Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Münchausens syndrom

Münchausens syndrom er en tilstand der en pasient presenterer symptomer og tegn som viser seg å være fabrikerte, falske.

deprimert

Sist oppdatert:

11. sep. 2020

Innhold i artikkelen

Hva er Münchausens syndrom?

Münchausens syndrom er en tilstand der en pasient presenterer symptomer og tegn som viser seg å være fabrikerte eller selvpåførte. Pasienten produserer altså selv bevisst sine symptomer og funn, som vedkommende ofte på dramatisk vis presenterer som et problem for helsevesenet. Münchausens syndrom har sjelden noen økonomisk sekundærgevinst, men det kan være et rop om oppmerksomhet. Pasienten gjør det ikke for å lure seg unna en eller annen konsekvens (for eksempel militærtjeneste). Pasienten lider av et dypt følt behov for å være syk, en trang som kan bli så sterk at den får vedkommende til å skade eller forgifte seg selv for å opprettholde illusjonen om en kroppslig sykdom.

Annonse

Richard Asher ga tilstanden navn i 1951. Han oppkalte syndromet etter Karl Friedrich Hieronymus, Baron Münchausen (1720-1797). En mann som reiste vidt omkring og som ble kjent i sin tid for å fortelle fantastiske og overdrevne historier om sitt liv.

Münchausens syndrom by proxy er en tilstand der en voksen simulerer eller skaper symptomer hos et barn for å kunne oppnå en sekundærgevinst gjennom barnets hospitalisering. Tilstanden oppfattes som barnemishandling og kan være livstruende for barnet.

Münchausens syndrom er en sjelden tilstand. Det er usikkert om det er flest menn eller kvinner som har syndromet. Forekomsten er høyest blant unge til middelaldrende voksne, men tilstanden er beskrevet i alle aldre. 

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Münchausens syndrom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Asher R. Munchausen's syndrome. Lancet 1951; 1: 339-41. PubMed
  2. Sousa Filho D, Kanomata EY, Feldman RJ, Maluf Neto A. Munchausen syndrome and Munchausen syndrome by proxy: a narrative review. Einstein (Sao Paulo). 2017;15(4):516-521. doi:10.1590/S1679-45082017MD3746 DOI
  3. Schrader H, Aasly JO, Bøhmer T. Utfordringer ved Münchhausens syndrom. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 696-7. doi:10.4045/tidsskr.17.0268 DOI
  4. Feldman MD. Playing sick? Untangling the web of Munchausen syndrome, Munchausen by proxy, malingering and factitious disorder. New York: Brunner-Routledge, 2004
  5. Salvo M, Pinna A, Milia P et al. Ocular Munchausen syndrome resulting in bilateral blindness. Eur J Ophthalmol 2006; 16: 654 – 6. PMID: 16952116 PubMed
  6. Lin JL, Servat JJ, Bernardino CR et al. Bilateral corneal perforations and autoproptosis as self-induced manifestations of ocular Munchausen’s syndrome. Orbit 2012; 31: 252 – 5. PMID: 22571651 PubMed
  7. Yates GP, Feldman MD. Factitious disorder: a systematic review of 455 cases in the professional literature. Gen Hosp Psychiatry 2016; 41: 20 – 8. PMID: 27302720 PubMed
  8. Cruz-Portelles A, Fernández-Chelala BE, Peña-Castillo Y. 31 year old woman with Munchausen syndrome in haemodialysis. Case report and literature review. Nefrologia 2012; 32: 552 – 3. PMID: 22806302 PubMed
  9. Kenedi CA, Shirey KG, Hoffa M et al. Laboratory diagnosis of factitious disorder: a systematic review of tools useful in the diagnosis of Munchausen’s syndrome. N Z Med J 2011; 124: 66 – 81. PMID: 21963927 PubMed
  10. Park TA, Borsch MA, Dyer AR, Peiris AN. Cardiopathia fantastica: the cardiac variant of Munchausen syndrome. South Med J 2004; 97: 48-52. PubMed
  11. Huffman JC, Stern TA, Huffman JC, Stern TA. The diagnosis and treatment of Munchausen's syndrome. Gen Hosp Psychiatry 2003; 25: 358-63. PubMed
Annonse
Annonse