REM-søvn atferdsforstyrrelse

Hva er REM-søvn atferdsforstyrrelse?

Under den delen av søvn hvor de fleste drømmer finner sted, R-søvn (tidligere omtalt som REM-søvn), skal alt av frivillig styrt muskulatur være paralysert. Dette skal vi være glade for, for om ikke vil vi risikere å reagere fysisk på det vi opplever i drømmene. Det er nettopp dette som skjer ved REM-søvn atferdsforstyrrelse. De risikerer derved å påføre både seg selv og en sin sengepartner skade som følge av disse ubevisste handlingene.

Forekomst

Det er litt usikkerhet knyttet til hvor vanlig REM-søvn atferdsforstyrrelse er, men det virker som den rammer omtrent én av 100-200. Tilstanden er vanligst hos de over 50, og i denne gruppen er kanskje så mange som 1 av 50 rammet. Hos de yngre enn 50 år ligger ofte medikamenter, skade eller annen sykdom til grunn.

De fleste med tilstanden får aldri diagnosen, søvn er noe som i liten grad blir tatt opp i detalj med legen. Det hjelper heller ikke at REM-søvn atferdsforstyrrelse er ukjent for mange, også leger.

Tilstanden diagnostiseres hyppigst hos eldre menn (9 av 10 er menn), men det innebærer ikke nødvendigvis at tilstanden er mye sjeldnere hos kvinner. Menn har ofte mer voldsomme drømmer enn kvinner, og utviser ofte mer voldsomme handlinger under søvnen. Det er derfor mer sannsynlig at menn søker helsehjelp som følge av tilstanden.

Blant barn er tilstanden uvanlig, men særlig barn og unge med narkolepsi kan samtidig ha REM-søvn atferdsforstyrrelse.

Årsaker

Naturlig søvn er inndelt i sykluser som gjentar seg under nattesøvnen. En syklus varer normalt ca. 90 minutter. Søvnsyklusen er inndelt i stadier basert på hjerneaktiviteten. Stadium 1-3 går fra lett søvn til dyp søvn. I tillegg kommer R-søvn (bedre kjent som REM-søvn, men fasene av søvnsyklusen har fått ny inndeling/navn). 

Det er i R-fasen av søvn at de fleste drømmer finner sted. R-søvn utgjør 20-25% av nattesøvnen. Vi bruker mer tid i denne fasen av søvnen jo flere søvnsykluser vi har gjennomført i løpet av natten. 

Målinger av hjerneaktivitet under R-søvn er lik den vi ser i våken tilstand, men alt av viljestyrte muskler skal være paralysert i denne fasen av søvnen. Slik er det ikke hos de med REM-søvn atferdsforstyrrelse, paralysen av deres muskler uteblir. 

Akkurat hva som er skyld i denne sykdommen er litt uklart, men strukturelle endringer i hjernen står sentralt. For de fleste som utvikler denne tilstanden virker det som det er oppbygging av slaggstoffer (alfa-synuklein) i hjernen som fører til den manglende hemmingen av musklene. Avleiringer med alfa-synuklein er også årsak til bl.a. Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legemer (Lewy-legemer er opphopninger av alfa-synuklein).

Andre ting som f.eks. psykisk sykdom, medikamenter (særlig antidepressiva), hjerneskader og andre sykdommer virker også å kunne forårsake REM-søvn atferdsforstyrrelse. Livsstilsfaktorer som røyking og høyt alkoholforbruk øker også risikoen for å utvikle REM-søvn atferdsforstyrrelse.

Omtrent halvparten av de med narkolepsi (særlig type 1 narkolepsi) har en samtidig REM-søvn atferdsforstyrrelse. De som har denne varianten viser ikke like stor utvikling av strukturelle endringer i hjernen, og er mindre utsatt for å bli mentalt redusert som følge av lidelsen.

Symptomer og tegn

Pasienter med REM-søvn atferdsforstyrrelse oppsøker ofte helsehjelp på grunn av skader påført som følge av ubevisste handlinger under søvn. Skadene rammer som regel pasienten selv (f.eks. skader oppstått når i forbindelse med at pasienten har kastet seg ut av sengen eller slått i stykker noe på nattbordet), men skader på sengepartner forekommer også.

De som lider av REM-søvn atferdsforstyrrelse har ofte svært levende drømmer, og det kan være vanskelig å skille drøm fra virkelighet. Det er ikke uvanlig at pasienten er svært forvirret når han/hun våkner, men de orienterer seg som regel raskt.

Personer med REM-søvn atferdsforstyrrelse er mer tilbøyelig til å huske sine drømmer enn andre. En tilstand som er til forveksling lik REM-søvn atferdsforstyrrelse er "periodiske bevegelser under søvn (PLMS), men ved andre søvnforstyrrelser er det uvanlig at pasienten ikke erindrer nattens hendelser/drømmer. Ved REM-søvn atferdsforstyrrelse vil pasienten ofte kunne beskrive drømmen, og hvorfor han/hun reagerte som hen gjorde. Handlingene er meningsfylte i forhold til pasientens drømmer.

Dramatiske og truende drømmer kan noen ganger utløse voldsom atferd - pasienten kan sparke, slå eller skrike mens de sover. Det er mer vanlig at drømmene forårsaker små, men meningsfulle, bevegelser. Sammenkrøkninger eller små håndbevegelser er mer typisk. Bevegelsene varer som regel i mindre enn ett minutt. De aller fleste episodene som skyldes sykdommen, opptrer i siste halvdel av natten. 

En gruppe pasienter med REM-søvn atferdsforstyrrelse ble fulgt opp, og følgende atferd ble observert:

• Slag: 87%
• Spark 82%
• Fall fra seng 72%
• Fekting med hendene 67 - 72% slo ned ting fra sitt nattbord
• Vokalisering - 96% snakket i søvne, 90% hylte og 64% stønnet

Andre symptomer som ofte knyttes til lidelsen er ustøhet, treghet i bevegelsene (parkinsonistisk gange) og taleproblemer. Disse utslagene er som regel så små at de er vanskelig å avdekke. Svekket luktesans, forstoppelse og lavt blodtrykk er andre tegn som ofte sammenfaller med REM-søvn atferdsforstyrrelse. 

Diagnostikk

Polysomnografi

REM-søvn atferdsforstyrrelse utvikler seg i de fleste tilfeller sakte. Det går som regel mange år fra de første symptomene presenterer seg til diagnosen settes. Det er fortsatt forholdsvis begrenset kunnskap om lidelsen, også blant leger.

En typisk sykehistorie for pasienter over 50 år er en sterk indikator for tilstanden. Det er vanlig at man først blir oppmerksom på denne lidelsen når pasienten oppsøker hjelp som følge av skader forårsaket av ubevisste handlinger under søvn. En grundig undersøkelse og blodprøver kan være nødvendig for å utelukke andre årsaker til symptomene dine, f.eks. epilepsi.

Ofte er det sengepartner som kan fortelle om bevegelsene, og i vel halvparten av tilfellene er ikke pasienten oppmerksom på disse selv.

Kvaliteten på søvnen bør vurderes, og om du fører søvndagbok  og gir anmerkninger om søvnatferd er dette viktig informasjon. 

For å kunne stille diagnosen med sikkerhet er det nødvendig å få gjennomført en såkalt polysomnografi. Dette er en smerteløs undersøkelse utført i et søvnlaboratorium - ofte samtidig med video/overvåkning av søvn. Undersøkelsen registrerer hjernebølgene under søvnen, og krever tilkobling av mange sensorer. Det er ikke alltid at en sikker diagnose er nødvendig. De viktigste tiltakene ved REM-søvn atferdsforstyrrelse er gunstige for alle. 

Behandling

Behandlingen har flere hensikter.

1. Tiltak for å unngå skade som følge av de nattlige bevegelsene
2. Tiltak som kan bremse utviklingen av komplikasjoner
3. Bedre søvn og livskvalitet

Punkt to og tre inngår i hverandre. Enkelte former for medikamentell behandling kan utløse og/eller forverre tilstanden, og bør avsluttes om mulig.

Konsekvenser og forløp av sykdommen

REM-søvn atferdsforstyrrelse oppstår trolig på grunn av opphopning av proteinet alfa-synuklein i hjernen. Dette er skadelig, og når disse avleiringene blir store nok forårsaker de sykdommer som Parkinsons sykdom og demens. Det kan ta alt fra måneder til tiår fra symptomene på REM-søvn atferdsforstyrrelse gir seg til kjenne, og til avleiringene blir så store at de forårsaker de tyngre tilstandene. REM-søvn atferdsforstyrrelse kan derfor også fungere som et tidlig varsel, og et signal om at man bør intensivere innsatsen mot en slik utvikling.

Lindring av symptomer vil kunne gi bedre nattesøvn, og det kan bremse utviklingen av kognitiv svikt. Kombinerer man dette med andre tiltak som også bremser aldersforringingen blir effekten enda bedre.

Å være fysisk aktiv er kanskje det aller viktigste, og det bør helst være aktivitet som øker pulsen. Mental gymnastikk (kryssord og andre konsentrasjonsoppgaver) virker også å kunne bremse demensutvikling. 

Det er vanlig at de med REM-søvn atferdsforstyrrelse før eller siden får redusert sine høyere funksjoner (redusert persongjenkjennelse, redusert evne til å forstå mimikk, dårligere korttidshukommelse osv.). Med de rette grepene økes sannsynligheten for at det blir siden, og ikke før.