årsaker

Den eksakte årsaken til misofoni er ikke kjent. Flere nevrobiologiske, psykologiske og genetiske faktorer er foreslått, men ingen enkelt entydig årsak er fastslått. I forskningslitteraturen pekes det spesielt på et komplekst samspill mellom nettverk i hjernen. I tillegg beskrives teorier om ubevisste innlærte assosiasjoner og individuelle psykologiske trekk.

Symptomer og tegn

Symptomene utløses av spesifikke lyder, kalt "triggere". I tillegg til lyder kan også synsinntrykk, som å se noen som lager en triggerlyd eller visse repeterende bevegelser, utløse en reaksjon.

Vanlige triggere

  • Lyder fra munn og spising: Tygging, smatting, svelging eller slurping er blant de vanligste triggerne.
  • Lyder fra nese og hals: Hørbar pusting, snufsing, harking eller kremting.
  • Andre lyder: Lyder fra gjenstander som tastaturer, klokker eller bestikk kan også være triggere.

Lyder fra familiemedlemmer er ofte verre enn lyder fra fremmede, mens lyder man lager selv sjelden gir en reaksjon. 

Typiske reaksjoner

Reaksjonene kan deles inn i tre typer

  • Kroppslige reaksjoner: Automatiske kroppslige reaksjoner som økt puls, muskelspenninger, svetting, trykk over brystet og åndenød–et resultat av økt aktivering i det autonome (ikke-viljestyrte) nervesystemet.
  • Følelsesmessige reaksjoner: Omfatter reaksjoner som sinne, irritasjon, avsky og angst. 
  • Atferdsmessige reaksjoner: Noen kan reagere med agitasjon eller aggresjon rettet mot personen som produserer lydene. Mange forsøker å unngå situasjoner der triggerlydene kan oppstå. 

I tillegg til de umiddelbare reaksjonene på triggere, kan tilstanden gi plager som nedstemthet, sosial isolering, nedsatt livskvalitet og nedsatt funksjonsevne.

Diagnostikk

Det finnes ingen prøver eller tester som kan bekrefte eller avkrefte tilstanden. Opplysningene som kommer frem i sykehistorien er viktige.

Man bør spesielt skille misofoni fra noen andre tilstander som for eksempel 

  • Hyperakusis - som betyr kroppslig ubehag eller smerte ved en lydstyrke (volum) som de fleste ikke vil få ubehag av - altså styrkeavhengig og ikke knyttet til de spesielle lydene som utløser misofoni
  • Fonofobi - som betyr redsel for at enkelt lyder kan gi ubehag som øresus eller smerte
  • Tinnitus (øresus) - en opplevelse av lyd i ørene eller hodet uten at det finnes en ytre lydkilde

Utredning og behandling tilpasses individuelt og er gjerne tverrfaglig. Avhengig av behov kan flere ulike fagpersoner være involvert, som for eksempel fastlege, audiolog, audiopedagog eller psykolog.

Annonse

Behandling

Det mangler gode vitenskapelige studier om hvordan man best behandler personer med misofoni.

Kognitiv atferdsterapi (KAT): Dette er den best dokumenterte behandlingsformen. Målet er å endre reaksjonsmønsteret på triggerlydene, for eksempel ved å lære teknikker for å håndtere ubehaget og utfordre negative tanker knyttet til lydene.

Lydterapi: Noen har nytte av å bruke enheter som lager en svak "motlyd» for å redusere eller maskere påvirkningen av triggerlydene. Dette benyttes helst i tillegg til annen behandling.

Tinnitus Retraining Therapy (TRT): En strukturert behandling som opprinnelig ble utviklet for tinnitusplager. Målet med TRT er å redusere de negative reaksjonene på triggerlyder gjennom en kombinasjon av veiledning og lydterapi. 

Informasjon og kunnskap om tilstanden kan gi økt forståelse hos både den som er rammet og omgivelsene, noe som i seg selv kan bidra til å lindre plagene.

Helfo kan gi stønad til undersøkelse og behandling hos privatpraktiserende audiopedagog med avtale om direkte oppgjør med HELFO (etter folketrygdloven § 5-10). Les mer om villkår på helsenorge .

Forløp og prognose

Misofoni er ofte en langvarig tilstand. Selv om det mangler robuste studier på langtidseffekten av behandling, opplever mange en bedring i livskvalitet og funksjon med riktig hjelp og verktøy for å mestre symptomene.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Misofoni . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Swedo SE, Baguley DM, Denys D, et al. Consensus Definition of Misophonia: A Delphi Study. Front Neurosci. 2022; 16: 841816. PMID:35368272. PubMed
  2. Henry JA, Theodoroff SM, Edmonds C, et al. Sound Tolerance Conditions (Hyperacusis, Misophonia, Noise Sensitivity, and Phonophobia): Definitions and Clinical Management. Am J Audiol. 2022;31(3):513-527. PMID:35858241. PubMed
  3. Suhnan AP, Finch PM, Drummond PD. Hyperacusis in chronic pain: neural interactions between the auditory and nociceptive systems. Int J Audiol. 2017 Nov;56(11):801-809. PMID: 28685627 PubMed
  4. Williams ZJ, He JL, Cascio CJ, Woynaroski TG. A review of decreased sound tolerance in autism: Definitions, phenomenology, and potential mechanisms. Neurosci Biobehav Rev. 2021 Feb;121:1-17. PMID: 33285160 PubMed
  5. Ferrer-Torres A, Giménez-Llort L. Misophonia: A Systematic Review of Current and Future Trends in This Emerging Clinical Field. Int J Environ Res Public Health. 2022;19(11):6790. PMID:35682372 PubMed
  6. Vitoratou S, Hayes C, Uglik-Marucha N, et al. Misophonia in the UK: Prevalence and norms from the S-Five in a UK representative sample. PLoS One 2023; 18: e0282777. pmid:36947525 PubMed
  7. Dixon LJ, Schadegg MJ, Clark HL, et al. Prevalence, phenomenology, and impact of misophonia in a nationally representative sample of U.S. adults. J Psychopathol Clin Sci. 2024 Jul;133(5):403-412. PMID: 38780601 PubMed
  8. Brout JJ, Edelstein M, Erfanian M, et al. Investigating Misophonia: A Review of the Empirical Literature, Clinical Implications, and a Research Agenda. Front Neurosci. 2018 Feb 7;12:36. PMID: 29467604 PubMed
  9. Jastreboff PJ, Jastreboff MM. The neurophysiological approach to misophonia: Theory and treatment. Front Neurosci. 2023 Mar 23;17:895574. PMID: 37034168 PubMed
  10. Mattson SA, D'Souza J, Wojcik KD, et al. A systematic review of treatments for misophonia. Pers Med Psychiatry. 2023 Jul-Aug;39-40:100104. Epub 2023 May 3. PMID: 37333720 PubMed
  11. Kumar S, Tansley-Hancock O, Sedley W, Winston JS, Callaghan MF, Allen M, Cope TE, Gander PE, Bamiou DE, Griffiths TD. The Brain Basis for Misophonia. Curr Biol. 2017 Feb 20;27(4):527-533. PMID: 28162895 PubMed
  12. Kumar S, Dheerendra P, Erfanian M, Benzaquén E, Sedley W, Gander PE, Lad M, Bamiou DE, Griffiths TD. The Motor Basis for Misophonia. J Neurosci. 2021 Jun 30;41(26):5762-5770. PMID: 34021042 PubMed
  13. Cassiello-Robbins C, Anand D, McMahon K, et al. The Mediating Role of Emotion Regulation Within the Relationship Between Neuroticism and Misophonia: A Preliminary Investigation. Front Psychiatry. 2020 Aug 28;11:847. PMID: 33005154 PubMed
  14. Zai G, Dembo J, Levitsky N, Richter MA. Misophonia: A Detailed Case Series and Literature Review. Prim Care Companion CNS Disord. 2022;24(5):21cr03124. PMID:36179361. PubMed
  15. Dozier TH, Lopez M, Pearson C. Proposed Diagnostic Criteria for Misophonia: A Multisensory Conditioned Aversive Reflex Disorder. Front Psychol. 2017 Nov 14;8:1975. PMID: 29184520 PubMed
  16. Jastreboff PJ, Jastreboff MM. The neurophysiological approach to misophonia: Theory and treatment. Front Neurosci. 2023 Mar 23;17:895574. PMID: 37034168 PubMed
  17. Potgieter I, MacDonald C, Partridge L, Cima R, Sheldrake J, Hoare DJ. Misophonia: A scoping review of research. J Clin Psychol. 2019;75(7):1203-1218. PMID:30859581 PubMed
  18. Potgieter I, MacDonald C, Partridge L, et al. Misophonia: A scoping review of research. J Clin Psychol. 2019 Jul;75(7):1203-1218. Epub 2019 Mar 11. PMID: 30859581 PubMed
  19. Webb J. β-Blockers for the Treatment of Misophonia and Misokinesia. Clin Neuropharmacol. 2022 Jan-Feb 01;45(1):13-14. PMID: 35029865 PubMed
  20. Smith EEA, Guzick AG, Draper IA, et al. Perceptions of various treatment approaches for adults and children with misophonia. J Affect Disord. 2022 Nov 1;316:76-82. Epub 2022 Aug 12. PMID: 35970326 PubMed
  21. Jastreboff, P. J., & Jastreboff, M. M. Treatments for Decreased Sound Tolerance (Hyperacusis and Misophonia). Seminars in Hearing, 35(2), 105–120. 2014. https://doi.org/10.1055/s-0034-1372527
  22. Schröder AE, Vulink NC, van Loon AJ, Denys DA. Cognitive behavioral therapy is effective in misophonia: An open trial. J Affect Disord. 2017 Aug 1;217:289-294. PMID: 28441620 PubMed
  23. Jager IJ, Vulink NCC, Bergfeld IO, van Loon AJJM, Denys DAJP. Cognitive behavioral therapy for misophonia: A randomized clinical trial. Depress Anxiety. 2020 Dec 18;38(7):708–18. PMID: 33336858 PubMed
  24. Henry JA, Theodoroff SM, Edmonds C, Martinez I, Myers PJ, Zaugg TL, Goodworth MC. Sound Tolerance Conditions (Hyperacusis, Misophonia, Noise Sensitivity, and Phonophobia): Definitions and Clinical Management. Am J Audiol. 2022 Sep;31(3):513-527. PMID: 35858241 PubMed
Annonse
Annonse